doktorgradsprogrammer

Vurderer tiltak for å få stipendiatene raskere i mål

Det er sløsing med talent når stipendiater ikke gjennomfører, mener prorektor ved OsloMet, som vurderer nye tiltak for å få flere gjennom på kortere tid. Hun etterlyser også nye indikatorer fra departementet.

Dette er målet, men mange stipendiater kommer aldri så langt som til doktorgradkreeringen.
Dette er målet, men mange stipendiater kommer aldri så langt som til doktorgradkreeringen.
Publisert Oppdatert

— I Norge tar vi inn noen av de aller beste vi har på doktorgradsprogrammene, bruker masse ressurser, og så mister vi 25-30 prosent av dem. Det er en ganske alvorlig situasjon, sier Silje Bringsrud Fekjær, professor og fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet.

— Dette kan vi ikke fortsette med. Den historiske statistikken viser at en stor andel av de som ikke fullfører innen seks år aldri leverer avhandlingen, sier Fekjær.

Hun har vært del av en arbeidsgruppe som universitetsstyret ved OsloMet oppnevnte i februar for å vurdere tiltak som kan bidra til bedre gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene.

Arbeidsgruppen ble oppnevnt etter at OsloMet gjennom flere år har fått tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet om at stipendiatene bruker for lang tid. Andelen som har disputert innen seks år etter opptak på programmene har ligget under sammenlignbare universiteter og høgskoler.

I snitt per år i perioden 2012-2020 har 61 prosent fullført innen seks år, men i 2020 bedret andelen seg og kom opp i 76 prosent for dette året.

Se arbeidsgruppens rapport her

Sløsing med talent

— Det er et press ovenfra, fra departementet og universitetstyret om å få stipendiatene raskere gjennom, men det er også et press nedenfra - fra stipendiatene selv og veilederne som kommer i vanskelige situasjoner når stipendiatene ikke blir ferdige, sier Fekjær.

— Det er sløsing med talent, sløsing med offentlige midler og med veiledernes innsats når stipendiatene ikke gjennomfører. Men aller mest så ligger det ganske tunge personlige historier bak. For mange er det et ordentlig nederlag at de ikke greier å levere avhandlingen og disputere, sier hun.

Hun viser også til at stipendiatene gjør mye viktig forskning.

— Hvis stipendiatene faller fra underveis, går vi glipp av mye forskning. Det er kanskje det aller mest alvorlige for samfunnet, sier hun.

Hun understreker likevel at målet ikke er at absolutt alle skal fullføre.

— Noe frafall vil vi måtte ha, men ikke så mye som nå, sier hun.

Det var jo en bedring i 2020, da 76 prosent hadde fullført innen seks år. Tror du det kan være starten på en trend?

— Det er såpass begrenset størrelse på tallene at jeg ikke tør å konkludere med det, sier hun.

I dag har OsloMet 371 stipendiater fordelt på sju doktorgradsprogrammer . Til nå har 161 kandidater disputert på universitetets ph.d.- programmer, går det fram av arbeidsgruppens rapport.

Silje Bringsrud Fekjær er professor ved Senter for profesjonsstudier, men siden 1. august fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet.
Silje Bringsrud Fekjær er professor ved Senter for profesjonsstudier, men siden 1. august fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet.

Holdningsendring? Eller stipend

Arbeidsgruppen har gått gjennom tiltak som er satt i verk på doktorgradsprogrammene ved OsloMet og også sett på hva som gjøres ved andre universiteter.

Nord universitet har for eksempel et sluttføringsstipend for kandidater som ikke har fullført innen tiden, men som med stor sannsynlighet vil levere innen seks måneder. Her har sju av åtte levert i henhold til avtale, går det fram av rapporten.

Ved Universitetet i Bergen mener man blant annet at forskerskolen som er etablert ved Psykologisk fakultet har påvirket gjennomstrømning på doktorgradsnivået. UiB peker også på holdningsendring; at doktorgradsarbeidet ikke lenger er et livsverk, men en del av et utdanningsløp med tidsnormering.

Ved OsloMet er det ulike tiltak ved doktogradsprogrammene, for eksempel oppstartsseminar med veiledere og kandidat, midtveisevalueringer og sluttlesing/sluttseminar. Veilederkurs i regi av Senter for profesjonsstudier fremheves også.

Stipend kan virke, men ikke for alle

Silje Bringsrud Fekjær sier at arbeidsgruppen ikke har konkludert når det gjelder hvilke tiltak som settes inn for å få opp gjennomstrømmingen.

— Noen kan vi gjøre enkelt og rimelig, mens andre tiltak koster mye. Noe av det enkleste er å innføre et system med tydelige frister, mens et kostbart tiltak er gjennomføringsstipend.

Ifølge rapporten vil prislappen for 10 helårsstipender og 10 halvårsstipender være på rundt 10 millioner kroner. Med et slikt gjennomføringsstipend vil man få ansettelse i en viss periode hvis man leverer innen fristen.

— Det er uvisst hva slags effekt slike gjennomføringsstipend har, men det lille som er gjort av forskning på det kan tyde på at det har effekt, sier Fekjær.

Hun sier at dette ikke nødvendigvis vil passe for alle. Noen vil heller rett i jobb et annet sted og ønsker ikke en midlertidig jobb ved OsloMet etter disputas. Dessuten er det dyrt, påpeker hun.

— Det kan også være vanskelig for studielederne å forholde seg til, fordi studieplanleggingen kan bli vanskelig når man får vite at man for eksempel vil få tre stipendiater, og så viser det seg at de ikke fullfører. Så det er ikke gitt at en slik ordning eventuelt bør innføres universelt, sier hun.

Ønsker ny indikator

Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år er en av de nasjonale styringsparametrene som Kunnskapsdepartementet styrer universiteter og høgskoler etter.

Arbeidsgruppen påpeker at dette ikke er et godt mål på kvalitet i doktorgradsprogrammene.

Dette er ikke noen god indikator. Den gjør det vanskelig å ha delte stillinger og den gir en uheldig demografisk profil fordi spesielt kvinner i fruktbar alder straffes. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Fekjær.

— Så du mener at Kunnskapsdepartementet burde finne en ny nasjonal styringsparameter for doktorgradsprogrammene?

— Ja, dagens indikator har lav validitet, så lenge man ikke tar hensyn til permisjoner, delte stillinger og lignende som gjør at man bruker lenger tid, uten at det har noe med kvaliteten på doktorgradsarbeidet å gjøre. I stedet burde man se på hvor mange som har fullført 1-3 måneder etter at finansieringen opphører, foreslår hun.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS