Debatt ● Anne Borg

Et løft for NTNU og Norge

Et flertall i NTNUs styre har vedtatt at NTNU skal gå videre med campussamlingsprosjektet i Trondheim. Samlingen blir et stort løft for NTNU, og for hele Norge, skriver Anne Borg i denne ytringen.

Anne Borg, rektor ved NTNU. Foto: Leikny Havik Skjærseth
Anne Borg
Rektor ved NTNU Anne Borg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vedtaket i NTNU-styret er historisk, og handler først og fremst om hva NTNU skal være for studenter og ansatte 25 og 50 år fram i tid.

For meg er campussamlingsprosjektet et faglig begrunnet prosjekt, basert på den rollen NTNU skal ha som utdannings- og forskningsinstitusjon i mange år fremover. En samlet campus vil gi NTNU mulighet til å tilby bedre og mer tverrfaglige utdanninger i tråd med det samfunnet etterspør. Studentene vil få betydelig bedre forhold, med moderne læringsarealer og bedre plass.

NTNU er et universitet med en teknologisk og naturvitenskapelig hovedprofil, men er samtidig et breddeuniversitet. Her finner vi tunge fagmiljøer innen medisin, helse- og sykepleie, arkitektur, humaniora og samfunnsvitenskap, økonomi, utøvende kunst, lærerutdanning og pedagogikk.

Denne kombinasjonen av teknologi og breddefag er unik for NTNU – og den er vår store styrke.

De store oppgavene må vi nemlig løse på tvers av fag, det er her NTNUs store potensial ligger. Vi trenger en moderne campus som legger til rette for samspill, som fremmer utdanning gjennom studentaktive læringsformer, og gir mulighet til å velge fag og samarbeide på tvers av utdanningene.

Dette har hele tiden vært en av hovedårsakene til at NTNU har ønsket å samle fagmiljøene i Trondheim i og rundt Gløshaugen, fagmiljøer og studenter som i dag er spredt på flere steder i byen.

Prosjektet har pågått lenge, og forutsetninger og rammer har endret seg underveis. Etter det omfattende kuttet i 2022 måtte vi på kort tid finne svar på mange spørsmål og problemstillinger. Det skapte til dels stor usikkerhet og frustrasjon. Nå vet vi at vi ikke får gjennomført alle delene av det opprinnelige prosjektet. Men – vi kommer i gang, og vi jobber videre for å få gjennomført resten på et senere tidspunkt gjennom vår Masterplan for eiendomsutvikling.

Jeg forstår at en del ansatte er skuffet og bekymret for hva samlingen innebærer. Nå skal vi jobbe hardt for å finne bedre løsninger, spesielt for miljø og bærekraft i prosjektet. NTNU skal ikke senke miljøambisjonene. Vi må utnytte det handlingsrommet prosjektet har, og samtidig utfordre politikerne til å gi oss mer handlingsrom, i tråd med Stortingets ambisiøse anmodningsvedtak i 2016. Det ble også understreket i styrets vedtak denne uka.

Selv om det kom sent, så er jeg glad for at vi i forrige uke fikk til en avtale med fagforeningene om kontorarbeidsplasser. Målet er å tilby fast vitenskapelig ansatte enekontor i forbindelse med fremtidige ombygginger og nye byggeprosjekt, herunder campussamlingsprosjektet. Nå ser vi på hvordan vi må utforme bygningene for å tilrettelegge for dette. Det er viktig for meg at de ansatte er trygge på at spørsmål knyttet til arbeidsplass blir godt ivaretatt.

Nå går prosjektet til ekstern kvalitetssikring med rapportering til Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet i mai/juni. Deretter kan Regjeringen foreslå investeringsbevilgning over statsbudsjettet for 2024.

Jeg vil takke både studenter og ansatte for engasjementet i campussaken. Dere har gjort prosjektet bedre, og vi trenger at dere fortsetter å bidra inn i neste fase. Med campussamlingsprosjektet er vi i gang med å fullføre ambisjonene fra den gang NTNU ble opprettet, for snart 30 år siden. Gitt bevilgning over kommende statsbudsjetter, får vi rundt 6 milliarder kroner å bygge for – og jeg kan love at NTNU og Norge skal få mye for de pengene.

kutt campussamling anne borg meninger ntnu debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS