Et nasjonalt løft for samisk kunnskap og forskning krever prioriteringer lokalt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når vi ved barnehage- og lærerutdanningene ved USN markerer samisk nasjonaldag i morgen, 6.februar, setter vi fokus på hva sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan og bør bety for våre utdanninger og forskning. Rapporten foreslår et kunnskapsløft om fornorsking, og om samiske (og kvensk/norskfinske og skogfinske) forhold. 

Som flere har påpekt, legger dette et stort ansvar på universiteter og høyskoler. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene har spilt en aktiv rolle i overkjøringen av samiske rettigheter og tap av språk, kultur og land. Et av tiltakene som foreslås i kommisjonsrapporten, er etablering av et nasjonalt kompetansesenter. I et nasjonalt og tverrfaglig samarbeid spiller også profesjonsutdanningene en sentral rolle.

Debatt ● Torjer A. Olsen

Mot en nasjonal forpliktelse. UH-sektorens ansvar for sannhet og forsoning

Som førsteamanuensis som driver med forskning og undervisning om samisk kultur og historie i barnehage- og lærerutdanninger, ønsker jeg mer organisert nasjonalt samarbeid varmt velkommen. Kunnskapen vi har om ivaretakelsen av samiske perspektiv i utdanningsfeltet, tilsier at dette ofte kan bære preg av «enkeltpersonforetak» eller være ildsjeldrevet. 

Dette innebærer at en tidvis kan føle seg ensom i dette arbeidet. På den andre siden kan det også medføre et press om å reise på turné i egen og andre institusjoner for å dekke «det samiske». 

Et nasjonalt samarbeid vil bidra til å skape nettverk for utveksling, nettverksbygging og kompetanseheving som kan styrke både undervisning og forskning. I min forskning har jeg snakket med mange lærere som etterlyser veiledning og verktøy til å velge og navigere i kilder om samisk historie og samfunnsliv, og hvordan de bør gå fram for å øke egen kompetanse. 

Debatt ● Lill Tove Fredriksen

Frostblomster i akademia: Om forskningens dobbeltrolle i forhold til det samiske

Mange av oss ønsker oss mer samarbeid om utviklingsarbeid og forskning på hvordan lærerutdanningene best jobber med samiske perspektiv. I slike oppgaver vil et nasjonalt samarbeid være en stor ressurs.

Samtidig er det viktig at arbeidet med samiske forhold ikke blir et slags konsulentarbeid, som er avhengig av krefter utenfra. Samisk kultur, historie og kunnskap bør ikke behandles som noe som er på siden av, men heller en selvsagt del av, utdanningene og fagfeltene. 

Forskere som Rauna Kuokkanen og Eva Maria Fjellheim har vist at samiske perspektiv ikke bare har blitt oversett i akademia – de har blitt strategisk skrevet ut. Det krever også et dypere, fagkritisk arbeid, som må gå utover det å gjennomføre et årlig prosjekt, legge til en tematisk forelesning i enkeltemner, eller ha enkeltstående eksempler på representasjon av samiske forskere i pensumlistene.

Ved barnehage- og lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi gjennom flere år drevet utviklingsarbeid omkring samisk kultur og historie, delvis finansiert av Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Vi har jobbet på mange nivåer, med egen kompetanseheving i kollegiet, kartlegging av emne- og undervisningsplaner, utviklingsarbeid i undervisning med studenter, og utvikling av forskningsprosjekter. 

Hos oss har utviklingsarbeidet hatt en slags snøballeffekt; stadig flere får øye på og viser interesse for betydningen av samiske perspektiver i egen forskning og undervisning.

Og når vi nå for tredje gang i dette arbeidet inviterer til markering av samisk nasjonaldag, er det første gang vi har et program der alle bidragsytere, med eller uten egen samisk bakgrunn, er ansatte, utdannede eller studenter fra USN. Det er fortsatt mye som skjer på dugnad, men ildsjelene har blitt flere. Det setter større institusjonelle avtrykk over tid.

samefolkets dag

Meiner universitet og høgskular må ta eit tydelegare ansvar for kunnskap om urfolk

Vår geografiske kontekst har sine særegne muligheter og utfordringer. Vi er få som har sin spisskompetanse omkring samiske forhold, og få samiske studenter og ansatte. For en del er samisk kultur og historie litt ukjent, eller noe som kanskje ikke umiddelbart kjennes relevant. Mange barnehage- og grunnskolelærere i vårt område opplever også dilemmaer knyttet til at de ikke selv har samisk tilhørighet. 

Hvordan skal en formidle en kultur en ikke egentlig kjenner? Hva om jeg trår feil? Barnehagelærerstudentene våre forteller at de opplever det som viktig å få møte samiske fagpersoner på ulike felt i undervisning og veiledning. I kombinasjon med utforskende og skapende læringsprosesser og arbeid med selvrefleksjon omkring egen kunnskap og perspektiver, opplever mange at de kan være ressurspersoner, som står trygt i egen profesjonalitet også når det gjelder forpliktelsene de har til å ivareta samiske kunnskaper, kultur og rettigheter. Vi erfarer også at det at mange av våre studenter har andre minoritetsbakgrunner, er en ressurs i arbeidet med samiske perspektiver.

samisk

Nord universitet og UiT tar historisk masterprogram-grep

Det samiske må sette seg i veggene ved landets utdanningsinstitusjoner, sa politisk rådgiver i Sametinget, Anne Henriette Nilut, da vi møttes til en panelsamtale om lærerutdanningene. Og for å bygge videre på dette bildet, så har ulike universiteter ulike vegger, står på ulik grunn med ulike historier, og rommer ulike folk. 

Arbeidet med forsoning i akademia og utdanningsfeltet er et nasjonalt anliggende (om ikke også for hele Norden og Sápmi), men er helt avhengig av konkrete og tydelige prioriteringer og tilpasninger lokalt og ved den enkelte institusjon og det enkelte fagfelt. 

Jeg oppfordrer alle kollegaer til å stille seg spørsmålet om hva sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan og bør bety for deres undervisning og forskning.

Debatt ● Eli Skogerbø og Kristin Bergtora Sandvik

Rektorvalget ved UiO: Samiske perspektiver i universitetets virksomhet