Storpolitisk press rundt skjebnen til studiestedene ved Nord universitet
Studiesteder. Lokalt er det store forventninger til at statsminister Erna Solberg skal komme med klar tale om Nord universitet når hun besøker Namsos i dag. Antall studiesteder ved universitetet skal ha vært tema på partiledernivå i regjeringen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det politiske presset mot styret ved Nord universitet er allerede stort, og mindre ble det ikke da statsminister Erna Solberg søndag startet en rundtur på Helgelandskysten og i Nord-Trøndelag - i selve kjerneområdet til universitetet.
I Sandnessjøen ble Erna Solberg mandag møtt av 1500 demonstranter som markerte seg for å beholde både sykehus og utdanning på Helgeland. Det er ventet at hun også får minst en tilsvarende velkomst i Namsos tirsdag morgen der de fleste av studietilbudene er foreslått overført til Levanger og Bodø-
Lederne i regjeringspartiene har alle vært tett på denne saken. Jeg har snakket mye om saken med både Siv Jensen og Erna Solberg.
Trine Skei Grande (V)
På turen for å besøke lokalt næringsliv og arbeidsliv kommer statsministeren innom tre av studiestedene til Nord universitet som enten er foreslått nedlagt, eller får redusert studietilbudet sitt: Sandnessjøen, Namsos, Steinkjer - samt en stopp rett i nærheten av Verdal, hvor skuespillerutdanningen er foreslått flyttet til Levanger.
Sjokkert Skei Grande
I dag, tirsdag besøker statsministeren Namsos og ifølge kulturminister og partileder i Venstre, Trine Skei Grande, som selv kommer fra Namdalen, er statsministeren godt forberedt.
— Lederne i regjeringspartiene har alle vært tett på denne saken. Jeg har snakket mye om saken med både Siv Jensen og Erna Solberg. Statsministeren kommer til Namsos til uka - og jeg håper namdalingene forteller henne personlig hvor viktig Nord universitet er for regionen, sa kulturministeren til sin egen lokalavis Namdalsavisa (for abonnenter) før helga.
I intervjuet sa Skei Grande at Nord-rektorens forslag til ny studiestedsstruktur ved Nord universitet kom «uten forvarsel» på henne, «som et snøskred i hodet» og gjorde henne sjokkert.
Under åpningen av styremøtet ved Nord universitet i forrige uke fikk også styret delt ut et brev fra forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø (V), der hun blant annet ba om at Nord-styret la til grunn at «styret særlig vurderer hvordan behovene til helseforetakene kan dekkes, og ikke forskutterer konklusjoner i pågående lokaliseringsdiskusjoner».
Statsministeren er godt forberedt på Namsos
Når Namdalsavisa spør om statsministeren var kjent med Nybøs brev til styret, svarer Trine Skei Grande:
— Jeg kan si det slik; hun er godt forberedt på å reise til Namdalen.
Styreleder ved Nord universitet, Vigdis Moe Skarstein, så brevet fra Nybø som langt på vei en støtte fra statsråden til styrets arbeid, men Trine Skei Grande ser det motsatte:
— Jeg tror de aller fleste leste brevet som en klar beskjed om at dette universitetet må henge sammen med den regionen man er i. Det går ikke an at universitetet skal fatte avgjørelser som får store konsekvenser for regionens infrastruktur - uten å ta det innover seg. Styrelederen sier brevet var en støtte - det virker som resten av styret mente noe annet.
Derfor forventer vi nå entydig og klar tale fra statsministeren.
Tore O. Sandvik (Ap)
Programmet for statsministerens minitur er i utgangspunktet ikke rettet inn mot debatten rundt studiestedstrukturen ved Nord universitet, men ordfører i Namsos, Arnhild Holstad, forteller at hun først fikk beskjed om besøket sist fredag.
Solbergs rundtur startet søndag i Mosjøen, mandag besøkte hun Sandnessjøen og verdensarvsenteret på Vega før turen gikk videre til Brønnøysund, og hurtiggruta til Rørvik. Tirsdag avslutter statsministeren turen med blant annet besøk på sykehuset i Namsos før det følger bedriftsbesøk i Steinkjer og Verdal.
Fylkesordfører: — Vil ha klar tale
Tore O. Sandvik (Ap) er fylkesordfører i Trøndelag. Han har merket seg at statsminister Erna Solberg denne uka besøker fylket hans, og han etterlyser en entydig tilbakemelding fra regjeringen om at de tar ansvar for Nord universitet.
Sandvik trekker fram at regjeringen gir ulike signaler rundt situasjonen for Nord, og han forventer at regjeringen og statsministeren nå gir tydelig beskjed.
— På den ene siden har regjeringen sagt at det er Nord universitet og styret der sitt ansvar å ta beslutningen for universitetet, sier Sandvik, og legger til:
— Samtidig blir det referert til at Nybø i brevs form lover at Namsos som campus skal bestå, trekker Sandvik fram.
— Derfor forventer vi nå entydig og klar tale fra statsministeren, legger han til.
— Nord må få handlingsrom fra Solberg-regjeringen
Sandvik understreker at universitetets tilstedeværelse er helt avgjørende for at man skal klare å opprettholde bosetting og verdiskaping i de regionene det gjelder.
— Regjeringen må gi Nord universitet økonomisk handlingsrom slik at de kan beholde dagens struktur og beholde sin akkreditering, sier Sandvik og legger til:
— Så må regjeringen fjerne det særnorske kravet om at man skal ha fire doktorgradsprogrammer for å kunne kalle seg universitet. Man skal selvsagt ikke senke de faglige kravene, men det finnes ikke noen god faglig begrunnelse for at det å ha fire doktorgradsprogram er avgjørende for om du bør kunne kalle deg universitet eller ikke.
Her støtter han seg på uttalelser fra Steinar Stjernø i Khrono i februar.
— Etter det jeg har klart å bringe på det rene er det også slik at Nord universitet er det eneste universitetet som i sitt tildelingsbrev har fått beskjed om å vurdere sin studiestedsstruktur. Universitetet i Sørøst Norge med sine åtte campus, og UiT Norges arktiske universitet med tilsvarende struktur har eksempelvis ikke fått en slik beskjed i sine tildelingsbrev, legger Sandvik til.
I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet og Iselin Nybø står det blant at Nord universitet skal «Beslutte ny studiestedsstruktur innen utgangen av februar 2019, som inneholder prinsipper for differensiering av faglig og administrativ aktivitet ved de ulike studiestedene». Alt på en kostnadseffektiv måte. Det forventes også færre studieprogrammer, heter det i tildelingsbrevet.
Namsos-ordfører stiller på besøket
Arnhild Holstad (Ap) er ordfører i Namsos kommune. Hun forteller at hun er ganske sikker på at Erna Solberg har fått med seg at Bjarne Brøndbo og popgruppa DDE satte oppmøterekord på festplassen i Namsos da de samlet 7000 mennesker til protest mot nedskalering av studiested Namsos .
Denne tirsdagskvelden var Brøndbo ifølge Namdalsavisa klar på hva han skulle gjøre med statsminister Erna Solberg da hun kommer på besøk til byen i tirsdag morgen:
— Tirsdag skal vi lenke henne fast på sykehuset, skal Brøndbo ha uttalt.
Khrono har tidligere skrevet om aksjonene mot å legge ned den tidligere Høgskolen på Nesna, der flere aksjonister, med artisten Ida Maria i spissen, stoppet trafikken inn til studiestedet sist torsdag.
Da Erna Solberg besøkte Sandnessjøen mandag 6. mai ble hun møtt av en ny bunadsgerilja, og 1500 mennesker som protesterte både mot nedlegging av sykehuset, men også markerte kamp for utdanning på Helgeland og Nesna, samt Sandnessjøens egen sykepleieutdanning som er foreslått nedlagt.
Lager grundige høringsinnspill
Namsos-ordfører Holstad, mener at rektors rapport om studiestedsstrukturen ved Nord er mangelfull:
— All den tid vi mener rapporten fra rektor er svært mangelfull er det helt klart at vi er svært mange i Trøndelag og Namdalen som jobber med gode og utfyllende høringssvar. Det samme gjør de helt sikkert også på Helgeland. Gjennom gode høringsinnspill vil vi komplementere rapporten og spillet styret på Nord universitet gode.
— Mange tolker signalene fra statsråd Nybø og hennes parti Venstre dit at Namsos er «fredet», hvordan opplever dere situasjonen?
— Det er klart når Anders Skjelstad som er stortingspolitiker fra Venstre så tydelig foran 7000 mennesker gjør det klart at Namsos er «fredet» har i hvert fall Venstre skapt en svært stor fallhøyde for seg selv, hvis resultatet blir et annet. På den andre siden tar vi ingenting for gitt. Vi får en del blanda signaler, og må bare jobbe på til siste slutt, sier Holstad.
Skjeldstad hadde under markeringen med DDE i Namsos forrige uke med følgende hilsen fra Iselin Nybø:
— Engasjementet her viser en stor uenighet til innstillinga til styret og rektor ved Nord universitet. Jeg har en klar beskjed fra vår statsråd – Universitetet i Namsos skal bestå og videreutvikles.
Styremedlem: Vanskelig med ulike signaler
Til Trønder-Avisa sier styremedlem ved Nord universitet, Emma Giskås, at hun opplever spillet rundt Nord universitet som krevende. Og hun mener at Venstre-toppene ikke gjør det hele enklere.
Giskås var en av tre styremedlemmer som stemte for utsettelse av studiestedstruktursaken da styret behandlet saken 30. april.
— Det er en vanskelig sak, men jeg synes utredningene vi ba om i vedtaket vi gjorde på tirsdag ble bra, sier hun til Trønder-Avisa.
Ifølge avisa synes Giskås særlig at innspillene som kommer fra medlemmer av regjeringen er «krevende».
Giskås trekker fram at da Nybø møtte styret i januar var hun opptatt av at hun hadde tillit til styret, mens hun nå opplever brevet fra Nybø og ikke minst uttalelsene fra Skei Grande som motsatte signaler.
Arnstad: Interpellasjons-debatt tirsdag
Tirsdag 7. mai er det interpellasjonsdebatt i Stortinget fra kl.10.00. Den første interpellasjonen har prosessen rundt Nord universitet som bakteppe, og er fremmet av Marit Arnstad (Sp).
— Høyskolenes oppdrag har i hovedsak vært å tilby korte og spissede utdanninger tilpasset arbeidslivet og næringslivet i de enkelte regionene. Da Stortinget vedtok strukturreformen i høyere utdanning, skjedde det uten noen forutgående utredning av hvordan reformen skulle ivareta det regionale samfunnsoppdraget når høgskolene ble fusjonert inn i et universitet, understreker Arnstad.
Hun legger til:
— Til tross for lovnader om at strukturreformen ikke skulle føre til nedlegging av campuser, er vi nå i den situasjonen at institusjonene diskuterer nettopp framtidig studiestedstruktur.
I sin interpellasjon avslutter hun med å spørre:
«Hvordan vil regjeringen sørge for at kortere utdanninger tilpasset regionale behov blir videreført, og at ingen studiesteder ved de nye universitetene blir nedlagt uten en forutgående behandling i Stortinget?»
Ap spør: Har Nybø tillit til Nord-styret?
I den muntlige spørretimen onsdag spør Eirik Sivertsen (A) forsknings- og høyere utdanningsministeren, følgende:
«En særlig utfordring for Nord universitet med stor spredning i studiesteder er å ha en studiestedsstruktur som støtter opp om en forsknings- og undervisningsstrategi samt en randsonepolitikk. Statsråden har bedt Nord universitet om å beslutte en ny studiestedsstruktur og en helhetlig campusutviklingsplan. Har statsråden tillit til styrets vurderinger, eller vil statsråden instruere Nord universitet om å bevare studiesteder som er foreslått nedlagt?»
Nybø: Skrev brev til styremøtet 30. april
Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, skrev et brev til styret, datert 30.april samme dag som styret skulle behandle rapporten om forslag til ny studiestedsstruktur. I brevet ba hun blant annet om at styret også måtte ta hensyn til helseforetakene og ikke forskuttere nedlegging av studiesteder.
Her kan du lese brevet fra statsråd Iselin Nybø til Nord-styret
I januar i år kom forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ubedt på besøk til styret ved Nord universitet for å prate alvor om kvalitetsutfordringene til universitetet.
Nybø: Om kvaliteten ved Nord universitet
Det Nybø var opptatt av den gangen var å formidle til styret ved Nord universitet at:
— Vi må snakke om hvordan vi skal sørge for at Nord blir et kvalitativt godt universitet. Det er viktig for regionene i Nordland og Trøndelag. Nord skal være et universitet som ungdom har lyst til å studere ved og som leverer god utdanning og god forskning, sa hun, og ramset opp en lang rekke utfordringer:
— Nord har 1,4 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, mens snittet for alle institusjoner er 2,0. Universitetet klarer ikke å fylle opp mer enn halvparten av de øremerkede stipendiatstillingene i MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi) og det er for lav andel førstekompetanse blant de faglig ansatte, sa hun, og fortsatte:
— Nord er blant dem som har lavest skår på hvordan studentene opplever studiekvaliteten og universitetet ligger dårlig an når det gjelder å hente inn eksterne forskningsmidler fra EU og Forskningsrådet. Det er en hel pakke av utfordringer her, sa Nybø i januar.
I tillegg til strukturdebatten i Nord, er Nord universitet et av fire universiteter og høgskoler der Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er i gang med et ordinært tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet. Komiteen som skal gjøre dette kommer til Nord i dag, tirsdag 7.mai.
Nokuts tilsynsdirektør Øystein Lund, har tidligere sagt at:
— Våre erfaringer til nå gjør at vi likevel mener å ane konturene av en institusjon som ikke makter, eller har tilstrekkelig interesse for kvalitetsarbeid. Det er en samlet utfordring som Nord er nødt til å ta på alvor, sa Lund til Khrono tidligere i år.
Nokut har satt igang en revisjon av et av doktorgradsprogrammene ved universitetet, dersom dette ikke godkjennes kan universitetet komme til å miste universitetsstatusen sin.
- Les også: Nord kan miste PhD-program
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!