Debatt ● Sigmund Grønmo
En kontroversiell og berettiget pris fyller 20 år
Holbergprisen markerer i år sitt 20-årsjubileum. Prisen har ført til økt oppmerksomhet om humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi, samt større vekt på kvalitet og internasjonalisering på disse fagområdene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I juni hvert år settes Bergen på verdenskartet når Holbergprisen på 6 millioner kroner deles ut til en av verdens fremste forskere innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Innenfor de samme fagområdene utdeles også Nils Klim-prisen på en halv million kroner til en av de fremste yngre forskerne i Norden, samt priser til tre finalister i en forskningskonkurranse for elever i norske videregående skoler.
Holbergprisen ble etablert i 2003, ett år etter opprettelsen av den store Abelprisen i matematikk. Etter initiativ fra matematiske fagmiljøer besluttet Stoltenbergregjeringen å opprette Abelprisen i 2001. Beslutningen ble støttet og iverksatt av Bondevikregjeringen, som tiltrådte etter valget i 2001, med Kristin Clemet som Utdannings- og forskningsminister.
Det var Kristin Clemets idé at det burde opprettes en slik pris også for fagområdene humaniora og samfunnsvitenskap, og det var hennes mann, stortingsrepresentant Michael Tetzschner som i en samtale ved kjøkkenbordet foreslo at prisen skulle få sitt navn etter Ludvig Holberg (1684-1754). Bergenseren Holberg var professor i flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag ved Universitetet i København.
Etter råd fra Holberg-eksperten Gunnar Sivertsen ga Forskningsavdelingen i departementet uttrykk for at Holbergprisen burde opprettes med sikte på første prisutdeling i 2004, 250 år etter at Holberg døde. Universitetet i Bergen (UiB) burde forvalte prisen og ta seg av de årlige prisutdelingene. Begrunnelsen var at Holberg vokste opp i Bergen, at UiB hadde gode miljøer innenfor prisens fagområder, og at Abelprisen var plassert i Oslo.
Stortinget etablerte Holbergprisen fra 1. juli 2003. Departementet hadde ment at Holbergprisen skulle være for nordiske forskere, men UiB fikk gjennomslag for at prisen skulle være internasjonal. Det var også UiB som initierte Nils Klim-prisen og Skoleprisen.
I utgangspunktet ble Holbergprisen sammenliknet med Nobelprisen, som den gangen var på ca. 9 millioner kroner, og det ble påpekt at prisbeløpet uansett ikke burde være særlig lavere enn for Abelprisen. Budsjettet for Holbergprisen ga grunnlag for et prisbeløp på 4,5 millioner. Selv om dette tilsvarte bare en halv Nobelpris og tre kvart Abelpris, ble Holbergprisen en av de største prisene i verden på sine fagområder. Fra 2013 ble finansieringen styrket, og i 2018 ble prisbeløpet økt til 6 millioner.
UiB oppnevner et eget styre for Holbergprisen, og styret oppnevner en fagkomité, som skal vurdere de nominerte kandidatene og anbefale en prisvinner. Basert på denne anbefalingen avgjør styret hvem som skal få prisen. Fagkomitéen besto først hovedsakelig av norske medlemmer, men ble i 2008 utvidet og internasjonalisert. Holbergprisens sekretariatsfunksjoner ble først ivaretatt av universitetsdirektørens kontor, men det ble tidlig opprettet et eget sekretariat, som ble gradvis styrket, og som fra 2010 ledes av en faglig leder.
I Holberguken samles prisutdelingene og en rekke faglige og sosiale arrangementer med omfattende internasjonal deltakelse. I de første årene ble Holberguken lagt til begynnelsen av desember, rundt Ludvig Holbergs fødselsdag, men fra 2010 ble den flyttet til begynnelsen av juni. Fra 2016 arrangeres Holbergdebatten i begynnelsen av desember, med diskusjon om samfunnsaktuelle tema i tilknytning til prisens fagområder.
Kandidater for Holbergprisen kan nomineres av forskere fra universiteter eller andre forskningsinstitusjoner. Antallet nominerte har variert mye fra år til år, fra 34 i 2005 til 109 i 2020. Gjennomsnittet var imidlertid noe lavere for de 10 første årene (63 nominerte) enn for de 10 neste årene (82 nominerte). Kvinneandelen er i gjennomsnitt 24 %, men har i de senere årene økt til 40 %. Dette tilsvarer omtrent kvinneandelen blant universitetsprofessorene på prisens fagområder. Fordelingen mellom fagområdene er nokså stabil i hele 20-årsperioden. 43 % av kandidatene er humanister, 37 % er samfunnsvitere, 12 % er jurister og 6 % er teologer. Denne fordelingen reflekterer antallet professorer og fagdisipliner på de ulike områdene ved universitetene. Den geografiske fordelingen er også stabil i hele perioden, med nesten halvparten av de nominerte fra Nord-Amerika og 40 % fra Europa, mens kandidater fra resten av verden utgjør bare 13 % av de nominerte.
Blant prisvinnerne er kvinneandelen og humaniora-andelen noe høyere enn blant de nominerte, men den geografiske fordelingen er omtrent den samme.
At flere av prisvinnerne kan være kontroversielle, er derfor verken overraskende eller dramatisk.
Sigmund Grønmo
Den skjeve geografiske fordelingen har vært kritisert. Holbergprisen har påpekt at denne fordelingen skyldes strukturelle mønstre av ressurser, makt og prestisje i det internasjonale vitenskapssamfunnet, og at Holbergprisen kan bidra til å belyse disse forholdene, men har små muligheter til å endre slike strukturer.
En annen debatt om Holbergprisen ble reist av Jon Elster, som har vært svært kritisk til enkelte av prisvinnerne, særlig den første prisvinneren, Julia Kristeva, og Bruno Latour, som fikk prisen i 2013. Elster karakteriserte dem som sjarlataner og hevdet at med slike prisvinnere burde Holbergprisen nedlegges. Noen debattanter har imøtegått dette synspunktet ved å forsvare forskningen til de prisvinnerne som Elster kritiserte. Andre har framhevet at prisen må kunne gis til forskere fra ulike faglige skoleretninger.
Slike debatter om både prisen som helhet og de enkelte prisvinnerne, må sees i lys av at Holbergprisen dekker en uvanlig stor bredde av fagområder, med mange ulike disipliner og ulike skoleretninger, og at mesteparten av forskningen på disse områdene berører aktuelle og konfliktfylte emner i samfunnsdebatten. At flere av prisvinnerne kan være kontroversielle, er derfor verken overraskende eller dramatisk.
I løpet av sine første 20 år har Holbergprisen gradvis utvidet og profesjonalisert sin virksomhet. Prisen har bidratt til økt oppmerksomhet om betydningen av humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi, samt større vekt på faglig kvalitet og internasjonalisering på disse fagområdene. Dette kommer ikke minst til uttrykk ved økende omtale i tradisjonelle medier, mer besøk på prisens nettside og flere følgere på sosiale medier. Oppmerksomheten om fremragende prisvinnere gjør at kvalitet kommer i fokus, og det sier seg selv at en så viktig internasjonal pris som Holbergprisen medfører økt internasjonal kontakt og kommunikasjon.
Slik har Holbergprisen fått den betydningen som departementet forventet da prisen ble opprettet. Med tanke på den videre utviklingen av prisen, kan det likevel være grunn til å framheve noen utfordringer. En av disse er at det alltid vil være vanskelig å sammenlikne forskere fra så mange forskjellige fagområder, disipliner og skoleretninger som prisen dekker. Selv om fagkomitéen gjør et svært solid arbeid, kan vi spørre om prisens store bredde favoriserer kandidater med en flerfaglig bakgrunn og en velkjent profil i den offentlige debatten, på bekostning av mindre kjente kandidater med banebrytende bidrag innenfor en enkelt fagdisiplin.
En annen utfordring er å sikre at de beste forskerne fra det globale sør og de beste forskerne med minoritetsbakgrunn i det globale nord blir inkludert i nominasjons- og vurderingsprosessen, slik at den geografiske og kulturelle skjevfordelingen av prisvinnerne blir minst mulig.
I forhold til begge disse utfordringene er det viktig at fagkomiteen er så bredt sammensatt som mulig, både faglig, kulturelt og geografisk. Siden komitéen består av bare fem medlemmer, må den brede sammensetningen sikres over tid, slik at nye komitémedlemmer som skal oppnevnes, har en annen faglig, kulturell eller geografisk bakgrunn enn de medlemmene som skal erstattes.
Uansett har Holbergrprisen vist sin berettigelse, og den vil ganske sikkert få stor betydning også i årene som kommer.
Sigmund Grønmo har nylig publisert en større artikkel om Holbergprisens historie, som du kan lese på Holbergprisens nettsider.
