Hvert år deles det ut priser med millionbeløp til forskere. Stort sett til menn

Brussel (Khrono): Det kan være ensomt på forskerpristoppen. Som kvinne.

Forrige uke kunne Khrono fortelle om en gransking av Lokman Meho ved American University of Beirut. Han har gått gjennom 114 høythengende forskerpriser og sett på hvordan kjønnsgapet i tildelingen av disse har utviklet seg de siste to tiårene.

I denne perioden var prisene delt ut 3445 ganger. Til 2011 menn og 262 kvinner.

Så hvordan står det til med priser som deles ut av norske aktører? Khrono har funnet fram kalkulatoren.

Se først på figuren under.

Dette er altså Abelprisen, verdens kanskje mest prestisjetunge pris innen matematikk, etablert av Stortinget i 2002 i forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel. Den ensomme kvinnen i grafikken er Karen Keskulla Uhlenbeck, professor ved University of Texas i Austin. I hele prisens levetid er Uhlenbeck eneste kvinne blant 24 mottakere.

Da hun i 2019 mottok prisen av Kong Harald takket hun den andre feministbølgen, på sekstitallet, for at hun kunne jobbe med matematikk.

— Det ville ikke ha skjedd uten den andre feministbølgen. Hadde jeg vært fem år eldre, kunne jeg aldri ha gjort dette, sa Uhlenbeck.

Priser med millionbeløp

Abelprisen er den kanskje mest prestisjetunge av alle forskerpriser som deles ut i Norge. Prisen har også det største kjønnsgapet i hvem som har mottatt den.

Så hva med de andre?

Priser og professorer

Hun tilhører mindretallet — menn stikker av med de fleste forskningsprisene

Ansvaret for å dele ut Abelprisen ligger hos Det Norske Videnskaps-Akademi. Akademiet oppnevner også fagkomiteer for Kavliprisen, som deles ut til fremragende forskere i nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap.

For begge prisene følger det med et betydelig pengebeløp. Abelprisen er på 7,5 millioner kroner, Kavliprisen er på en million amerikanske dollar for hvert fagfelt.

54 personer har mottatt Kavliprisen siden starten i 2008. 43 av dem er menn, elleve er kvinner. I alle de tre fagfeltene er det et betydelig kjønnsgap. Men det er altså ikke like stort som for Abelprisen.

— Det reflekterer nok forskjeller i fagene, at det er flere kvinner i disse fagene enn innen matematikk, sier Hans Petter Graver, jusprofessor ved Universitetet i Oslo og preses i Vitenskapsakademiet, til Khrono.

Over til Bergen

Vi skal komme tilbake til Graver, men først en pris til. Vi setter over til Bergen.

Ved Universitetet i Bergen deler de hvert år ut Holbergprisen, en forskningspris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. 18 personer har mottatt denne prisen, 12 av dem er menn, seks av dem er kvinner.

Så hva skyldes kjønnsgapet i forskerprisene?

— Det er nok forskjellige grunner for de forskjellige prisene, sier Graver.

Han peker på at det er en faglig komite som jobber med Abelprisen og sier at han selv ikke kjenner faget og ikke kan svare på hvorfor kjønnsbalansen er som den er.

— Det er akademiet som formelt tildeler og fatter vedtak, men det er jo på grunnlag av en faglig innstilling, sier han og legger til:

— Men Abelprisen er jo en anerkjennelse av en betydelig innsats innen faget, gjerne over tid. Så du kan si det ligger et naturlig etterslep der, faget har lenge vært mannsdominert, da vil det også ta tid før inntoget av kvinner viser seg i prisen.

Graver: — Det er et dilemma

Men altså, en av 24 mottakere av Abelprisen er kvinner.

Graver sier de blant annet jobber med sammensetningen av komiteen.

— Vi passer på at vi i hvert fall har dyktige kvinnelige matematikere i komiteen. Det er et puslespill som skal gå opp, en skal også representere forskjellige deler av faget, det er jo et stort fag, det skal helst ikke bli for Europa- og USA-sentrisk. Så det er mye som skal gå opp. Men å passe på at det er en rimelig kjønnsdeling i komiteen legger akademiet stor vekt på. Når vi ber om nominasjoner ber vi dem også om å være spesielt bevisst på at de også nominerer kvinner.

Det er samtidig et dilemma, legger Graver til:

— Det er et fag hvor det fortsatt er en stor underrepresentasjon av kvinner, når vi bruker dyktige kvinner i komiteen utelukker vi dem også fra å vinne prisen, komiteen kan jo ikke foreslå personer som sitter eller nettopp har sittet i komiteen. Det er et dilemma, for vi vet fra alle deler av samfunnet at menn har lettere for å se og anerkjenne menn, mens kvinner kan ha lettere for å se og anerkjenne kvinner, derfor er det viktig at man har begge kjønn representert.

Så hva med priser til yngre forskere?

Alle priser har ikke en overvekt menn blant vinnerne. Én skiller seg ut. Vi skal tilbake til Bergen.

I samme prisfamilie som Holbergprisen finner vi Nils Klim-prisen, som tildeles yngre forskere fra/i Norden under 35 år, for fremragende bidrag innen humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi.

Denne prisen har hatt 18 mottakere, ti av dem er kvinner.

En annen pris for yngre forskere, nemlig Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere, gir et annet bilde. Av alle 28 mottakere siden år 2000 finner vi bare fem kvinner.

Les også

Mannstung Nobel: Det er delt ut over 600 medaljer i fysikk, kjemi og medisin. Bare 20 av dem har gått til kvinner.

Kjønnsgapet er likevel mindre her enn for Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, som er blitt delt ut siden 1903. Prisen deles ut i to klasser.

I den matematisk-naturvitenskapelige klasse har 42 menn og 5 kvinner mottatt prisen i perioden 1980-2017. I den den historisk-filosofiske klasse har 38 menn og fire kvinner mottatt prisen i perioden 1980-2020, forrige kvinne som mottok den var i 2000.

«Det er veldig skjevt og forklaringene er sikkert mange. Det vi ser i bl.a. Nansenfondets styre er at det er få kvinner blant dem fagmiljøene nominerer. Dette hadde fortjent en grundig analyse,» skriver Øyvind Østerud, professor ved Universitetet i Oslo og styreformann for Nansenfondet og de dermed forbundne fond, i en mail til Khrono.

— Det er klart uheldig

Også Graver peker på hvem som nomineres når vi spør hva han mener bør gjøres.

— Det er ikke tilstrekkelig å bare vente på at balansen blir bedre. Det aller viktigste er at dyktige kvinner blir foreslått. Selv om komiteene også kan foreslå ligger mye i hvem som blir løftet fram og får komiteens oppmerksomhet. Derfor arbeider vi med at det kommer forslag på gode kvinner. Komiteenes arbeid er rent faglig arbeid som akademiet ikke har noen innflytelse på, men vi kan selvsagt påvirke sammensetningen av komiteene. Det mener jeg vi gjør ganske bevisst, sier han.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Men hva er egentlig betydningen for en forsker som får en av disse prisene?

I sin internasjonale studie argumenterer Lokman Meho med at «det er viktig å studere kjønnsgapet i prestisjetunge internasjonale forskningspriser fordi slike anerkjennelser er slående symboler på fremragende forskning og blant de høyeste formene for anerkjennelse forskere gir hverandre». Det pekes også på betydningen for videre karriere.

For Abelprisen og Kavliprisen kan vi legge til at det også står om betydelige beløp.

— Abelprisen fylte et tomrom da den kom, det finnes jo ikke en nobelpris i matematikk, sier Graver og legger til at prisen i dag nevnes på nivå med nobelprisene.

— Kavliprisene er kanskje ikke like kjent utenfor egne felt, men det er en betydelig anerkjennelse og det er viktig for den som får den og det er viktig i fagmiljøene, det virker inspirerende, får vist fagets betydning. Disse blir jo også rollemodeller i fagene, så det er viktig at man passer på at man premierer dyktige kvinnelige forskere, det viser også yngre kvinnelige forskere at man kan nå til topps i faget som kvinne.

— Betyr det at en stor kjønnsubalanse i prisene kan bidra til å opprettholde en kjønnsubalanse i faget?

— En skal ikke overdrive betydningen av disse internasjonale prisene, men de er jo viktige fordi de viser eksellens og rollemodeller, så det er klart uheldig at man har den kjønnsubalansen, mener Graver.