Danske tilstander: Halv­parten av forskerne frykter eller er utsatt for represalier

Brussel (Khrono): Universitetene har åpnet seg mot resten av samfunnet. Båndene til omverdenen er styrket. Det er etablert en «bredt fundert kultur for kunnskapsutveksling og samarbeid med eksterne aktører».

Slik sett har en lov som for 20 år siden kastet om på dansk universitetshverdag, vært en suksess, ifølge en fersk rapport.

Men på danske campuser har medaljen en bakside. Suksessen har kostet. Forskningsfriheten står under press. Universitetenes «demokratiske kultur» er utfordret. Halvparten av forskerne ved danske universiteter forteller at de frykter, er blitt truet med eller er utsatt for represalier.

Samtidig har universitetene stått overfor gjentatte politiske reformer, om blant annet halvering av mastergrader og utflytting av studieplasser. De siste 20 årene har sektoren fått 12 reformer i fanget.

«Fra forskning til faktura»

Alt dette kommer fram i en rapport fra Danmarks Forsknings- og Innovationspolitiske råd (DFiR).

Bakteppet er en universitetslov som ble vedtatt i 2003. Rapporten gjør opp status for de første 20 årene med en lov som skulle gjøre universitetene mer lønnsomme, samtidig som de altså åpnet seg mot samfunnet. Universitetene skulle drives mer som bedrifter, de gikk over til å være selveiende institusjoner, ledet av styrer som skulle ansette rektor.

les også

Sier opp og tar et kraftig oppgjør: «En giftig fryktkultur gjennomsyrer universitetene»

Veien skulle bli kortere «fra forskning til faktura», som det het fra daværende forskningsminister Helge Sander.

Professor Frede Blaabjerg fra Aalborg Universitet, som leder DFiR, sier til avisa Information at en har lyktes med å få universitetene til å vende seg ut mot samfunnet.

— Men det ser ut til at man har glemt forskerne og vilkårene deres. Forskningsfriheten, de frie rammene og universitets indre liv har betalt prisen for den ytre suksessen, sier han til avisa.

«Top down»

Universitetsloven har vært omstridt fra starten.

— Hvis ikke politikerne gjør noe med den «ekstreme toppstyringen» på universitetene, vil dansk forskning lide så alvorlig skade at de vil ta årtier å rette opp, advarte Ole Wæver, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet, i et intervju med uniavisen.dk høsten 2021.

les også

Står under press for å droppe planer om halvert masterutdanning

Wæver serverte kraftsalven som leder for forskningspolitisk utvalg i Videnskabernes Selskab, som kom med en hvitbok om ledelse og styring ved universitetene. Der anbefalte de blant annet at universitetsloven skulle evalueres. Professoren presenterte anbefalingen sammen med en flengende kritikk.

Han mente Danmark gikk langt ved å legge om til et system som var «top down», at de internasjonalt gikk fra å være i den ene enden av spekteret til den andre når det gjaldt innflytelse for ansatte og forskningsfrihet.

— De fleste kunnskapstunge virksomheter vet godt at de rette beslutningene ikke kan treffes uten medarbeidere. Jeg vet ikke nok om fiskefabrikker, så det er kanskje steder som kan ledes veldig top down, men systemet virker malplassert på et universitet, sa han.

En lignende kritikk var også sentral i kampanjen #sætforskningenfri, der over 2000 danske forskere skrev under på et åpent brev til danske politikere, der de advarte mot toppstyrte universiteter og press på forskningsfriheten. I brevet het det at en med loven gikk fra «en svært desentralisert styring med stor medarbeiderinnflytelse» til en ledelsesmodell «med nærmest ingen mulighet for kontroll eller balansering av ledelsen».

— Man innførte en styreform som skulle etterligne den som finnes i private virksomheter, aksjeselskaper, med et styre på toppen som ansetter rektor. Det gir mulighet for en stor grad av toppstyring og svak innflytelse for både forskere og studenter. Det er en usedvanlig ordning i et internasjonalt perspektiv, med så lite kollegialt selvstyre og demokrati på universitetene, sa en av initiativtakerne, Heine Andersen, til Khrono den gang.

Frykter represalier

Den ferske rapporten fra DFiR bygger blant annet på en spørreundersøkelse blant adjunkter, lektorer, professorer og instituttledere på universitetene. Halvparten sier at de frykter, er blitt truet med eller utsatt for represalier for å ha uttalt seg om beslutninger fra ledelsen.

Noen represalier har ledelsen direkte innflytelse på, slår rapporten fast og peker på oppsigelse, avslag på forfremmelse, økte administrative oppgaver og utdanningsoppgaver, samt redusert adgang til forskningsinfrastruktur- og fasiliteter.

les også

Akademiker­opprop mot oppsigelser: — Forsterker et fryktregime

Rapporten slår fast at 24 prosent av danske forskere jobber med eller overveie å jobbe med kontroversielle emner. Av disse sier hele 71 prosent av de frykter, er blitt truet med eller utsatt for represalier. Blant alle forskerne i undersøkelsen sier tre prosent at de har unnlatt å forske i kontroversielle emner i frykt for represalier. 18 prosent mener at instituttledelsen ikke støtter utvetydig opp om forskningsfaglig kontroversielle emner, 12 prosent mener de ikke støtter utvetydig opp om politisk kontroversielle emner.

Noen andre tall fra undersøkelsen:

• 18 prosent mener at forskningsfriheten er under press på sin institusjon.
• 30 prosent har brukt mindre enn 20 prosent av arbeidstiden på forskning.
• Mellom fem og sju prosent av forskerne har i løpet av de siste to årene blitt presset til å utsette offentliggjøring, utelate eller endre deler av resultatene eller droppe å publisere resultater.

Reformtretthet på universitetene

Rapporten konkluderer også med at universitetenes autonomi og økonomi er utfordret. Det ramses opp hele tolv reformer siden universitetsloven ble vedtatt, hvorav en av dem fortsatt ikke er gjennomført.

De omfattende reformene har vært ressurskrevende for universitetene, slår de fast i en rapport som viser at 59 prosent av instituttlederne mener at statens styring er skadelig eller svært skadelig.

les også

Ble anklaget for aktivisme og kalt «notorisk enøyd»: — Har kostet meg nattesøvnen

— Vi har noen politikere som er svært interesserte i å regulere sektoren, uten alltid å involvere universitetene, dette har skapt stor reformtretthet på universitetene, sier direktør Jesper Langergaard i Danske Universiteter til Science Report og viser til at det nå ser ut til å komme nok en reform som vil bli omfattende og tappe sektoren for ressurser.

Til tross for at forskningsfriheten er under press og autonomi og økonomi utfordres, mener ikke de som har skrevet rapporten at universitetsloven bør skrotes. De kommer derimot med tre anbefalinger for å styrke den demokratiske kulturen, autonomien og forskningsfriheten.

De får støtte fra Langergaard i Danske Universiteter.

— Vi mener ikke at universitetsloven skal endres. Det som må bedres, kan en gjøre innenfor loven, sier han til Science Report. Han sier de mener styringsstrukturen fungerer godt, men at det er ting som kan bedres, for eksempel ved involvering av medarbeidere.

DFiR-leder Frede Blaabjerg sier til Information at han tror endring er mulig uten en ny universitetslov. Han sier de i arbeidet har sett eksempler på at det lykkes, men at det er avgjørende at det skjer noe.

les også

Forskningstyveri granskes etter kampanje fra forskere

— Rent bullshit

Alle er ikke like imponert over anbefalingene.

— Det er forstemmende at DFiR, etter å ha avdekt alvorlige problemer, som har vært kjent lenge, stadig kan bringe til torgs så tannløse anbefalinger, rent ut sagt bullshit. At det skal overlates til en enerådig mektig ledelse å bestemme om den vil dele makten med ansatte.

Det skriver Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet og forfatter av boka Forskningsfrihet, i en gjennomgang av rapporten, en «anmeldelse», som Khrono får tilsendt.

Ifølge Andersen er det en milepæl at en på side etter side støter på ord som «demokratisk kultur», «forskningsfrihet» og «autonomi». Det er noe nytt, skriver han og viser til at han i sine egne studier av forskningsfrihet har gravd seg gjennom rapporter fra DFiR uten å støte på ord som «forskningsfrihet» en eneste gang.

— En kan håpe at rapporten kan bidra til en endret dagsorden for debatten, skriver Andersen. Men han tror ikke rapporten i seg selv kommer til å endre noe.

— Diagnosen er kritisk overfor forholdene. Men se på anbefalingene. Rent bullshit, skriver han i en kommentar til Khrono.

Andersen går gjennom alle de ulike anbefalingene, blant annet for å styrke forskningsfriheten. Det heter at det skal sikres ved at «universitetsledelsene tydelig støtter opp om medarbeidere som kommer under urettmessig press som følge av forskningen eller forskningsformidlingen», at forskerne får bedre økonomiske rammer og bedre tid til forskning, samt at styrene «overvåker, evaluerer og sikrer forskningsfriheten».

les også

Danske forskere ser til Norge: Vil granske press på forsknings­friheten

— Disse anbefalingene er fagre formaninger rettet til ledelsen. Problemet er at de er tomme ord så lenge de ikke er basert på en analyse av hvorfor det ikke allerede skjer og hva som skal til for å få det til. Hva har hindret ledelsen i å støtte ansatte under ulovlig press? Og hva skal til for at de begynner å gjøre det? Og hva skjer hvis de ikke gjør det likevel? Hvorfor har ikke ledelsen gitt «forskerne bedre økonomiske rammer», hvis de har hatt muligheten, slik DFiR ser ut til å mene? Hva skal få dem til å gjøre det? Hvor har pengene vært gjemt? Hva i all verden tenker DFiR når de skriver noe slikt, spør han og viser til at det allerede er pålagt i universitetsloven å sikre forskningsfriheten.

— Problemet er at det ikke støttes av en demokratisk ledelsesstruktur, slår han fast.

Når det gjelder vurdering av ledelsesstrukturen, mener han DFiR er inhabil. I gjennomgangen skriver han at flere av medlemmene «i kraft av ledelsesposter har interessekonflikter med tanke på rapportens emner».