LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kunstig intelligens
Eliteskole forbyr ChatGPT. Andre advarer mot å stikke hodet i sanden
Hvordan skal universitetene forholde seg til ChatGPT? Vi har tatt tampen på debatten internasjonalt.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Forby eller ikke forby, dét er spørsmålet. I alle fall ett av dem.
Etter at samtaleroboten ChatGPT ble sendt ut på verdensveven for drøyt to måneder siden, har undervisere, universiteter og høgskoler kjempet med hvordan i all verden de skal forholde seg til kunstig intelligens generelt og ChatGPT spesielt.
Generering av tekst ved hjelp av kunstig intelligens er riktignok ikke noe nytt, men ChatGPT er som kjent langt mer avansert og mer tilgjengelig enn tidligere verktøy. Og nå er også Googles chatbot like om hjørnet.
På campuser rundt om i verden fryktes det juks og plagiat i stor stil. Samtidig vekker verktøyet begeistring. Det pekes på muligheter, og på at teknologien uansett har kommet for å bli. Så hva i all verden skal universitetene gjøre?
Forbud ved eliteskole
Flere steder har universiteter allerede svart med konkrete tiltak.
I Australia var universiteter tidlig ute med å varsle tiltak for å hindre bruk av kunstig intelligens til juks under eksamener og innleveringer. En sammenslåing av landets åtte ledende forskningsuniversiteter har, som Khrono allerede har skrevet om, endret vurderingskriteriene som følge av den nye teknologien.
Ved Universitetet i Sydney heter det for eksempel at å «generere innhold med bruk av kunstig intelligens» er en form for juks.
Det stanser ikke der. Noen har også valgt å sette hardt mot hardt.
I Frankrike har eliteskolen Sciences Po, som det første universitetet i landet, lagt ned forbud for studentene mot bruk av ChatGPT og lignende programvare «under produksjon av skriftlig eller muntlig arbeid». Brudd mot forbudet kan føre til utestenging fra institusjonen og høyere utdanning. Eneste unntak fra forbudet er «pedagogisk bruk under tilsyn av en lærer».
I Frankrike vurderes det også tiltak fra regjeringen. «Vi må gripe inn, vi vurderer nå hva som er den beste måten å gjøre det på», sa nylig den franske utenriksministeren Pap Ndiaye i et intervju med France Inter.
I India har Universitetet i Bangalore innført forbud mot samtaleroboten på campus og varslet flere ikke-varslede eksamener.
Også ved danske universiteter
I Danmark har flere universiteter lagt ned forbud mot bruk av samtaleroboten.
Et av dem er Aarhus Universitet, som i en melding til studentene skriver at det ikke er tillat å bruke samtaleroboter som ChatGPT og lignende til eksamensoppgaver, heller ikke eksamener hvor alle hjelpemidler er tillat.
— Man skal gjøre eksamen selv, det har man ikke gjort om man bruker kunstig intelligens, slår visedirektør Anna Bak Maigaard ved universitet fast overfor Danmarks Radio (DR).
Også ved Danmarks Tekniske Universitet er det offisielt forbudt å bruke kunstig intelligens ved eksamen, og også der understrekes det at det gjelder eksamener hvor alle hjelpemidler er tillat. Dekan Philip John Binning ved universitetet understreker samtidig at ChatGPT er med på å skape en ny virkelighet.
— Det duger ikke at vi bare sier nei, nei, nei. Fordi det er den nye virkeligheten. Så det er viktig at vi utruster studentene til å bruke det på en fornuftig måte, sier han.
En DR-oversikt viser forøvrig at det er forbud mot kunstig intelligens ved eksamener, både de med og de uten hjelpemidler, også ved Roskilde Universitet og Syddansk Universitet. Københavns Universitet forbyr på sin side bruk av kunstig intelligens ved eksamener uten hjelpemidler.
Ved Cambridge avvises forbud
I Storbritannia har prorektor Bhaskar Vira ved Cambride University varslet en annen linje. I et intervju med universitetsavisa Varsity, sier Vira at det ikke er fornuftig med et forbud. Han mener en må erkjenne at kunstig intelligens er et verktøy folk vil bruke, og heller «tilpasse lærings-, undervisnings- og eksamensprosessene for å sikre integriteten, samtidig som en anerkjenner bruken av verktøyet».
Vira blir spurt om hvordan universitetet skal kunne oppdage KI-generert tekst i arbeid som sendes inn for vurdering.
— Jeg tror aldri vi vil komme i forkant, det ville ha blitt som et våpenkappløp, sier han og beskriver hvordan kunstig teknologi kommer til å utvikles raskt.
I intervjuet siterer han også kommentator John Naughton i The Guardian som argumenterer for at tekstgenererende programvare som ChatGPT kommer til å bli like hverdagslig som Excel.
I Nederland har universitetslektor Peter Van der Putten ved Universitet i Leiden, som forsker på kunstig intelligens, advart mot forbud. I et intervju med Sky News sier han at institusjoner som forbyr eller ignorerer teknologi stikker hodet i sanda.
— Det er der, akkurat som google. Du kan skrive det inn i retningslinjene dine for å hindre plagiering, men det er en realitet at verktøyet eksisterer. Noen ganger trenger du å omfavne disse tingene, men vær veldig tydelig på når du ikke vil at det skal bli brukt, sier han.
Advarer mot å stikke hodet i sanden
En annen som advarer mot å stikke hodet i sanden, er rektor Tshilidzi Marwala ved Universitetet i Johannesburg, i Sør-Afrika.
— Vi kan ikke ha en struts-i-sanden-tilnærming til utviklingen av kunstig intelligens, vi må derfor vurdere hvordan vi kan utdanne våre studenter og ansatte, da det kan gi fordeler for undervisning og læring, sier han til nettavisa News24.
Ved Universitetet i Witwatersrand, i samme by, sier Diane Grayson, seniordirektør for akademiske anliggender, at de ikke kan forby studentene fra å bruke ChatGPT.
— Vi planlegger imidlertid å utdanne studenter om både bruken av ChatGPT og begrensningene.
I Canada jobber nå flere universiteter med å meisle ut politikk for bruk av kunstig intelligens, så langt er det ingen forbud på plass.
— Vi er i jevnlig kontakt med kollegaer ved andre institusjoner og vi har distribuert oppdaterte ressurser til ansatte og de med ansvar for akademisk integritet, sier Robert Mann ved Dalhousie University til Global News og varsler at de kan komme med en tydelig politikk i nær framtid. Også andre universiteter nyhetskanalen har vært i kontakt med diskuterer eventuelle tiltak.
De siterer også Andrew Piper, professor ved McGill University, som mener universitetene ikke må forby ChatGPT.
— Da lærer vi ikke om teknologien og vi hjelper ikke elevene til å bli kjent med den, argumenterer han.
Krever at de skal bruke ChatGPT
I USA har førsteamanuensis Ethan Mollick ved Wharton School of the University of Pennsylvania, tatt det et steg lenger.
— Det er mye vi må gjøre annerledes, men jeg tror vi kan løse problemene med hvordan vi lærer folk å skrive i en verden med ChatGPT, sier han til NPR.
Mollick underviser i entreprenørskap og innovasjon. Ikke bare tillater han studentene å bruke ChatGPT, han krever at de skal gjøre det og har innlemmet det i pensum. Så langt tyder ting på at det går bra, mener han.
— Sannheten er at jeg trolig ikke kunne ha stoppet dem, selv om jeg ikke krevde det, sier han og beskriver hvordan studentene brukte samtaleroboten til å komme opp med klasseprosjekter.
Overfor NPR innrømmer samtidig Mollick at han veksler mellom entusiasme og frykt for hvordan kunstig intelligens kan endre vurderingene.
I USA er forøvrig ChatGPT blitt forbudt ved offentlige skoler flere steder, blant annet i New York, men universiteter og høgskoler har ifølge New York Times vært avvisende til forbud, med henvisning til akademisk frihet og at de ikke mener det vil være effektivt. I stedet endres undervisningen.
Tar arbeid fra noe
I universitetskretser fryktes det blant annet plagiering. Magasinet Wired viser til at ChatGPT selv definerer plagiat som å bruke andres arbeid eller ideer uten å kreditere den opprinnelige forfatter på skikkelig vis. Men hva om arbeidet er tatt fra noe, i stedet for noen, spør magasinet.
Det gjør definisjonen vanskelig, slår det fast, og siterer folk som jobber med integritet ved universiteter i USA, deriblant Alice Dailey, som leder programmet for akademisk integritet ved Villanova University i Pennsylvania. Både studenter og lærere må forstå at digitale verktøy som ikke bare samler fakta, men også genererer tekst, kommer inn under paraplyen av ting det kan plagieres fra.
Men alt dette er ikke helt uutforsket, slår hun fast og sier at «studenter som plagierer, låner ofte materiale fra et 'sted' — for eksempel et nettsted uten en tydelig forfatterkreditering». Hun sammenligner en student som bruker tekst fra ChatGPT, med en som klipper og limer fra wikipedia, uten kreditering.
Hun sier også at universitetets retningslinjer vil bli oppdatert.
Forsvarte avhandling skrevet av ChatGPT
Det er nok av historier om studenter som bruker, eller mistenkes for å bruke, ChatGPT til å skrive for seg.
Som for eksempel denne historien om en student i Russland som forsvarte en avhandling skrevet av ChatGPT. Eller denne fra Belgia, der Universitetet i Antwerpen etterforsker om en student har brukt samtaleroboten til å skrive en akademisk tekst.
Det belgiske universitetet varsler samtidig at de nå vil komme med en handlingsplan om kunstig intelligens.
— Vi ønsker å håndtere det på en god måte i framtida. På den ene siden vil vi straffe studenten om det bevises at den brukte kunstig intelligens, på andre siden må vi innse og akseptere at slike verktøy er kommet for å bli, og at de bare blir bedre. Vi vil se på hvordan vi kan omfavne det og implementere det i utdanningen på kontrollert vis, sier en talsperson for universitetet og understreker at bruk av verktøy som ChatGPT ikke er tillat når studentene bruker det som erstatning for egen kunnskap, innsikt eller egenskaper.
Endrer undervisningen
Fra USA fortalte nylig New York Times om en filosofiprofessor ved Northern Michigan University som stusset da han skulle sette karakterer ved essays studentene hadde levert inn. Det var den beste teksten han stusset over. Han konfronterte studenten, som innrømmet å ha brukt ChatGPT.
Professoren, Antony Aumann, bestemte seg ifølge avisa for å endre essayskrivingen, han vil nå kreve at studentene skriver et førsteutkast i klasserommet, med bruk av nettleser som overvåker og begrenser hva maskina kan brukes til. Ved senere utkast må de forklare endringene. I tillegg planlegger han å bruke ChatGPT i undervisning, der studentene må vurdere svarene fra samtaleroboten.
Avisa forteller at ChatGPT diskuteres på campuser over hele USA, og Aumann er langt fra den eneste som endrer på oppgavene han gir studentene. Den beskriver hvordan undervisere faser ut hjemmeoppgaver og heller satser på oppgaver i klasserommet, håndskrevne oppgaver, gruppearbeid eller muntlig eksamen. Det er også lærere som forsøker å stille spørsmål det er vanskeligere å bruke samtaleroboten til å få svar på, eller de ber studenter skrive om eget liv.
