Horisont Europa

Her er EUs nye rammeprogram

To direktører, ett rammeprogram. Dette mener de er nytt i Horisont Europa.

Direktør Håkon Haugli (tv) i Innovasjon Norge og administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges Forskningsråd.
Direktør Håkon Haugli (tv) i Innovasjon Norge og administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges Forskningsråd.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): — Da Horisont 2020 kom brukte norske miljøer lang tid på å bli kjent med programmet, det gjorde at vi kom litt svakt ut fra hoppkanten. Det er vi veldig opptatt av å unngå nå.

Det sier direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge til Khrono.

Det ligger flere titalls milliarder euro i potten når Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, rulles ut til nyttår. Nøyaktig hvor mye som ligger der er usikkert. Under EU-toppmøtet i juli ble budsjettet barbert fra EU-kommisjonens opprinnelige forslag på 94,4 milliarder euro til 80,9 milliarder. Det tyske EU-formannskapet jobber nå for å få i havn en budsjettenighet i november.

Fakta

Horisont Europa

Horisont Europa
  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder: Klimatilpasning. Kreft. Sunne hav, kystområder og vassdrag. Klimanøytrale og smarte byer. Jordhelse og mat.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Ansvaret for den norske oppfølging de neste sju årene er fordelt mellom Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd.

Allerede to måneder før programmet rulles ut står Haugli sammen med Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen i front for en norsk lansering av det kommende EU-programmet.

Så hva mener de skiller programmet fra det forrige? Hva er nytt? Og hvor store er endringene? Spørsmålene ligger på bordet når Haugli og Røttingen møter Khrono til et felles intervju over nett.

Mener tidspunktet er godt

Ifølge Haugli skal de denne gangen unngå å komme svakt ut fra hoppkanten ved å informere og sørge for at organisasjonene er godt rigget når programmet starter.

Det er et godt tidspunkt, sier han.

— Vi står midt i en koronakrise, vi vet at innovasjon og forskning har mye å svare på den. For Norges vedkommende er det en krevende situasjon hvor vi i i tillegg til effekten av koronakrisen, har en effekt av ustabil oljepris. Vi har et eksportgap, og vi har noen identifiserte områder hvor vi vet vi har gode forutsetninger.

Haugli mener man med rammeprogrammet får tilgang til en «verktøykasse» som gjør det mulig å styrke innsatsen på viktige områder.

— Dette taler for at vi er raske og at både forskningsmiljøer og bedrifter kjenner sin besøkelsestid, sier han.

Oppdrag på fem områder

Så hva endrer seg? Haugli peker på tre ting.

  1. Green Deal, EU-kommisjonens strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050, gjennomsyrer ifølge Haugli alt som gjøres på forskning og innovasjon.
  2. Det innføres såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder: Klimatilpasning. Kreft. Sunne hav, kystområder og vassdrag. Klimanøytrale og smarte byer. Jordhelse og mat.
  3. En større vektlegging av innovasjon og «impact» av forskningen.

Røttingen peker på en fjerde ting.

— Strukturelt er kanskje det aller viktigste å få European Innovation Council over fra en pilotfase, noe som i stor grad er politisk motivert for å ta igjen Nord-Amerika og satse på at vi kan få mer avanserte bedrifter ut fra forskning, innovasjon og teknologimiljøer, sier han.

Det nyopprettede europeiske innovasjonsrådet (EIC), som bankes på plass med Horisont Europa, skal blant annet bidra til en oppskalering av små og mellomstore selskaper.

Mener norske miljøer er godt rigget

Haugli mener norske miljøer er godt rigget når rammeprogrammet rulles ut.

— Både generelt og når det gjelder EIC mener jeg programmet er utrolig godt tilpasset norske behov og næringsmessige styrker. Hvis vi ser på EIC, som vi nå har forsøkt oss med i en pilotperiode, så går det eksepsjonelt bra, sier Haugli.

Røttingen er enig.

— Vi har en lang tradisjon for å jobbe utfordringsdrevet når det gjelder forsknings- og innovasjonsfinansiering. I hele Forskningsrådets historie har man hatt tung innsats mot utfordringsdrevet forskning, en har i økende grad krevd at det er samarbeidsprosjekter med næringsliv og selvsagt offentlige institusjoner i noen sammenhenger. Kjernen i kravene for å levere gode prosjekter i pilar to er samarbeid.

— Det er en vesentlig dreining

Programmet er delt inn i tre søyler, eller pilarer. Over halvparten av budsjettet går nå til pilar to, der vi finner samfunnsoppdragene (missions). Sammenlignet med Horisont 2020 er det en større dreining den veien.

Det er uenighet om retningen. Senest for en drøy uke siden pekte UiO-rektor Svein Stølen på frykt for at pilar i én i rammeprogrammet, den delen som går på fremragende forskning, skal prioriteres ned og få en mindre andel av budsjettet enn tidligere.

— Hvor omfattende er dreiningen, snakker vi revolusjon eller justering?

— Det er en vesentlig dreining. For Norges vedkommende er det nok mindre fremmed enn det er i en del andre land. Helt tilbake til oljen har Norge hatt en kultur for å vri ikke bare ressurser til forskning og næringsutvikling, men også utdanning og annet, mot konkrete utfordringer, sier Haugli og legger til:

— Om det er en revolusjon eller en justering vet jeg ikke, men det er i hvert fall et langt skritt i en annen retning.

Mye er fortsatt uklart

Røttingen mener hovedendringen i forsknings- og innovasjonspolitikken er de såkalte samfunnsoppdragene, der det skal settes definerte mål for å løse samfunnsutfordringer, med samspill mellom ulike sektorer.

— Foreløpig er det litt uavklart hvilke virkemidler man vil ta i bruk der, sier han.

Det er som sagt pekt ut noen samfunnsutfordringer som skal løses, ulike aktører skal trekkes inn i samarbeid. Men hva betyr dette? Og hvordan skal det fungere?

Røttingen sier han er usikker på om man greier å spisse og tydeliggjøre det nok.

— Et av områdene er jo kreft, jeg er litt usikker på de klarer på tilnærme seg det feltet annerledes enn om det skulle være en tyngre samordnet kreftforskning med gamle virkemidler, om jeg skal være helt ærlig. Det er vanskelig å se, foreløpig har vi ikke veldig konkrete forslag fra disse «mission boards» for hvordan de vil jobbe.

Røttingen legger til at det ikke bare skal begrenses til forsknings- og innovasjonsfinansiering.

— Det store spørsmålet er hvordan man skal jobbe sammen med det nasjonale nivået. På noen av disse områdene trenger man nasjonale offentlige virkemidler, både på innkjøpssiden og på regulatorisk side, sier han.

— Ikke én satsing som skaper en smart by

Haugli er enig, det er fortsatt ikke helt klart hva det vil bety, sier han.

— På aktørsiden er det helt åpenbart at dette er noe annet enn en utlysning av midler til forskningsmiljøer eller bedrifter.

Han peker på smarte byer som eksempel på noe som berører både lokale myndigheter og næringsliv.

— Det er ikke én satsing som skaper en smart by, dette må sammenkobles, man må bruke offentlige anskaffelser, kanskje reguleringsmyndighet for å tenke helhetlig, datadelingsplattformer med mer. Men hva dette betyr, hvordan skal man gjennomføre og finansiere den typen satsinger, det er også uklart for meg, sier han og legger til:

— Her spiller vi på noe vi er gode på i Norge, det er kort avstand mellom folk og tillit. Jeg mener vi er godt posisjonert til å mobilisere et sammensatt aktørbilde for å gjennomføre løft uavhengig av hvordan virkemidlene blir innrettet.

Så hvor mener Haugli norske miljøer bør legge inn kreftene?

— Vi bør legge inn kreftene både der hvor vi har norske behov og styrker, det er delvis overlappende og delvis ikke. Vi vet jo litt fra Horisont 2020 hvor vi har gjort det godt, det er kanskje særlig på energiområdet vi skiller oss veldig tydelig ut.

Han peker også på tjenestesektoren som et område der han mener det er potensiale.

Vil gjøre det bedre på alle områder

— Ansvaret er nå delt mellom dere. Hva betyr for forskningsmiljøene, hvem skal de forholde seg til?

— Forskningsinstitusjonene forholder seg til Forskningsrådet, bedriftene forholder seg i praksis til begge organisasjoner og et fellesteam vi er i ferd med å etablere. Vi lager et felles team for å styrke mobiliseringen mot hele Horisont Europa, som skal bidra til å veilede og bygge kompetanse, sier Røttingen.

Selv om styringen nå skal deles mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge avviser Røttingen at det for Norges del blir en større dreining mot innovasjon og samfunnsutfordringer.

— Vi er opptatt av at vi skal gjøre det bedre i alle pilarer, sier han og peker på søyle en om fremragende vitenskap, der nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC) inngår.

— Vi gjør det ikke bra nok i ERC i dag, så det er det veldig viktig å jobbe systematisk med. Det har vist seg at det tar tid å bygge opp kompetanse og kunnskap nok om hvordan man får suksess på den arenaen. Jeg tror det er viktig at de store forskningsinstitusjonene bygger et tydelig institusjonsansvar for dette, og styrker unge forskeres mulighet til å delta i den konkurransen.

Han forteller at det er etablert en egen referansegruppe som skal jobbe for økt suksess i ERC.

Deltar i 1551 prosjekter

Horisont Europa tar over fra Horisont 2020, som startet i 2014. 85 prosent av midlene er fordelt, 11 milliarder kroner har endte i Norge, 2,26 prosent av alt som er bevilget.

Norske aktører deltar ifølge den årlige indikatorrapporten, som ble offentliggjort av Forskningsrådet forrige uke, i 1551 prosjekter. Fem store dominerer. SINTEF, Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen og Borregaard står for 41 prosent av alle midler til norske aktører i de signerte kontraktene.

Den norske kontingenten er beregnet til rundt 18 milliarder kroner. For Horisont Europa er det beregnet til 23 milliarder. Samtidig skrus ambisjonene opp for den såkalte returandelen, hvor mye som skal ende hos norske aktører. Røttingen har tatt til orde for et mål om 2,5 prosent, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim har snakket om tre prosent.

Den virkelig store verdien ligger likevel ikke i antallet milliarder som kommer tilbake til Norge, fastholder Haugli.

— Den ligger i nettverk, kompetanse, markedstilgang, verdier det er vanskeligere å måle i kroner, sier han.

— Jeg tror vi bare skal hoppe rett ut i det

Den norske lansering kommer kort tid etter at regjeringen i statsbudsjettet slo fast at Norge skal delta i rammeprogrammet. Det er samtidig før Stortinget har vedtatt norsk deltakelse.

— Litt risiko må vi ta, sier Haugli.

— Vi regner nok med at det skal gå bra, legger Røttingen til og fortsetter:

— Jeg tror nok forsknings- og innovasjonsmiljøene dere ute ikke er så opptatt av overgangen fra Horisont 2020 til Horisont Europa, det de er opptatt av er å se mulighetene. De første utlysningene kommer rett over nyttår, jeg tror vi bare skal hoppe rett ut i det og sørge for å bygge på den gode utviklingen vi har hatt, sier Røttingen.

Powered by Labrador CMS