LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
evaluering
Store nasjonale forskjeller i den juridiske forskningen
Jussforskningen er lite synlig internasjonalt, men har stor samfunnsmessig verdi i Norge, heter det i en fersk evaluering. Det etterlyses mer publisering på engelsk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er svært stor variasjon i kvaliteten på den juridiske forskningen i Norge, ifølge en evaluering fra Forskningsrådet. Forskningen er lite synlig internasjonalt, men har stor samfunnsmessig verdi i Norge og støtter godt opp om undervisningen, ifølge evalueringen.
Komiteen som har gjort evalueringen anbefaler å samle den juridiske forskningen i Norge i større enheter i forskningsgrupper eller sentre, å engasjere seg mer i nasjonale og internasjonale juridiske forskningsmiljøer og samarbeide mer med andre fagdisipliner.
Etterlyser internasjonal publisering
Komiteen mener også at norsk rettsvitenskapelig forskning burde være mer synlig internasjonalt.
I dag publiseres det hovedsaklig på norsk, og kun omtrent 30 prosent av publikasjonene anses som internasjonale.
— Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger, står det i rapporten.
Store forskjeller
Komiteen, som har vært ledet av professor Henrik Palmer Olsen ved Københavns universitet, understreker hvor store forskjeller det er på de rettsvitenskapelige miljøene.
Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo er det største og eldste juridiske fakultetet i Norge, i kontrast til Institutt for økonomi, markedsføring og juss ved unge Universitetet i Sørøst-Norge, der man tilbyr en bachelor i juss og en annen i forretningsjuss og økonomi.
I dag er det kun Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet som tilbyr full jussutdanning med en master i rettsvitenskap, men både Universitetet i Agder, BI og Universitetet i Stavanger har søkt Nokut om å få akkreditert en master etter at gradsforskriften ble opphevet tidligere i år.
Inntil dette skjedde hadde universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø monopol på å tilby full jussutdanning.
Ulik, men tilstrekkelig finansiering
Evalueringsapporten ble lagt fram av komitéleder Henrik Palmer Olsen i forrige uke.
— Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Palmer Olsen.
Komiteen påpeker likevel at finansieringen av forskningen er svært ulik blant de seks deltakende universitetene og høgskolene.
— Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning, heter det i rapporten.
UiO: Svært ulike miljøer
Dekan Ragnhild Hennum i Oslo stilte spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å evaluere så ulike miljøer som det her er snakk om.
På webinaret spurte Hennum også om det er hensiktsmessig å blinke ut prioriterte forskningsområder, slik komiteen anbefaler.
— Vi er gode fordi vi lar bredden utspille seg, sa hun.
I evalueringen får Universitetet i Oslo svært gode tilbakemeldinger.
Fakultetet har en solid forskningsprofil, og er det rettsvitenskapelige miljøet i Norge med størst internasjonal innflytelse og størst internasjonalt publiseringsvolum. Samtidig innfrir fakultetet i utdanningen av Norges framtidige jurister og bruker svært innovative undervisningsmetoder, heter det.
— Jeg er mer forbeholden til å spisse forskningen veldig. Jeg savner gode eksempler på at ledelsesstyrt forskning har gitt de store gjennombruddene, sa Hennum.
Komiteen tar til orde for å samle forskningen til større enheter.
— Det kan være hensiktsmessig i en del tilfeller, men la fremdeles de individuelle initiativene lede, påpekte Hennum.
UiB: Sårbar finansiering
Dekan Karl Harald Søvig ved Det juridiske fakultet i Bergen kommenterte også evalueringen på webinaret torsdag.
— Konklusjonen for vår del er at forskningen er god, men vi er i en sårbar økonomisk situasjon, sa han.
Søvig påpekte at under halvparten av finansieringen ved hans fakultet er basisfinansiering, mens resten er resultatbasert. Av de 90 millionene som er resultatbasert kommer kun tre millioner fra forskning, mens resten er utdanningsbasert, påpekte han.
Komiteleder Henrik Palmer Olsen sa at komiteen ikke har kunnet gå nærmere inn i finansieringen av jussutdanningene og heller ikke kunnet sammenligne hvor mye forskning hver av institusjonene får ut av pengene som bevilges.
Etterlyser bærekraftig drift
Dekan Lena Bendiksen ved Det juridiske fakultet ved UiT påpekte også at finansieringen av juridisk forskning er for svak.
— Finansieringen av juridisk forskning er altfor dårlig. Vi er for få ansatte og har for store krav om å bidra både i forskning og undervisning. Vi må kunne ha en bærekraftig drift, sa hun.
Ellers er hun glad for at komiteen anerkjenner arbeidet de har gjort siden forrige evaluering, som var i 2009.
– Vi er glade for at innsatsen mot eksternfinansiering, internasjonal publisering og tverrfaglighet fremheves. Vi er også glade for at komiteen fremhever Norsk senter for havrett som et miljø som driver «research quality to the highest possible level». Vi får i tillegg nyttige kommentarer og anbefalinger som styrker vår tro på vårt arbeid med forskergruppene, i tillegg til at vi oppfordres til å bli mer synlige nasjonalt og internasjonalt, sier Bendiksen.
De tre små er glade for innspill
Ved de tre juridiske miljøene som er små i denne sammenhengen settes det pris på innspillene fra evalueringskomiteen.
Instituttleder Bjørn Ove Grønseth ved Institutt for økonomi, markedsføring og jus ved Universitetet i Sørøst-Norge sier at evalueringen er et nyttig verktøy for dem.
Han påpeker overfor Khrono at USN er et ungt universitet med lang historie av fusjoner mellom høgskoler.
— Mange av de samme folkene har vært med oss hele veien, og det tar tid å vri fokus over fra undervisning til mer forskning. Vi jobber med dette, men det krever både motivasjon, kulturendring og ledelse. Det er heller ikke så lett å få rekruttert folk med doktorgrad på dette feltet, sier han.
Han sier videre at USN tar til seg mange av anbefalingene fra komiteen, blant annet å organisere forskningen i større enheter og være mer tilstede på nasjonale og internasjonale arenaer.
— Når det gjelder anbefalingen om å samarbeide mer på tvers, har vi gode forutsetninger hos oss, siden vi er et institutt med både økonomi, it og markedsføring, i tillegg til jus, sier han.
Ambisjonen er at USN, i likhet med universitetene i Agder og Stavanger, samt BI, etter hvert skal søke om å få tilby en master.
— Det er ikke unaturlig at vi også vil søke om å få tilby en master, men det er ikke noe vi har klart nå, sier han.
I oppbygningsfase
Førsteamanuensis og tidligere instituttleder ved UiA, Ingvill H. Göller, mener også at evalueringen var svært nyttig for dem, spesielt i arbeidet med søknaden som de sendte til Nokut i høst om å få akkreditert en master i rettsvitenskap.
— Vi er i en oppbygningsfase og har fått mange nyttige innspill, men jeg skulle gjerne sett at komiteen sa noe mer om hvilke deler av den juridiske forskningen i Norge som er tynn og hvor man kunne utnyttet de nye institusjonene for å fylle hull, sa hun på webinaret.
Morten Kinander på BI sa at de er i ferd med å få en mer forskningsbasert stab. I alt er staben på 30, der halvparten er det han kalte akademiske jurister.
— Vi har historisk sett hatt fokus på undervisning, og det har vært en tradisjon for å levere mer undervisning enn man har plikt til, noe som går utover forskningen, sa han.
— Foreløpig har vi ingen master, og det setter begrensninger for hvilken forskning man leverer, sa han videre.
Kinander sa at de tar til seg komiteens anbefaling om mer tverrfaglig forskning.
— Vi kan utnytte vår tverrfaglige plassering bedre, men det kan være vanskelig på grunn av divergerende fagtradisjoner, påpekte han.
Trenger gode jussmiljøer
Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit sier at evalueringene er viktige både for fagutviklingen ved universiteter og høgskoler og for utviklingen av forskningssystemet.
— Både institusjonene, regjeringen og vi i Forskningsrådet er avhengig av oppdatert og solid kunnskap for å kunne videreutvikle norsk forskning sammen. At vi har gode rettsvitenskapelige miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt, sier hun.
Seks miljøer er evaluert
Alle miljøer som har tilbud om jusstudier i Norge var invitert til å delta i evalueringen, seks svarte ja.
Evalueringskomiteen har levert til én overordnet nasjonal rapport og institusjonsrapporter for hver av de seks institusjonene som har deltatt i evalueringen
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Hver enkelt institusjon vil ha ansvar for å følge opp anbefalingene som gjelder egen institusjon. Forskningsrådet vil benytte evalueringens vurderinger og anbefalinger i utviklingen av finansieringsvirkemidlene og i rådgiving overfor departementene.
Basert på evalueringens anbefalinger vil Forskningsrådet også drøfte med institusjonene om det er behov for tiltak på nasjonalt nivå.
