Klart flertall i NTNUs styre for videre samling av campusene

Da NTNUs styremedlemmer møttes i Trondheim mandag, var det knyttet stor spenning til følgende punkt i forslaget til vedtak:

«Styret slutter seg til at arbeidet med å samle campus i Trondheim fortsetter»

Et flertall på åtte representanter stemte for og det redefinerte campusprosjektet skal nå gå videre til kvalitetssikring KS2 og følger planlagt løp forut for Stortingets beslutning om investering i 2024.

De tre som stemte mot campusprosjektet er: Ansattrepresentantene Bjørn Skallerud og Anne Elster, og representant for de midlertidig ansatte Unni Soltun Andreassen.

Advarte mot stans

— Dette er en veldig viktig beslutning, som vil forme NTNUs bidrag til samfunnsutviklinga i mange tiår framover. Sier styret nei, er det stor sannsynlighet for at campusprosjektet stanses og at NTNU må bære kostnadene for det i mange tiår, advarte styreleder Remi Eriksen innledningsvis.

Han varslet at blir ikke vedtaket enstemmig, er det alminnelig flertall som gjelder. Det vil si at stemmer flere enn 50 prosent ja til prosjektet, blir det vedtatt.

På forhånd har Forskerforbundet anbefalt at NTNU ikke går videre med campusprosjektet. Flere ansatte har tatt til orde for å satse videre på campusen på Dragvoll i stedet for å flytte derfra. Styremedlem Anne Elster sa til Khrono før styremøtet at hun ikke kan gå inn for campussamling slik prosjektet nå foreligger. Hun er vara for Aksel Tjora, som har skiftet mening og vil at prosjektet droppes. Styremedlem Bjørn Skallerud karakteriserte det problematisk at det er så mye som skal avklares fram i tid.

NTNU

Går for langsommere ferd mot full campussamling

Usikkerhet

Det er særlig tre usikkerhetsmomenter kritikerne av campussamling har vært opptatt av:

— Færre enekontor:

Her har ledelsen og fagforeningene blitt enige om at antall enekontor skal være minst 40 prosent av det samlede antallet ansatte, som en sentral målsetting. Det blir færre enn hva de har i dag på Dragvoll.

— Undervisningsareal

Usikkerhet om det blir nok auditorier i de nye byggene

— Bærekraft

Store miljøambisjoner måtte skrinlegges da finansieringa av prosjektet ble halvert.

— Blir dyrt for NTNU

Samtidig argumenterer NTNUs ledelse for at det å godta det nedkuttede alternativet, vil være det beste for universitetet.

Slik tallene presenteres for styret, kan et nei til den nedkuttede investeringen føre til en ekstra kostnad på NTNUs egne budsjetter på mellom 3,3 og 4,9 milliarder kroner de neste årene. Ved å si ja til det nedkuttede campussamlingsprosjektet, vil tilsvarende kostnader i NTNUs egne regnskaper bare være 260 millioner.

Rektor Anne Borg advarte styret mot å gå inn for nullalternativet, som innebærer at Dragvoll opprettholdes som campus.2

— Å ikke gjennomføre nullalternativet er ikke det samme som status quo. Det vil innebære omfattende, betydelige kostnader som NTNU selv må bære. Min klare anbefaling, alt tatt i betraktning, er at vi går videre med prosjektet.

Miljøkutt smerter

Flere av styremedlemmene ga undervis i diskusjonen uttrykk for hvor vanskelig denne saken har blitt for dem etter at miljøambisjonene måtte senkes kraftig da budsjettet ble halvert.

— For meg er det helt klart den reduserte klimaambisjonen som er veldig vanskelig, sa ekstern representant Nina Refseth.

— Dette er en utfordrende vurdering å ta, ikke fordi jeg ikke tror på prosjektet, men fordi jeg setter klima høyt, sa Emilie Faarup Storvik, som er innvalgt fra studentene.

Studentrepresentant Roar Høiby Brakstad var enig.

— Det er trist at vi ikke kan holde de ambisjonene vi har. På et tidspunkt må Kunnskapsdepartementet være ansvarlig for den avgjørelsen som er tatt.

Brakstad syntes det var bekymringsfullt at det ikke er noen avklaring når det gjelder Senter for psykisk helse, som har reagert kraftig på mangelen på undervisningsareal.

Når det gjelder diskusjonene om det blir nok auditorier, trodde han det blir ivaretatt med mer effektiv planlegging. Samling vil være positivt for studentene på Dragvoll, mente han. De kommer tettere på frivilligheten på Gløshaugen og nærmere byen.

NTNU campussamling

To samlings­prosjekter og en større oppussing stanset siden 2000

— Historisk beslutning

Jan-Frode Janson, ekstern representant, tok store ord i sin munn for å forsvare videreføring av campusprosjektet.

— Jeg kjenner på at dette er en historisk beslutning og at mitt NTNU-hjerte slår kraftig. Jeg starter med å lytte på dem som har sitt arbeidssted her og jeg hører usikkerheten. Den kommer av kuttene og det er kjipt og trist. Vi kan ikke leve med å ta ambisjonene ned, de må ligge der. Jeg tror veldig at fleksibilitet har en verdi, å erkjenne at verden blir annerledes enn vi tror.

— Vi har gnagd og mast

Bjørn Skallerud, en av dem som endte med å si nei, var sterkt kritisk det han mente var mangelfull informasjon forut for dagens beslutning.

— En god del av underlaget og informasjonen burde vi hatt for ett år siden. Og det burde ikke vært vanskelig. I stedet er det enkeltpersoner, fagforeninger og styret som har gnagd og mast og så har det kommet en del informasjon.

Videre pekte han på noe av logikken med prosjektet. Det prosjektutløsende behovet var å hente synergier mellom fagmiljøene.

— Så har synergien mellom de vitenskapelig ansatte forsvunnet ut. Vi klarer å samarbeide uansett hvor vi sitter. Det vi sitter igjen med er studentenes behov for å velge fag på tvers. Fakta rundt dette vet vi veldig lite om. Logikken har forvitret og prosjektet er tynt begrunnet, argumenterte han.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad svarte:

— Ja, dere får informasjonen veldig seint. Det skyldes i altoverveiende grad at prosjektet ble redefinert for et halvt år siden. Når det gjelder det prosjektutløsende behovet, oppfatter jeg det slik at det har NTNU behandlet flere ganger før.

NTNU Campussamling

Det drøyer før ansatte får vite om de får eget kontor

Nybygg versus gjenbruk

Gjennomgående for mange styrerepresentanter var hvor stor usikkerhet det er rundt prosjektet, målbildet og risikovurderingene.

— Summa summarum: Dette prosjektet har så høy risiko og vil ta så mye tid av vår ledelse at det vil gå utover våre kjerneoppgaver. Det er det verste, sa Anne Elster, som også stemte nei til prosjektet.

Unni Soltun Andreassen var opptatt av arbeidsplassene til stipendiater og postdoktorer. Hun endte også med å stemme nei.

— Jeg synes det bør nevnes at det ikke bør være en selvfølge å tenke at man skal plassere alle disse i landskap. De har den aller høyeste forskningsdelen i stillingene sine og mye mer konsentrasjonsarbeid. Min egen erfaring er at det gjøres mer effektivt arbeid på hjemmekontor enn i kontorlandskap.

mVidere understreket hun at det viktigste for henne var det som går på miljøet, og nybygg versus gjenbruk av bygg.

— Det er ombygging og gjenbruk av eiendomsmasse vi har som er framtida. vi vet for lite. Vi har ikke fått svar på hva klimafotavtrykket blir.

Haugstad svarte etter hvert som styremedlemmenes ankepunkter ble formidlet:

— I den grad postdoktorer og stipendiater vil ende opp som salderingspost, vil det være et effektivt grep for å underminere forskningsproduksjonen. Om vi nå ikke er i stand til å gi en garanti for enekontor, og det er veldig variasjon i dag, er det åpenbart at vi er nødt til å fortsette å jobbe med dette for å sikre at vi kommer ut. tilfredsstillende.

— Dårlig omdømme

Ekstern representant Bente Stallknecht holder til ved Københavns universitet og ville se debatten som pågikk med et utenfrablikk.

— At den norske stat vil bruke 6 milliarder, det er en god mulighet. Det vil påvirke NTNUs omdømme hvis vi takker nei, og vi vil virke utakknemlige.

Hun viste til at Københavns universitet har dårlig erfaring med store byggeprosjekter og overskridelser. Hennes oppfatning er at det er langt bedre kontroll i Norge.

— Omdømme for hvem? spurte Anne Elster.

— Det er ikke et godt omdømme overfor våre ansatte og studenter at vi tar ned miljøambisjonene. Dette prosjektet har så mye risiko og tar så mye fokus fra kjernevirksomheten. Instituttstyrer har protestert, dette er ikke et prosjekt vi tar imot med åpne armer. Det er tredd nedover halsen på oss. Og vet vi at vi det etter kvalitetssikring 2 ikke blir flere kutt? Vi har sagt at smertegrensa er nådd. Dette er for smertelig.