Debatt ● Øyvind Kvalnes

En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft, skriver professor Øyvind Kvalnes.

Norske akademikere trenger å bli røsket ut av passiviteten som en ubalansert ytringsetikk har innhyllet dem i, skriver professor Øyvind Kvalnes.
Øyvind Kvalnes
Professor Øyvind Kvalnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rapporten om akademisk ytringsfrihet gjentar forslitte forklaringer på hvorfor norske akademikere velger å være tause. Slik går det når ytringsfriheten ikke balanseres godt nok opp mot det likeså grunnleggende ytringsansvaret.

Ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet har nylig overlevert sin rapport til statsråd Ola Borten Moe. Den tar blant annet for seg årsakene til at mange akademikere i dette landet velger å være tause, i stedet for å bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale.

Mitt inntrykk er at det har ligget en uheldig skjevhet i utvalgets mandat fra starten av, siden det setter søkelys på akademisk ytringsfrihet, og ikke inkluderer det like vesentlige akademiske ytringsansvaret.

De ytringsetiske utfordringene ved høgskoler og universiteter handler gjerne om å finne balansen mellom disse likeverdige etiske dimensjonene.

Ekspertutvalget påpeker et foruroligende mønster, at akademikere i Norge opplever å ha et trangt ytringsrom for å utøve sin akademiske ytringsfrihet, noe som fører til selvsensur. Akademikerne velger å være forsiktige og tause for ikke å fornærme viktige beslutningstakere i omgivelsene sine.

Rapporten foreslår tiltak for å skape en bedre forvaltning av den akademiske ytringsfriheten, blant annet gjennom å gi økt status til formidling og deltakelse i offentlig samtale.

Å skylde på dårlige vilkår for akademisk ytringsfrihet er en slapp strategi for å kamuflere lavt ytringsmot.

Øvind Kvalnes, professor i organisasjonsadferd

Akademisk taushet kan ha mange årsaker. Enkelte velger bokstavelig talt å sitte på kunnskapen sin, uten å dele den med offentligheten. En forklaring kan være at vi lever i et samfunn hvor det er mye snakk om ytringsfrihet, uten at ytringsansvar tematiseres.

En helhetlig og balansert ytringsetikk for akademia trenger i utgangspunktet å gi lik vekt til begge. På den ene side har vi friheten til å gi uttrykk for det vi mener, eller la være. Den trenger vi å balansere opp mot ansvaret for å bringe relevant kunnskap ut i det offentlige rom. En ubalansert ytringsetikk gir grobunn for akademisk latskap, likegyldighet og passivitet.

Mitt inntrykk er at mange akademikere bruker egen ytringsfrihet som påskudd til å holde kjeft. De kunne ha brukt kunnskapen sin til å oppklare misforståelser og usannheter i en offentlig samtale, men avstår i ytringsfrihetens navn. Dette er en frihet som også innbefatter at det er greit å la være å si noe som helst. Noe annet ville være å innføre ytringstvang.

Ingen kan tvinge en akademiker til å skrive en kronikk eller svare ja på en invitasjon til å delta i Dagsnytt18. Selvsagt ikke, men vi som gjennom en lang utdanning har fått muligheter til å tilegne oss kunnskap som er viktig for samfunnet, har også et ytringsansvar. Dette er et ansvar for å bruke stemmene våre i det offentlige ordskiftet. Vi har et ansvar for å formidle og dele relevant kunnskap, og ikke skjule den inne på kontoret.

Det finnes mange mer eller mindre gode unnskyldninger for å avstå fra å bruke sin akademiske stemme i offentligheten. Rapporten fra ekspertutvalget gjengir en lang rekke av dem. Offentligheten er preget av populisme, polarisering og misinformasjon. Mediene spisser og misforstår budskapene våre. En akademiker som stikker hodet frem, risikerer å bli latterliggjort både blant kollegaer og i offentligheten.

Dette er velkjente unnskyldninger som her får ny legitimitet og styrke. Forsiktige akademikere får en bekreftelse på at den tryggeste måten å bruke ytringsfriheten sin på, er å være taus. Det som burde vekke bekymring er ikke at akademikere har begrenset frihet til å ytre seg, men at vi systematisk bruker egen ytringsfrihet til å legitimere eget fravær i offentlige samtaler.

La oss snakke om akademikeres ytringsansvar slik at vi kan balansere opp dette bildet. Uten det får vi en ytringsetikk som står på ett bein. Vi må tørre å kaste oss ut i et ordskifte hvor utfallet er usikkert.

Å skylde på dårlige vilkår for akademisk ytringsfrihet er en slapp strategi for å kamuflere lavt ytringsmot. Norske akademikere trenger å bli røsket ut av passiviteten som en ubalansert ytringsetikk har innhyllet dem i. Ytringsfrihet er bare halve sannheten.

akademisk frihet ytringsmot ytringsfrihet meninger ekspertutvalg debatt anine kierulf øyvind kvalnes akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS