Eikrem om faktarapport som er klar rett etter påske:
— Det viktigste for NTNU er en pen fasade
Eikrem-saken. NTNU har konkludert i en intern gransking, mens en ekstern faktaundersøkelse om Eikrem-saken skal være klar rett etter påske. — Jeg har lært i denne prosessen at NTNUs viktigste anliggende synes å være at fasaden ser pen ut, sier hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Siste ord i den såkalte Eikrem-saken på NTNU er ennå ikke sagt selv sju måneder etter førsteamanuensis Øyvind Eikrems omstridte uttalelser til det høyreradikale nettstedet Resett.
Eikrems kollega, Berit Berg, sendte bekymringsmelding til ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid etter intervjuet, og skrev blant annet: «Jeg mener han (Øyvind Eikrem red.mrk) har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt – i særdeleshet ikke i en utdanning som retter seg mot arbeid med barn og unge i sårbare situasjoner».
Flere, blant andre professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, mente at NTNUs refs av EIkrem etter intervjuet var «kanskje det groveste inngrepet i akademisk frihet vi har hatt i nyere tid».
Saken var også tema under et seminar nylig der blant annet Jan Messel ved Senter for profesjonsstudier sa at: «Det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene.»
Ny faktagransking klar rett etter påske
Advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig er ansvarlig for en ekstern faktaundersøkelse i Eikrem-saken som er ventet å være klar rett etter påske. HR-sjefen ved NTNU, Arne Hestnes, konkluderte i slutten av mars i en intern undersøkelse om at det ikke foreligger noe brudd på arbeidsmiljøet eller trakassering av Eikrem i forbindelse med et instituttmøte om saken i desember.
Godt gasjerte «faktagranskere» klarer helt sikkert her også å finne fram til de svarene som oppdragsgiverne vil ha.
Øyvind Eikrem
Bakgrunnen for den eksterne faktagranskingen er et varsel fra førsteamanuensis Øyvind Eikrem selv, som ble sendt inn i oktober i fjor. Undersøkelsen ble påbegynt i januar i år. Etter det Khrono har grunn til å tro er den eksterne undersøkelsen bestilt og igangsatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU der dekan Marit Reitan er øverste leder.
Ifølge Arve Skjærvø i NTNUs HR-avdeling er man ikke kjent med denne faktaundersøkelsen sentralt. Dekan Reitan har ikke svart på Khronos spørsmål om saken og hvem som har bestilt faktaundersøkelsen, men skriver i en epost:
— Jeg har påskeferie til fjells og svarer ikke på noe før etter ferien. Vi får rapporten fra Simonsen Vogt Wiig rett over påske.
Les også: Reitan: God ytringskultur handler også om ytringsansvar
Varsel om håndtering av saken og studentopprop
Mandatet til advokatselskapet skal etter det Khrono erfarer, i første omgang ha vært «å bistå i forbindelse med kartlegging av varsel datert 12. oktober 2018.» Advokatfirmaet skal også «kartlegge det nærmere innholdet i varslet, samt å skaffe grunnlag for vurdering av hvordan saken skal håndteres videre».
Varselet Eikrem innleverte for et halvt år siden og som advokatene har håndtert handler blant annet om:
- Ledelsens håndtering av de motsetninger som oppsto i kjølvannet av Eikrems intervju i Resett, og hvordan denne prosessen har vært.
- Spørsmål om hvem som initierte det som endte opp som et opprop fra studentene mot Eikrem
- Korrespondanse blant ansatte: Har det foregått baksnakking av Eikrem, og har ledelsen kjent til dette uten å gripe inn?
Vi får rapporten fra Simonsen Vogt Wiig rett over påske.
Marit Reitan
Etter det Khrono har grunn til å tro har minst fem andre, i tillegg til Eikrem selv, vært inne til intervjuer/samtaler hos advokatselskapet. Dette skal være personer i ledelsen ved instituttet og fakultetet, samt ansatt og student.
Eikrem: En pen fasade er viktigst for NTNU
Øyvind Eikrem bekrefter overfor Khrono at han har vært inne til to samtaler med advokatfirmaet. Den ene i januar og den andre i midten av mars i år.
— Jeg har lært i denne prosessen at NTNUs viktigste anliggende synes å være at fasaden ser pen ut. Ledere må ikke komme i forlegenhet for det som oppleves som signifikante andre i norsk offentlighet, særlig hovedstadspressen. Og da blir det viktig at sakers faktum ikke rokker ved det pene ytre, at omdømmet ikke lider under det som skrives. Godt gasjerte «faktagranskere» klarer helt sikkert her også å finne fram til de svarene som oppdragsgiverne vil ha, skriver Eikrem i en epost til Khrono.
Konklusjoner om intern rapport i mars
NTNU-ledelsen, ved HR-sjef Arne Kr. Hestnes, konkluderte 29.mars i år i en internt gjennomført faktaundersøkelse. Khrono fikk tilsendt en sladdet versjon av Hestnes' konklusjon den 11.april.
Den interne faktagranskingen omhandlet et personalmøte i desember i fjor, der Eikrem var tema uten at han selv var tilstede. Også denne undersøkelsen tar utgangspunkt i et varsel fra Eikrem selv. Khrono har tidligere omtalt deler av den interne granskingsrapporten.
Den interne granskingsgruppen besto av seniorrådgiver Catrine Tørum fra HR, avdelingsdirektør Geir Ivar Soleng fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og førsteamanuensis Rune Nydal fra Institutt for filosofi og religionsvitenskap.
HR-sjefen: Ikke brudd på arbeidsmiljøet
HR- og HMS-sjef Arne Hestnes ved NTNU har konkludert med at «det ikke kan legges til grunn at det har forekommet brudd på arbeidsmiljøet ved instituttet overfor Øyvind Eikrem eller at Eikrem er utsatt for uttalelser eller handlinger som kan sies å utgjøre trakassering i rettslig forstand».
HR-sjefen legger imidlertid til grunn at enkeltuttalelser gitt i og før møtet som fant sted i desember i fjor, kan ha vært belastende for Eikrem.
Nestleder ved instituttet skal blant annet ha kalt Eikrem for« hestkuk» og /eller «drittsekk», men dette skal det ifølge rapporten være bedt om unnskyldning for.
HR- og HMS-sjef Arne Hestnes mener også ifølge konklusjonen, at den interne kartleggingsgruppen har gått ut over mandatet sitt, og at de ikke har grunnlag for å karakterisere arbeidsmiljøet ved instituttet som sådan, men kun skulle finne ut hva som ble sagt og gjort på instituttmøtet i desember der Eikrem ble tema uten selv å være tilstede.
Hestnes kritiserte også i et innlegg tre uker før sin endelige konklusjon, Khronos dekning av den interne rapporten.
«Trykkoker» ved instituttet
Den interne kartleggingsgruppen sier blant annet i sin rapport at «Arbeidsmiljøet ved ISA (Institutt for sosialt arbeid. red.mrk.) har neppe vært forbyggende (jfr aml §4-1 (2) og godt høsten 2018». Dett er basert på enkeltuttalelser fra de som er blitt intervjuet.
1.mars i år beskrev Khrono deler av innholdet i den interne faktaundersøkelsen. Faktaundersøkelsen som ble utført av en intern gruppe ved NTNU, viser til at flere karakteriserer situasjonen på instituttet som «en trykkoker».
Den endelige rapporten som Khrono nå har fått tilsendt i sladdet versjon fra NTNUs HR-avdeling, bekrefter Khronos tidligere framstilling av saken.
Så langt Khrono kjenner til, iverksetter ikke NTNU noen tiltak i forbindelse med det som fremkommer av den interne undersøkelsen.
Frustrasjon over «ytringsfrihetssporet»
Ifølge den endelige interne rapporten synes det klart at den «massive majoritet» ved instituttet er sterkt kritisk til Eikrem, noe som ifølge rapportskriverne gjør ham sårbar for trakassering.
Men de interne faktagranskerne skriver videre: «Eikrem har imidlertid i løpet av høsten søkt og fått stor støtte i media, han har selv vært aktiv i media og i ordskiftet på måter andre ved instituttet ikke har vært. Så spørsmålet om hvorvidt han er en særlig svak part ved inngangen til møtet kan ikke besvares entydig».
Videre kommer det også fram at leder og nestleder ved instituttet, Riina Kiik og Edgar Marthinsen, samt fakultetets øverste leder, dekan Marit Reitan, sammen med en av de øvrige ansatte, alle « ..uttrykker ...frustrasjon over at ytringsfrihetssporet har blitt definerende for saksforståelsen og fra deres side må møtet forstås som en arena der alternative forståelsesspor kan kommet til orde».
Tre «spor», som utgangspunkt for å forstå Eikrem-saken, er sentrale slik det ser ut for faktagruppen;
- vitenskapsteoretiske spørsmål om fagets verdigrunnlag
- krav som kan settes til yrkesutøvelse
- forskningsetiske spørsmål om forskeres ytringer i offentligheten
Alle tre punktene berører grenseoppgang mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, mener den interne granskingsgruppen.
Eikrem skjønner ikke sammenhengen
— Det har vært flere utgaver av rapportene og jeg har bare sett sladdede versjoner av dem, så jeg vet ikke helt hva NTNU mener. Jeg skjønner ikke sammenhengen mellom argumentasjonen og konklusjonene. Men jeg tar det til orientering, sier Øyvind Eikrem til Khrono.
I sin endelige konklusjon fra den interne granskingen gir HR-sjef Arne Hestnes ros til både instituttleder og dekan: «HR- og HMS-sjefens oppfatning er for øvrig at det jobbes godt med det generelle arbeidsmiljøet ved ISA, og har full tillit til at fakultetet fortsetter sitt gode arbeid.»
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!