Debatt ● Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen
Er en plan for likestilling nok?
Fra neste år må hver juridisk enhet ha en handlingsplan for likestilling for å søke midler fra Horisont Europa. Men er det nok, spør Kif-komiteen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont Europa (Horizon Europe), starter opp fra 2021. Allerede nå er det meste av innholdet i programmet klart.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) og Forskningsrådet har sammen spilt inn at målene for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning må føres videre fra Horisont 2020 og styrkes i det neste programmet. Under de såkalte Research and Innovation Days i slutten av september, kom det en gladmelding fra generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen Jean-Eric Paquet. Han annonserte at det fra 2021 vil være et kvalifiseringskrav for å få midler fra Horisont Europa at offentlig institusjoner må ha en handlingsplan for kjønnsbalanse.
Denne gode nyheten følger i rekken av flere oppløftende signal fra EU om økt fokus på likestilling. Tidligere i år lanserte president i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen EU-kommisjonens strategi for likestilling i Europa, Union of Equality. Gender equality strategy | European Commission (europa.eu) Også planene for et nytt European Research Area (ERA) har i seg et styrket fokus på likestilling og mangfold. Ett av 14 tiltak fra ERA er å utvikle planer sammen med medlemslandene for å fremme likestilling, mangfold og inkludering i forskning og innovasjon.
Årlig gjennomgang av handlingsplaner har flere ganger vist at bare rundt halvparten av universitetene og høgskolene har aktive handlingsplaner for likestilling.
Curt Rice og Heidi Holt Zachariassen
Beskjeden fra EU er at det nye kravet for å få støtte fra Horisont Europa skal følges opp med en rekke støttende tiltak. For eksempel skal nasjonale eksperter på likestilling i forskning mobiliseres, og verktøy som tidligere har blitt utviklet for å støtte opp om arbeidet med likestillingsplaner, skal oppdateres og videreutvikles. Dette er viktige tiltak for å støtte opp om utviklingen av handlingsplaner fra EU-kommisjonens side, men vi må spørre oss om det er nok. For å oppnå mål om kjønnsbalanse i akademia kreves kulturelle og strukturelle endringer over tid. Det vi i Kif-komiteen ønsker er like muligheter for å gjøre karriere i akademia for menn og kvinner uansett bakgrunn, og at dette gjenspeiler seg i bedre kjønnsbalanse og mangfold på alle nivåer, også i topp- og lederstillinger.
For å få til alt dette er det ikke nok med en handlingsplan. Vi er spente på kravene til handlingsplaner for dem som får forskningsmidler fra EU. Blir det mer enn en liste med mål på et stykke papir? Blir det bare å krysse av boksen for kriterier, eller kan det bli starten på en prosess som endrer den akademiske kulturen og strukturen, og som gjør det mulig å oppnå kjønnsbalanse og mangfold i norsk og europeisk akademia? Da trengs det eierskap, forpliktelse over tid, regelmessig evaluering av tiltak og måloppnåelse, og viktigst av alt: forankring og ansvarliggjøring av ledere.
Kif-komiteen vet en del om hva som skal til. Komiteen ble opprettet i 2004, og jobber for kjønnsbalanse og mangfold i akademia med særlig fokus på et strukturert og langsiktig arbeid med handlingsplaner.
I Norge knyttes ikke kravet om å ha et strukturert og planmessig arbeid med likestilling og mangfold til forskningsfinansiering. Ei heller venter bøter eller reaksjoner hvis universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter ikke har en handlingsplan eller annet arbeid for å fremme likestilling og mangfold. Allikevel er det på flere fronter både reguleringer og klare forventninger om at man skal jobbe med kjønnsbalanse og mangfold.
Disse verktøyene finnes i Norge:
- Aktivitets- og redegjørelsesplikten pålegger alle offentlige arbeidsgivere og alle private arbeidsgivere med over 50 ansatte å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling
- Universitets- og høyskoleloven har § 6-2 Likestilling som gjentar deler av det som står i aktivitets- og redegjørelsesplikten
- Det europeiske forskningsområdet (ERA) har likestilling og inkludering av kjønnsperspektiver i forskningen som en av seks prioriteter for inneværende periode. Dette forplikter norsk forskningssektor
- Forskningsrådet har egen policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. I tillegg har de BALANSE-programmet som støtter forskningsinstitusjonenes arbeid for å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning.
- I de årlige Tildelingsbrevene fra Kunnskapsdepartementet til UH-sektoren står det at [Kunnskapsdepartementet] «forventer at virksomhetene arbeider aktivt for å fremme like karrieremuligheter for kvinner og menn i norsk akademia og tilrettelegge for et større mangfold»
- Kunnskapsdepartementet har siden 2004 hatt en egen komité (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning) som støtter opp om, og gir anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved UH-institusjoner og forskningsinstitutter og dermed medvirker til økt mangfold blant personale og i forskningen
Allikevel: Årlig gjennomgang av handlingsplaner har flere ganger vist at bare rundt halvparten av universitetene og høgskolene har aktive handlingsplaner for likestilling. Tatt i betraktning at likestilling har stor oppmerksomhet i Norge, så går utviklingen tregt. Norge ligger på topp i Europa, men der går det også tregt. I enkelte land i Europa opplever vi nå et tilbakeslag for arbeidet med likestilling.
Kif har opparbeidet seg mye kompetanse og erfaring over år med å støtte UH-institusjonenes arbeid med utvikling av handlingsplaner for likestilling og mangfold. Vi har holdt kurs for hvordan lage handlingsplaner, vi gir råd direkte til UH-institusjonene og vi har en egen ressursside på Kifinfo med tiltak og andre råd for hvordan jobbe med kjønnsbalanse og mangfold ved egen institusjon. I tillegg er Kif en stadig pådriver inn mot sektoren og Kunnskapsdepartementet for at kjønnsbalanse og mangfold må inkluderes i alle aktiviteter som gjelder forskning og innovasjon.
At kravet om handlingsplan knyttes til forskningsfinansiering er et stort skritt i riktig retning og er det som kanskje kan skape endring over tid. Slik kan vi i fremtiden få en forsknings- og utdanningssektor med kjønnsbalanse og mangfold.
Basert på all kunnskap som etter hvert har blitt opparbeidet, i form av forskning og praktiske veiledere, og med god hjelp fra den kunnskap og erfaring Kif-komiteens medlemmer besitter, har Kif utarbeidet et sett anbefalinger som en håndsrekning til UH- og I-sektorens arbeid for å fremme kjønnsbalanse på alle nivåer ved sine institusjoner.
Vi ønsker å adressere anbefalingene til ledere ved alle UH- og I-institusjoner. Dere er nøkkelpersoner for at arbeidet med kjønnsbalanse skal lykkes. Anbefalingene er også til alle dere som hver dag jobber med kjønnsbalanse og etnisk mangfold rundt om ved norske UH- og I- institusjoner.
Kif-komiteen anbefaler:
- Forankre arbeidet hos ledelsen – det er viktig at ledelsen tar ansvar og gir arbeidet prioritet
- Lag en god struktur for arbeidet og en plan for ansvarsfordeling og oppfølging
- Sett av nok ressurser – både til stillinger og tiltak
- Sett kortsiktige og langsiktige mål
- Øk kompetansen på kjønnsbalanse og mangfold ved institusjonen – ha kontinuerlige kurs for ledere og rådgivere
Dette er bare noen av våre anbefalinger.
Tidligere publisert på Kifinfo.no
