Etter tjue år med omstridt lov i Danmark: Vil at rektor skal velges av ansatte 

Brussel (Khrono): Hadde tillitsvalgte ved danske universiteter fått viljen sin, ville det vært duket for store endringer av lovverket for universitetene, om vi skal tro en fersk meningsmåling fra DM Universitet.

I målingen, som er omtalt av danske Forskerforum, svarer et flertall på 53 prosent av de spurte at de rektor bør velges av ansatte. 45 prosent vil ha valgte instituttledere, mens 33 prosent vil at de skal velges av instituttets kollegiale råd. 

En stor andel vil også at ansatte skal kunne avsette rektor, dekaner og instituttledere. En tredel vil at det skal kunne skje med kvalifisert flertall, mens nær en tredel vil at det skal kreves to tredels flertall for å avsette en leder.

DM Universitet organiserer vitenskapelig ansatte ved universiteter og andre forskningsinstitusjoner i Danmark.

les også

Danske tilstander: Halv­parten av forskerne frykter eller er utsatt for represalier

Omstridt universitetslov

Det er ikke tilfeldig at målingen kommer nå.

For 20 år siden fikk danskene ny universitetslov. Med den skulle universitetene gjøres mer lønnsom og åpne seg mot samfunnet. De skulle drives mer som bedrifter, de ble selveiende institusjoner, ledet av styrer der flertallet av medlemmene er eksterne. Styrene ansetter rektor.

Universitetsloven fra 2003 har vært omstridt. 

I fjor var kritikken av loven sentral i et opprop fra 1500 danske forskere, et såkalt frihetsbrev til landets politikere, der de blant annet advarte mot toppstyring av universitetene. Forskerne mente det var «behov for evaluering og revisjon av universitetsloven».

I brevet heter det at danskene med loven fra 2003 gikk fra «en svært desentralisert styring med stor medarbeiderinnflytelse» til en ledelsesmodell «med nærmest ingen mulighet for kontroll eller balansering av ledelsen».

— Man innførte en styreform som skulle etterligne den som finnes i private virksomheter, aksjeselskaper, med et styre på toppen som ansetter rektor. Det gir mulighet for en stor grad av toppstyring og svak innflytelse for både forskere og studenter. Det er en usedvanlig ordning i et internasjonalt perspektiv, med så lite kollegialt selvstyre og demokrati på universitetene, har Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet, tidligere sagt til Khrono om loven.

Ifølge den ferske målingen sier 73 prosent at de vil at flertallet i styrene skal velges blant ledelse og ansatte ved universitetene.

les også

Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»

«Har oppstått markante utfordringer»

I etterkant av «frihetsbrevet» ble det satt i gang en evaluering av universitetsloven i regi av Danmarks Forsknings- og Innovationspolitiske Råd (DFiR).

Evalueringsrapporten kom tidligere i år. Der konkluderes det med at loven «har vært en suksess med tanke på styrke universitetenes relasjoner til omverdenen», men at det «i samme periode har oppstått markante utfordringer med tanke på den interne styringen og ledelsen på universitetene». 

Rapporten slår fast at «det gjelder universitetenes demokratiske kultur» og mener en del av løsningen er å styrke blant annet medbestemmelse på universitetene.

I forbindelse med den ferske meningsmålingen peker Brian Arly Jacobsen, talsperson for DM Universitet, på rapporten fra DFiR, som også omfattet en spørreundersøkelse. Ifølge Forskerforum var han ikke fornøyd med enkelte av spørsmålene og konklusjonene i undersøkelsen. Blant annet ble folk bare spurt om de følte seg involvert i ulike beslutninger, ikke om de ønsket valgt leder.

les også

Marxistisk misjonsskole? Næringslivets kjæledegge? Eller bare et ordinært provinsuniversitet?

Toppstyrt

Overfor avisa peker Jacobsen på to grunner til at han mener spørsmål om medbestemmelse er blitt viktigere for de ansatte. Det ene er en lang rekke politiske reformer i universitetssektoren som han mener har kommet «svært top-down» uten særlig dialog med forskere og undervisere. I målingen sier et stort flertall at de ønsker mindre innblanding fra staten i interne forhold ved universitetene.

Det andre han peker på, er det avisa beskriver som et toppstyrt pyramidesystem der rektor ansetter dekanene, som ansetter instituttlederne.

— Vi har eksempler på kolleger som har klaget til rektor om en dekan, eller til dekanen om en instituttleder, men meg bekjent har det aldri kommet noe særlig ut av det, med mindre det handler ulovlige disposisjoner, sier han til avisa.

Jacobsen mener det mangler «checks and balances» og viser til at mange universiteter i andre land har valgt rektor. 

les også

— Det er jo noen som føler seg krenket av at noen føler seg krenket