LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kunstig intelligens
Faglærer om samtalerobot: — Dette er som doping
Det vi ser nå er bare starten, tror idrettssosiolog Arve Hjelseth. Han vurderer å kutte ut hjemmeeksamen for studentene sine.
Publisert
Universiteter og høgskoler diskuterer nå hvordan de skal håndtere hjemmeeksamen etter at samtaleroboten ChatGPT tilsynelatende har svaret på alt studentene spør om. NTNU avklarte på et møte i utdanningsutvalget mandag at vårens eksamener skal gå som planlagt. På sikt håper de på nasjonale retningslinjer.
Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU forteller at mange ved hans institutt ser fram til å bruke former for hjemmeeksamen som kan hindre studenter i å jukse med hjelp av kunstig intelligens. Selv er han mer skeptisk til om det lar seg gjøre.
— Jeg er ikke så veldig optimistisk, og er ikke sikker på om jeg vil fortsette med hjemmeeksamen, sier han.
Idrettssosiologen sammenlikner diskusjon rundt hva samtaleroboten kan gjøre og ikke gjøre med en av de største plagene i idrettsverdenen.
— Dette er akkurat som dopingmidler. De blir mer og mer avanserte for ikke å bli avslørt. Den roboten vi ser nå, er bare starten. Om noen måneder kan den ha blitt enda bedre. Da må vi tenke over hvordan studentene skal få vist hva de behersker uten denne typen hjelp.
Har tro på skoleeksamen
Hjelseth har i mange år hatt hjemmeeksamen for sine masterstudenter. Nå vurderer han å gå over til skriftlig skoleeksamen når han er tilbake i undervisning etter forskningsfri.
— Jeg har vært inne på tanken før om å gå over til skoleeksamen. Det er ikke tvil om at mange foreldre hjelper studentene med hjemmeeksamen, det er allerede vanskelig å vurdere hva som er studentens eget verk og hva de har hentet andre steder, seier han.
At samtaleroboten nå åpner for nye muligheter til å jukse på, gjør ham betenkt.
— Jeg er ikke enig med dem som sier at skoleeksamen er å gulpe opp det man har pugget. Jeg vil gi oppgaver til drøfting og som forutsetter bruk av kunnskap, ikke bare å gjengi den.
Et annet alternativ mener han kan være å skifte ut hjemmeeksamen med en semesteroppgave, hvor studentene følges opp mer gjennom semesteret. Da kan han som faglærer ha en følelse underveis av hvor landet ligger.
Enda et alternativ kan være å supplere hjemmeeksamen med muntlig eksamen, men det er mer ressurskrevende. Men da er det i hvert fall mulig å sjekke om studentene forstår hva de har skrevet.
— Mange får panikk
Hjelseth skjønner godt at universiteter og høgskoler nå er i villrede.
— Nå får mange panikk fordi det viser seg, i beste fall, svært utfordrende å vurdere hvem som har gjort jobben selv og hvem som har fått hjelp av kunstig intelligens. Samtidig vil ikke sektoren i ren panikk umiddelbart legge alt om til skoleeksamen.
Selv ønsker han å snakke opp denne tradisjonelle eksamensformen.
— Skoleeksamen er undervurdert, men jeg tror det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Samtidig er kunstig intelligens et verdifullt redskap i noen sammenhenger. Uansett får du ikke gjort noe med kunstig intelligens, det er her.
— Ikke «snu bunken»
Eirik Vassenden, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), opplever at diskusjonen i fagmiljøene går i flere retninger.
— Skal man late som dette ikke finnes, siden den kanskje uansett vil bli en kommersiell tjeneste om ikke lenge, som studentene våre på sikt kanskje ikke vil ha tilgang til? Eller skal man iverksette tiltak som gjør at denne plagiatmaskinen ikke ødelegger muligheten til å vurdere studentene?
Selv tror han mest på det første.
— Etter denne svært vellykkede reklamekampanjen er det overveiende sannsynlig. Det vil i så fall skape et kolossalt klasseskille som vil kreve helt andre grep.
Vassenden sier tilnærmingen så langt i hans fagmiljø er å tenke grundig gjennom utformingen av eksamensoppgavene. Det nytter ikke å «snu bunken».
— Vi må stille bedre spørsmål og lage oppgaver som vi tror studentene ikke greier å løse på andre måter enn ved å lese, skrive og tenke selv. Samtidig kan dette bli et slags kappløp, mellom stadige teknologiske forbedringer og faglærernes tilpasninger.
Vassenden er blant dem som har testet og lekt med samtaleroboten og i flere sammenhenger påpekt svakhetene i «sitatmosaikken» den leverer.
— De har lykkes i å lage en imponerende kommunikasjonsmodell, som er i stand til å lage sammenhengende og ganske gode passasjer, syntaktisk og grammatisk. Men det er ikke så imponerende når man ser på hva som faktisk kommer ut, sier han.
Satser på kompetanseutvikling
Universiteter Khrono har vært i kontakt med, sier det går slag i slag med seminarer og møter om samtaleroboten ChatGPT framover.
3. februar samles interesserte i Bergen under overskriften «ChatGPT – trussel eller mulighet i forskning og utdanning?». Uka etter inviterer Universitetet i Agder (UiA) et nasjonalt seminar 8. februar i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet. Der samles deltakere fra utdanningsinstitusjoner og direktorater for å diskutere spørsmål de baler med i kjølvannet av samtalerobotens inntreden. Seminaret er fulltegnet med over 1000 deltakere.
— Vi kommer ikke til å endre formen på UiAs eksamener. Det kan være noen som er slik at de bør gå tilbake til skriftlig skoleeksamen, men det blir helt unntaksvis, sier viserektor Morten Brekke.
Universitetet satser på kompetanseutvikling for emneansvarlige: Hvordan stille spørsmål til eksamen og hvordan formulere oppgavene. De har allerede holdt seminar om vurdering for ansatte, og flere vil det bli.
I tillegg til egen politikk på området, ønsker Brekke seg nasjonale retningslinjer.
— Dette er spennende og gjør noe med hvordan vi skal tenke rundt undervisning og vurdering.
— Mer nysgjerrig enn bekymret
En av dem som skal holde innlegg på seminaret, er prorektor ved Universitetet i Bergen Pinar Heggernes, som også er ekspert på kunstig intelligens.
Heggernes sier de på hennes universitet nå diskuterer seg fram til hva som er riktig når det gjelder retningslinjer.
--Det viktigste nå er at fagmiljøene og underviserne gjør seg kjent med muligheter og utfordringer, sånn at de kan planlegge ut fra det.
Hun mener diskusjonen så langt har handlet for mye om muligheten for juks på eksamen.
— Dette er et verktøy som sannsynligvis kommer til å tas i bruk ute i arbeidslivet. Vår oppgave er å gjøre oppmerksom på eventuelle farer, på hva du kan stole på og ikke og når du tar det i bruk. Jeg opplever mer nysgjerrighet enn bekymring rundt dette.
Universitetet i Tromsø legger heller ikke opp til endret eksamensform i vår, men har oppmerksomheten rettet mot utforming av oppgaver. I tillegg vil de gi informasjon til studentene om hva som er tillatt, opplyser prorektor for utdanning Kathrine Tveiterås.
— Gir nye muligheter
Noe forbud mot samtaleroboten kommer ikke på tale i Bergen.Det gjør det heller ikke ved Universitet i Oslo (UiO), ifølge viserektor Bjørn Stensaker.
— Kunstig intelligens skal ikke forbys, men bygges inn på ulike måter i vårt arbeid. Vi må jobbe med kompetanseutvikling og tenke på dette som en mulighet til å fornye arbeidet vi gjør med alternative vurderinger og eksamensformer, sier Stensaker, og legger til at de skal arrangere en egen seminarserie om eksamen og samtalerobot.
Stensaker er ikke enig i at flere skoleeksamener er veien å gå for å hindre at studenter bruker kunstig intelligens til å jukse.
— Det er veldig uheldig hvis konsekvensen blir flere skoleeksamener. Dit skal vi ikke. Vi vil heller jobbe med dette ut fra et utviklingsperspektiv og finne og utvikle mer autentiske eksamensformer, sier han.
