doktorgradsprogrammer

Vurderer tiltak for å få stipendiatene raskere i mål

Det er sløsing med talent når stipendiater ikke gjennomfører, mener prorektor ved OsloMet, som vurderer nye tiltak for å få flere gjennom på kortere tid. Hun etterlyser også nye indikatorer fra departementet.

Dette er målet, men mange stipendiater kommer aldri så langt som til doktorgradkreeringen.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— I Norge tar vi inn noen av de aller beste vi har på doktorgradsprogrammene, bruker masse ressurser, og så mister vi 25-30 prosent av dem. Det er en ganske alvorlig situasjon, sier Silje Bringsrud Fekjær, professor og fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet.

— Dette kan vi ikke fortsette med. Den historiske statistikken viser at en stor andel av de som ikke fullfører innen seks år aldri leverer avhandlingen, sier Fekjær.

Hun har vært del av en arbeidsgruppe som universitetsstyret ved OsloMet oppnevnte i februar for å vurdere tiltak som kan bidra til bedre gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene.

Arbeidsgruppen ble oppnevnt etter at OsloMet gjennom flere år har fått tilbakemeldinger fra Kunnskapsdepartementet om at stipendiatene bruker for lang tid. Andelen som har disputert innen seks år etter opptak på programmene har ligget under sammenlignbare universiteter og høgskoler.

I snitt per år i perioden 2012-2020 har 61 prosent fullført innen seks år, men i 2020 bedret andelen seg og kom opp i 76 prosent for dette året.

Se arbeidsgruppens rapport her

Sløsing med talent

— Det er et press ovenfra, fra departementet og universitetstyret om å få stipendiatene raskere gjennom, men det er også et press nedenfra - fra stipendiatene selv og veilederne som kommer i vanskelige situasjoner når stipendiatene ikke blir ferdige, sier Fekjær.

— Det er sløsing med talent, sløsing med offentlige midler og med veiledernes innsats når stipendiatene ikke gjennomfører. Men aller mest så ligger det ganske tunge personlige historier bak. For mange er det et ordentlig nederlag at de ikke greier å levere avhandlingen og disputere, sier hun.

Hun viser også til at stipendiatene gjør mye viktig forskning.

— Hvis stipendiatene faller fra underveis, går vi glipp av mye forskning. Det er kanskje det aller mest alvorlige for samfunnet, sier hun.

Hun understreker likevel at målet ikke er at absolutt alle skal fullføre.

— Noe frafall vil vi måtte ha, men ikke så mye som nå, sier hun.

— Det var jo en bedring i 2020, da 76 prosent hadde fullført innen seks år. Tror du det kan være starten på en trend?

— Det er såpass begrenset størrelse på tallene at jeg ikke tør å konkludere med det, sier hun.

I dag har OsloMet 371 stipendiater fordelt på sju doktorgradsprogrammer . Til nå har 161 kandidater disputert på universitetets ph.d.- programmer, går det fram av arbeidsgruppens rapport.

Silje Bringsrud Fekjær er professor ved Senter for profesjonsstudier, men siden 1. august fungerende prorektor for utdanning ved OsloMet.

Holdningsendring? Eller stipend

Arbeidsgruppen har gått gjennom tiltak som er satt i verk på doktorgradsprogrammene ved OsloMet og også sett på hva som gjøres ved andre universiteter.

Nord universitet har for eksempel et sluttføringsstipend for kandidater som ikke har fullført innen tiden, men som med stor sannsynlighet vil levere innen seks måneder. Her har sju av åtte levert i henhold til avtale, går det fram av rapporten.

Ved Universitetet i Bergen mener man blant annet at forskerskolen som er etablert ved Psykologisk fakultet har påvirket gjennomstrømning på doktorgradsnivået. UiB peker også på holdningsendring; at doktorgradsarbeidet ikke lenger er et livsverk, men en del av et utdanningsløp med tidsnormering.

Ved OsloMet er det ulike tiltak ved doktogradsprogrammene, for eksempel oppstartsseminar med veiledere og kandidat, midtveisevalueringer og sluttlesing/sluttseminar. Veilederkurs i regi av Senter for profesjonsstudier fremheves også.

Stipend kan virke, men ikke for alle

Silje Bringsrud Fekjær sier at arbeidsgruppen ikke har konkludert når det gjelder hvilke tiltak som settes inn for å få opp gjennomstrømmingen.

— Noen kan vi gjøre enkelt og rimelig, mens andre tiltak koster mye. Noe av det enkleste er å innføre et system med tydelige frister, mens et kostbart tiltak er gjennomføringsstipend.

Ifølge rapporten vil prislappen for 10 helårsstipender og 10 halvårsstipender være på rundt 10 millioner kroner. Med et slikt gjennomføringsstipend vil man få ansettelse i en viss periode hvis man leverer innen fristen.

— Det er uvisst hva slags effekt slike gjennomføringsstipend har, men det lille som er gjort av forskning på det kan tyde på at det har effekt, sier Fekjær.

Hun sier at dette ikke nødvendigvis vil passe for alle. Noen vil heller rett i jobb et annet sted og ønsker ikke en midlertidig jobb ved OsloMet etter disputas. Dessuten er det dyrt, påpeker hun.

— Det kan også være vanskelig for studielederne å forholde seg til, fordi studieplanleggingen kan bli vanskelig når man får vite at man for eksempel vil få tre stipendiater, og så viser det seg at de ikke fullfører. Så det er ikke gitt at en slik ordning eventuelt bør innføres universelt, sier hun.

Ønsker ny indikator

Andelen ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år er en av de nasjonale styringsparametrene som Kunnskapsdepartementet styrer universiteter og høgskoler etter.

Arbeidsgruppen påpeker at dette ikke er et godt mål på kvalitet i doktorgradsprogrammene.

— Dette er ikke noen god indikator. Den gjør det vanskelig å ha delte stillinger og den gir en uheldig demografisk profil fordi spesielt kvinner i fruktbar alder straffes. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Fekjær.

— Så du mener at Kunnskapsdepartementet burde finne en ny nasjonal styringsparameter for doktorgradsprogrammene?

— Ja, dagens indikator har lav validitet, så lenge man ikke tar hensyn til permisjoner, delte stillinger og lignende som gjør at man bruker lenger tid, uten at det har noe med kvaliteten på doktorgradsarbeidet å gjøre. I stedet burde man se på hvor mange som har fullført 1-3 måneder etter at finansieringen opphører, foreslår hun.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
nyheter nasjonal styringsparameter stipendiater gjennomstrømming doktorgrader oslomet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS