LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Holbergprisen
Har kartlagt nesten 4000 miljøkonflikter. I dag får han Holbergprisen
Den katalanske forskeren Joan Martínez-Alier får Holbergprisen for sin forskning innen økonomi, politisk økologi og miljørelatert urettferdighet. Nils Klim-prisen går til danske Simona Zetterberg-Nielsen.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag ble det kunngjort hvem som blir årets mottakere av Holbergprisen og Nils Klim-prisen. Vinneren av førstnevnte pris er samfunnsøkonomen Joan Martínez-Alier.
84-åringen er professor ved Institute of Environmental Science and Technology ved Universitetet i Barcelona, og er blant annet kjent for å kritisere rådende økonomisk teori og den dominerende forståelsen av økonomisk vekst.
— Jeg ønsker å vise hvordan økonomisk vekst endring i strømmen av energi og materialer i økonomien og økende miljørelatert urettferdighet er ulike sider av samme sak, uttaler Martínez-Alier i en pressemelding fra Holbergprisens sekretariat.
I Holbergkomiteens begrunnelse for at Juan Martínez-Alier får prisen, står det blant annet at han øver stor innflytelse på en rekke fagfelt, og at disse spenner fra antropologi, geografi, miljøstudier og politisk økonomi til jordbruksforskning og analyser av matsystemer.
Martínez-Alier har en fremstående posisjon både som fagperson og offentlig intellektuell innen den stadig voksende bevegelsen for motvekst og agroøkologi. Hans klare, analytiske kritikk av rådende økonomisk teori utfordrer den dominerende oppfatningen av økonomisk vekst som det eneste målet på en god økonomi, står det i begrunnelsen fra komiteen.
4000 miljøkonflikter
Martínez-Aliers økonomiske rammeverk setter heller målet om en rik menneskelig og miljømessig vekst i sentrum og skaper slik en alternativ, pluralistisk teori om fastsettelse av verdi, som grunnlag for økonomiske vurderinger. Martinez-Aliers langvarige forskning, utført i en rekke globale kontekster, utgjør det empiriske fundamentet for hans teoretiske rammeverk, står det videre.
Les hele begrunnelsene for både Holbergprisen og Nils Klim-prisen i faktaboksen nederst i denne artikkelen.
Leder av Holbergkomiteen, Heike Krieger, sier at den ferske Holbergprisvinneren utmerker seg ved sin særegne evne til både å forutse og kontinuerlig engasjere seg i de sammenfiltrede, globale utfordringene som fattigdom, klimaendringer og matsikkerhet utgjør.
— Han er utvilsomt en høyst verdig mottager av Holbergprisen, sier Krieger.
Martinez-Alier har blant annet vært sentral i å utvikle The Environmental Justice Atlas, som dokumenterer kamper for miljø og rettferdighet på verdensbasis.
— Vi er snart oppe i 4000 unike oppføringer av miljøkonflikter verden over, uttaler prisvinneren.
Nils Klim-prisen
Den danske forskeren Simona Zetterberg-Nielsen får årets Nils Klim-pris.
Zetterberg-Nielsen er lektor i nordisk språk og litteratur ved Aarhus Universitet, og hun er blant annet medlem av Det Unge Akademi under Det Danske Videnskabernes Selskab.
Hun mottar prisen for sin forskning på romanens historie, narratologi, og fiksjonalitet, det vil si hvordan litteraturen relaterer seg til levd virkelighet og til individuelle og sosiale erfaringer.
— De viktigste funnene i min forskning er at kategoriene fakta og fiksjon, slik vi forstår dem i dag, ble til rundt 1700-tallet, og at romanen i den sammenheng var den første fiksjonssjangeren som oppstod», sier Zetterberg-Nielsen i en uttalelse.
Nils Klim-komiteens leder, Ástráður Eysteinsson, sier følgende om prisvinneren:
— Zetterberg-Nielsen påpeker hvordan fiksjonalitet også spiller en viktig rolle i hverdagskommunikasjon. Hennes imponerende vitenskapelige arbeid belyser dessuten en av vår tids sentrale utfordringer, nemlig hvordan menneskehetens tekniske kommunikasjonsmåter bare vokser i omfang og uberegnelighet.
FAKTA
Begrunnelse: Joan Martinez-Alier, vinner av Holbergprisen 2023
Professor Joan Martinez-Alier er en av verdens ledende forskere innen økonomi, politisk økologi og klimarettferdighet. Hans tverrfaglige forskning integrerer samfunnsvitenskap og naturvitenskap og fremholder særlig viktigheten av en menneskesentrert form for økonomi. Han arbeider ved Institute of Environmental Science and Technology, ved Universitat Autònoma de Barcelona (UAB).
Martinez-Alier øver stor innflytelse på en rekke fagfelt. Disse spenner fra antropologi, geografi, miljøstudier og politisk økonomi til jordbruksforskning og analyser av matsystemer. Han har en fremstående posisjon både som fagperson og offentlig intellektuell innen den stadig voksende bevegelsen for motvekst og agroøkologi. Hans klare, analytiske kritikk av rådende økonomisk teori utfordrer den dominerende oppfatningen av økonomisk vekst som det eneste målet på en god økonomi.
Martinez-Aliers tilnærming avviser økonomiske modeller basert på en utvinning av naturressurser hvor formålet er konsum og materiell akkumulasjon. Hans økonomiske rammeverk setter heller målet om en rik menneskelig og miljømessig vekst i sentrum og skaper slik en alternativ, pluralistisk teori om fastsettelse av verdi, som grunnlag for økonomiske vurderinger.
Martinez-Aliers langvarige forskning, utført i en rekke globale kontekster, utgjør det empiriske fundamentet for hans teoretiske rammeverk. Med utgangspunkt i deltagende forskningsmetoder utvikler han analyser i dialog med lokale og ikke-vestlige former for liv og kunnskap. Et sentral anliggende for Martinez-Alier er på hvilke måter
miljøspørsmål er uløselig knyttet både til historisk urett og nåtidige ulikheter. Slik urett gjør det nødvendig å stille spørsmål om den «økologiske gjelden» som såkalte utviklede stater skylder tidligere koloniserte land.
To av Martinez-Aliers mest inflytelsesrike bøker er Ecological Economics: Energy, Environment and Society (med Klaus Schlüpmann, 1987) og The Environmentalism of the Poor: A Study of Ecological Conflicts and Valuation (2002). Ecological Economics gir en historisk oversikt over økologisk funderte former for kritikk av økonomi fra 1860-årene til 1940-årene. Ved å artikulere en annen tradisjon for økonomisk tenkning ble boken en katalysator for utviklingen av politisk økologi. The Environmentalism of the Poor analyserer forholdet mellom miljøkonflikter og fattigdom. Boken tilbakeviser antagelsene om at det nødvendigvis må være en konflikt mellom å forbedre de fattiges økonomiske levekår og å oppnå miljømessig bærekraft.
Martinez-Alier er medlem og en av grunnleggerne av the International Society for Ecological Economics. Han grunnla også the Institute of Environmental Science and Technology (ICTA-UAB) ved UAB. Senteret er tverrfaglig og fremmer studier av miljøproblemer og deres årsaker. Det arbeider også for utforming av konstruktiv politikk som muliggjør et skifte til en bærekraftig økonomi. En sentral del av dets bidrag er også utviklingen av The Environmental Justice Atlas, som dokumenterer ulike kamper for miljø og rettferdighet på verdensbasis.
Martinez-Alier utmerker seg ved sin særegne evne til både å forutse og kontinuerlig engasjere seg i de sammenfiltrede, globale utfordringene som fattigdom, klimaendringer og matsikkerhet utgjør. Hans teoretiske nytenkning og rolle som mentor setter stadig nye forskere og politikkutformere bedre i stand til å adressere disse sammenflettede krisene i det globale økonomiske liv. Joan Martinez-Alier er utvilsomt en høyst verdig mottager av Holbergprisen 2023.
FAKTA
Begrunnelse: Simona Zetterberg-Nielsen, vinner av Nils Klim-prisen 2023
Nils Klim-komitéen har besluttet å anbefale at Simona Zetterberg-Nielsen tildeles Nils Klim-prisen 2023. Simona Zetterberg-Nielsen er lektor i nordisk språk og litteratur ved ved Faculty of Arts, Aarhus Universitet, Danmark. Hun gjennomførte sin universitetsutdannelse ved Aarhus Universitet og fullførte sin ph.d.-grad i 2017 med avhandlingen «Fictionality and the Formation of the Novel – with a Focus on the Invention of Eighteenth-Century Danish Fiction». Aarhus Universitet har vært Zetterberg-Nielsens akademiske base, og hun har vært gjestestudent og senere gjesteforsker ved akademiske institusjoner i Europa, Australia og USA.
Zetterberg-Nielsen har også deltatt aktivt i internasjonale vitenskapelige samarbeidsprosjekter, særlig innenfor narratologi, romanens historie og fiksjonalitet. Gjennom hele sin akademiske karriere har Zetterberg-Nielsen vært meget produktiv på flere områder, både hva angår undervisning og veiledning, redaktøransvar for tidsskrifter og bøker, organisering av konferanser, foredragsvirksomhet og publisering på både engelsk og dansk. En slik tospråklig aktivitet er i seg selv eksemplarisk.
Zetterberg-Nielsens har mottatt flere anerkjennelser for sine prestasjoner: Hun har blitt tildelt Aarhus Universitets pris for beste doktorgradsavhandling innen humaniora, og hun har mottatt en rekke postdoktorale stipender. Nylig mottok hun et stipend fra Inge Lehmann-programmet for å etablere forskningsgruppen «The Science of Fiction – How Fiction Shaped Science and Science Shaped Fiction».
Mye av Zetterberg-Nielsens akademiske arbeid har dreid seg om konseptet fiksjonalitet og dets ulike implikasjoner og manifestasjoner. I motsetning til begrepet litteraritet, som har vært viktig i avgrensningen av litteraturens særegenhet og ekspressivitet, har fiksjonalitet i nyere vitenskapelig arbeid referert til hvordan litteraturen relaterer seg til levd virkelighet og til individuelle og sosiale erfaringer. Dette innebærer at fiksjonalitet eksisterer i et dialektisk forhold til faktualitet.
Zetterberg-Nielsen har på en fruktbar måte utforsket hvordan dette konseptet har vært anvendt av hennes forgjengere, og hun har på et mesterlig vis benyttet det i sine egne studier av individuelle tekster, såvel som av større korpuser. Dette gjelder ikke minst hennes omfattende studier av 1700- tallets hele romankultur i Damark.
Zetterberg-Nielsen har også hatt en teoretisk tilnærming til begrepet og analysert dets retoriske og kommunikative aspekter, så vel som dets pragmatiske og kontekstavhengige relevans. Hun påpeker hvordan fiksjonalitet ikke er begrenset til litterær diskurs, men derimot spiller en viktig rolle i hverdagskommunikasjon. Hun har nå rettet fokus mot hvordan begrepet også angår vitenskapene. Den bredere relevansen av hennes imponerende vitenskapelige arbeid fremheves også av en av vår tids sentrale utfordringer: hvordan menneskehetens tekniske kommunikasjonsmåter bare vokser i omfang og uberegnelighet. Av alle de nevnte grunner er Simona Zetterberg-Nilsen en høyst verdig mottager av Nils Klim-prisen 2023.
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut