HORISONT EUROPA

Banket på plass budsjett­avtale, med økning til ERC

Det europeiske forskningsrådet (ERC) får en ekstra milliard etter dragkamp om budsjettet for Horisont Europa.

ERC, her ved president Jean-Pierre Bourguignon, fikk en milliard euro ekstra, det er mindre enn de ba om.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon er klart til å bli sjøsatt etter at forhandlere fra EU-parlamentet og Det europeiske råd ved inngangen til helga halte i land en budsjettavtale for rammeprogrammet.

Horisont Europa, som skal gå fra 2021-2027, får et totalbudsjett på 95,5 milliarder euro, i løpende priser.

Dette er inkludert fire milliarder som ble lagt til budsjettet i november

Fakta

Horisont Europa

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder: Klimatilpasning. Kreft. Sunne hav, kystområder og vassdrag. Klimanøytrale og smarte byer. Jordhelse og mat.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

— Seier for forskning! Seier for Horisont Europa! Vi har endelig oppnådd et ambisiøst og balansert budsjett som på sterkt vis støtter både grunnforskning og tematisk forskning, heter det i en uttalelse fra Christian Ehler, en av EU-parlamentets sjefsforhandlere.

Har presset på for mer til ERC

Med avtalen får Det europeiske forskningsrådet (ERC) plusset på sitt budsjett med 1,1 milliarder euro, sammenlignet med det som lå der før forhandlingene.

Det skjer etter et omfattende press fra aktører som har advart mot kutt til forskning generelt og til fremragende forskning spesielt. Rammeprogrammet er delt inn i tre søyler, eller pilarer. Flere har advart mot en dreining mot en dreining der pilar én, som omfatter fremragende forskning, prioriteres ned og får en mindre andel av budsjettet enn tidligere.

Blant de som har presset på for mer penger til grunnleggende forskning er universitetsalliansen The Guild, der rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo sitter i styret.

Senest forrige uke sendte de en uttalelse i retning forhandlerne der de tok til orde for å sende milliardene som ble plusset på i november i retning pilar én, der både ERC og Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) inngår.

— Å investere ytterligere fire milliarder euro i pilar 1 vil være en investering i den mest vellykkede og innflytelsesrike delen av forskning og innovasjon. Det er presserende behov for disse ekstra ressursene, dagens tall for fremragende forskning peker mot stagnerende investeringsnivåer i Horisont Europa, heter det i uttalelsen.

Mindre enn det ERC ba om

Med 1,1 milliarder ekstra ender ERC ifølge Science Business med et budsjett på like over 16 milliarder euro. Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA) fikk 314 millioner euro ekstra, til 6,4 milliarder, mens en del reservert til å bygge nye forskningsinfrastruktur ble økt med 257 millioner, til 2,4 milliarder.

Økningen til fremragende forskning er med andre ord mindre enn det mange har presset på for.

ERC hadde på sin side meldt inn til forhandlerne at de trengte minst to milliarder euro ekstra for at ikke budsjettet skal stagnere.

I en uttalelse om budsjettet banket ERC også i bordet beregninger som viste at andelen av totalbudsjettet som gikk til pilar én hadde falt fra 32 prosent i dagens rammeprogram til 25 prosent i forslaget for Horisont Europa.

Over halvparten av budsjettet for Horisont Europa går til pilar to, om globale utfordringer og industriell konkurransekraft, der det etableres det såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder. Hele resultatet av fredagens milliarddragkamp om fordelingen av midler i rammeprogrammet ligger her.

Langt under det opprinnelige forslaget

Alle tallene i budsjettavtalen er i løpende priser. De 95,5 milliardene i totalbudsjettet tilsvarer 84,9 milliarder i 2018-priser og er langt under det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen.

Det opprinnelige forslaget fra 2018 var på 94,4 milliarder euro. Aktører i universitetssektoren, med støtte fra EU-parlamentet, presset på for at budsjettet til Horisont Europa skulle økes til 120 milliarder euro.

Da krisepakke og langtidsbudsjett ble banket på plass under EU-toppmøtet i juni ble det en kalddusj for sektoren, budsjettet for Horisont Europa var barbert til 80,9 milliarder.

I november ble det som sagt plusset på fire milliarder, langt mindre enn kuttet.

I en uttalelse fra universitetsalliansen League of European Research Universities (LERU) heter det at de er lettet over at det banket på plass en avtale, men at budsjettet for både Horisont Europa og Erasmus+ er en «skuffelse». De anklager Det europeiske råd for «politisk kynisme».

— Det er underlig at statsledere og regjeringer selv i tider som dette er så motvillige til å finansiere forskning, innovasjon og utdanning på skikkelig vis, heter det.

Powered by Labrador CMS