Debatt ● jørgen lund

Er det mulig å lede forskere?

Det er grunn til å tro at det skapes unødige, konfliktpregete og ressurskrevende situasjoner som følge av svak lederkompetanse og lederstøtte i akademia, skriver Jørgen Lund.

Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jørgen Lund
Jørgen Lund
Sosiolog, tidligere institutt- og forskningsleder ved Norsk voksenpedagogisk institut

Er forventningene som rettes til instituttledere bærekraftige med tanke på det store spennet vi finner i lederoppgavene? Grovt sett er oppgavene å sikre strategisk retning, god ressursstyring og individuelt tilpasset støtte og hjelp. Og innenfor rammen av påberopt autonomi, samt graden av formell makt i vitenskapelige institusjoner; er det mulig å lede kunnskapsmedarbeidere?

Dette innlegget bygger på intervjuer med 14 instituttledere og medlemmer av rektoratet, i tillegg til 7 intervjuer med ansatte i vitenskapelige stillinger ved tre universiteter og tre høyskoler. Følgende problemstilling lå til grunn for intervjuene: Hva kreves av ledere i akademia og i hvilken grad er det mulig å lykkes?

Søkelyset var særlig på instituttledere.

Resonnementet bak problemstillingen er:

Vitenskapelig ansatte er gjerne drevet av høy autonomi, stor intern konkurranse og press på prestasjoner, og er stort sett seg selv nok. Arbeidsmiljøet er mye preget av kamp om oppmerksomhet, status og ressurstilgang.

Det er et stort behov for anerkjennelse knyttet til publiseringer, forskningsvalg og derigjennom optimal tilgang til ressurser. I sin vitenskapelige form fremstår instituttene som et sterkt rangorientert system, som vanskeliggjør bygging av gode samarbeidskulturer.

I noen tilfeller hemmer det prestasjonsevnen hos vitenskapelig ansatte.

Det er nemlig slik at rivaliseringen blant en del vitenskapelig personale kan skape konfliktsituasjoner og relasjonsproblemer, som hemmer det vitenskapelige arbeidet.

Som en uttrykte det:

«Det er liksom noen som er ordentlige forskere og noen som ikke er det. Så har vi noen som ikke har doktorgrad – dosenter som bare underviser. Pga presset på publisering i anerkjente tidsskrifter skapes et klasseskille og en oppfatning av hvem som forvalter en høyere sannhet og har større verdi enn andre. Det gis ingen kreditt for å være interessert i det andre holder på med eller samarbeid med andre.»

Det er ikke tvil om at evnen til å publisere i anerkjente tidsskrifter gir den enkelte store fordeler. Tross alt premieres institusjonene økonomisk og ressursmessig etter slike prestasjonsresultater.

Det vil derfor, uansett hvor mye arbeid det legges i å bygge en mer samarbeids- og kollegaorientert kultur, være prestasjonsmålene for hver enkelt vitenskapelig ansatt som styrer mye av oppmerksomheten.

Som en instituttleder utdypet det:

«Jeg synes tidsskriftrangeringen er overdrevet – de 200 mest siterte artiklene fra x er ikke fra et topptidsskrift. 75 prosent av artiklene i topptidsskrift blir ikke sitert. Det er ikke rangeringen som avgjør hvor mye impact en artikkel klarer å skape. Hele rangeringssystemet har skapt et slags kastesystem blant forskere. De som publiserer på lavere nivåer, har lav status. Litt over halvparten hos oss publiserer på lavt til middels nivå.»

Samtidig forsterkes rangsystemet av premiering gjennom lønnsfastsettelse.

Nyeste artikler

Mest lest

I den ensomme tilværelsen preget av mye rivalisering som mange opplever, utvikles det naturlig nok store forventninger til å få hjelp og støtte til egen utvikling, ikke minst når vanskelighetene tårner seg opp.

Særlig akutt blir det når rivaliseringen oppleves som en hemsko for ens eget arbeid og utvikling. Da rettes det store forventninger til lederen. Følgende sitat illustrerer det:

«Lederposisjonen blir stadig viktigere i organisasjoner med høyt autonome medarbeidere – at de går i krigen for deg, står bak deg og gir feedback og leder gjennom tilbakemeldinger.»

Svært mange er opptatt av hvor individualistisk og utvendig arbeidskulturen kan være på et forskningsinstitutt. Som en sier det:

«Kulturen er som Oslo S – dvs. et knutepunkt for mennesker som reiser i ulike retninger. Vi har ikke så mye fellesskap. Slik blir det når forskning drives frem av rangering etter hva man publiserer i og om man publiserer.»

Problemet med individuell premiering framfor samarbeid er at det åpenbart fremmer en egoorientert holdning i et rangpreget system framfor samarbeid:

«Jeg spurte en kollega om vi skulle samarbeide om et prosjekt som dekket felles faglige interesseområder. Han svarte: «Nei, det kan jeg ikke fordi jeg er på et helt annet nivå enn deg.» Den kollegiale interessen og villigheten til å gjøre noe sammen med den personen sank en del hakk. Jeg kommer antagelig aldri til å glemme det, og den dagen jeg får muligheten til å ta vedkommende i knehøyde, vil jeg antagelig gjøre det.»

Det store spørsmålet er om det er mulig og evt., hvordan det kan ledes i en slik organisasjon?

Det er som om man fra toppledelsens side forventer at når en person er funnet kapabel til å lede et institutt, så vil det fungere godt av seg selv uten noen form for oppfølgingsplan

Jørgen Lund, sosiolog og tidligere institutt- og forskningsleder

De fleste som ansettes eller velges som instituttledere (i mitt utvalg) står uten ledererfaring. Ei heller er det vanlig å tilby lederstøtte gjennom mentortilbud eller organisering av kollegastøtte på tvers av instituttenes ledernivåer.

Det er som om man fra toppledelsens side forventer at når en person er funnet kapabel til å lede et institutt, så vil det fungere godt av seg selv uten noen form for oppfølgingsplan. Intervjuene forteller at virkeligheten er ganske annerledes:

«Mange vet ikke hva ledelse er i praksis når de trer inn i stillingen første gangen, og de får heller ingen veiledning eller støtte i den nye rollen. Bare noen ytterst få toppledere legger vekt på å skape et team av de forskjellige avdelingslederne, som kan brukes til å utveksle ledererfaringer og styrke hverandres lederutvikling.»

Slik sett virker det som ledere i akademia blir stående altfor mye alene, og må finne ut av problemene på egen hånd.

Det skjer derfor åpenbart en god del prøving og feiling som kunne vært unngått ved å støtte dem i egen lederutvikling. I sum er det grunn til å tro at det skapes unødige konfliktpregete og ressurskrevende situasjoner som følge av svak lederkompetanse og lederstøtte.

Men det kreves mye mer enn en menneskeorientert stil og vennlig tone. Som en uttrykte det:

«Dersom du skårer høyt på vennlighet, betyr det at du ikke har suksess som leder.»

Dessverre legger mange instituttledere altfor stort prestasjonspress på seg selv, noe dette sitatet illustrerer:

«Lederens oppgave på instituttet er å tilrettelegge for at ansatte kan prestere best mulig. Å bli sett og anerkjent er utrolig viktig å bidra med som leder – gi feedback på det som presteres. Det er viktig å sette tydelige mål, hvilke rammer de jobber innenfor, og at det gis støtte og backing på det – dvs. at det som gjøres blir vurdert og tilbakemeldt.»

Hvor enkelt blir det med 30–70 medarbeidere lederen har ansvaret for?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

universitets- og høgskolesektoren meninger instituttledere ledelse debatt jørgen lund forskere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS