Masoud Kamali er en profilert professor og tidligere ansatt ved Mittuniversitetet i Östersund i Sverige. De siste par årene har han stått midt i en arbeidskonflikt som bunner i strid om studietilbudets ideologi og som endte med at han i januar i år sa opp jobben mot en kompensasjon på vel 3 millioner svenske kroner. Foto: Maja Suslin / TT
Masoud Kamali er en profilert professor og tidligere ansatt ved Mittuniversitetet i Östersund i Sverige. De siste par årene har han stått midt i en arbeidskonflikt som bunner i strid om studietilbudets ideologi og som endte med at han i januar i år sa opp jobben mot en kompensasjon på vel 3 millioner svenske kroner. Foto: Maja Suslin / TT

Ideologisk kamp, torpedoer og volds­alarmer: Historien som førte til den kontro­versielle professorens avgang

Kontroverser. Eikrem-saken ved NTNU har utviklet seg til å bli en sjeldent betent konflikt internt på Institutt for sosialt arbeid. Men ikke langt unna, har saken sin ekstreme parallell. Historien involverer drapstrusler, en rektor med voldsalarm og en solid sluttpakke.

Publisert   Sist oppdatert

Klokka er fem på ti kvelden 21. januar 2002, når 26 år gamle Fadime Şahindal våger seg ut av leiligheten til moren sin i Uppsala. Den kurdiske kvinnen har det siste året fått oppmerksomhet for å ha fortalt om livet med trusler fra mannlige slektninger. De liker ikke at hun lever vestlig, at hun har takket nei til et ekteskap og at hun har en svensk kjæreste.

I det hun åpner utgangsdøra med en bag på skulderen, klar for å reise et halvår til Kenya som siste del av praksisen ved sosionomutdanningen, treffer hun på faren sin.

Han løfter en pistol og tar tak i håret til datteren. Han skyter henne to ganger i hodet. Fadime Şahindal dør av det første skuddet.

Æresdrapet i Uppsala vekket sinne og sterke følelser. Men det gjorde også enkelte av reaksjonene på drapet. Noen dager senere fører nemlig en professor et innlegg i pennen og sender det til Göteborgs-Posten.

Der skriver professoren at drap hvor offer og gjerningsperson har svensk bakgrunn, kategoriseres som moderne og normalt. Slik blir han kjent gjennom riksmediene for første gang.

I årene som kommer skal han også vekke oppmerksomhet i debatter rundt religiøse hodeplagg, feminisme og islamkritikk.

Den nå ganske så omstridte professorens navn er Masoud Kamali. Og stormen skal bli sterkere.

At den såkalte Eikrem-saken har et sterkt ideologisk aspekt, anser jeg som helt opplagt.
Øyvind Eikrem
Førsteamanuensis, NTNU

En parallell historie?

Eikrem-saken har de siste månedene ridd Instiutt for sosialt arbeid ved NTNU som en mare. Og da instituttet var samlet for å løse opp i saken forrige uke, endte det i stedet med at kontrastene ble sterkere enn noen gang.

På én side sto Øyvind Eikrem, førsteamanuensisen som mener han må kunne uttale seg til høyreorienterte nettsteder som Resett og offentlig kunne si at mange unge migranter kommer fra «stammekulturer» i Asia preget av disiplin og vold, at reaksjonsmønstre i ulike kulturer kan kollidere og at den norske holdningen til unge menn fra disse kulturene er naiv.

På den andre siden sto ekteparet Berit Berg og Jan Tøssebro, begge professorer i sosialt arbeid ved instituttet i en årrekke, som mener det er «grenser for hva vi skal akseptere av holdninger» på instituttet og som mener Øyvind Eikrems uttalelser er på kollisjonskurs med fagfeltet.

Hva er det egentlig greit å uttale seg om, for en forsker og underviser ved Institutt for sosialt arbeid?

Om historien som har utviklet seg ved instituttet på NTNU virker betent, så er altså ikke instituttet det eneste instituttet for sosialt arbeid, som har vært preget av konflikter og uenighet om ansattes ytringer.

Reiser du 25 små mil rett østover fra Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, til Institutt for psykologi og sosialt arbeid ved Mittuniversitetet i Östersund, finner du nemlig arbeidsplassen til professor Masoud Kamali.

Eller rettere sagt, det som var Kamalis arbeidsplass — fram til 25. januar i år.

Sammenlignet muslimers situasjon med jødeforfølgelse

62 år gamle Masoud Kamali er opprinnelig fra Iran. Ifølge Wikipedia-artikkelen om ham, har han utdanning innen sosiologi og som sosionom fra Linköpings universitet og Stockholms universitet.

Etter at han entrer den nasjonale scenen med utspillet om æresdrapet i 2002, fortsetter han å skrive innlegg der han tar et oppgjør med definisjoner av æreskultur og kritikk av islam.

«I dagens Europa, og i Sverige, har muslimene tatt den plass jødene hadde på 30-tallet», skriver han i et innlegg i Aftonbladet med tittelen «Muslimene demoniseres — akkurat som jødene» i 2003. I innlegget går Kamali i rette med de som vil forby blant annet religiøse hodeplagg og gjør det klart at de som vil innskrenke religionsfriheten for muslimer, først og fremst står for en assimilasjonslinje og et Sverige der kun likesinnede kan leve sammen:

«Disse kan forsterke diskrimineringen og utenforskapet og i verste fall lede til enda et folkemord. De roper daglig etter ulike former for forbud, for eksempel «forby sløret», «forby islamske skoler», «forby moskeer». Den alliansen fremstiller seg som et humant alternativ som forener selvutnevnte «innvandrereksperter» med «hvite feministiske fundamentalister» for å frigjøre «undertrykte innvandrerkvinner».»

Leverte utredning som fikk kritikk

Året etter pekes Masoud Kamali ut av daværende integreringsminister Mona Sahlin, senere leder for partiet Socialdemokraterna, til å lede et utredningsarbeid om diskriminering og maktstruktur. Det gikk ikke upåaktet hen.

Fra før av var han nemlig allerede medlem i utvalget som skulle utrede integreringen i Sverige, men etter å ha ment seg utsatt for «et skoleeksempel på akademisk rasisme» fra de andre i utvalget, ble dette utvalget lagt ned og Kamali utpekt som leder for det nye utvalget til Sahlin.

Kort tid senere får Kamali også kritikk for å bagatellisere æresvold.

— Man gjør en kjempestor sak ut av at noen innvandrerjenter har blitt utsatt for såkalt æresrelatert vold. Det handler om en mindre prosent, en liten gruppe. Det er ikke noe stort problem, sier Masoud Kamali i et intervju.

Masoud Kamali fra sin tid som ansatt ved Mittuniversitetet. Foto: Mittuniversitetet.
Masoud Kamali fra sin tid som ansatt ved Mittuniversitetet. Foto: Mittuniversitetet.

Professoren mener svenske menn dreper sine koner etter utroskap, og mener det beviser at vold eksisterer, men at man ikke kan snakke om utpregede æreskulturer. Det er en myte som vitner om dype fordommer, kanskje rasisme, å hevde at en spesiell æreskultur eksisterer, mener Kamali.

Han tar avstand fra tvangsekteskap og æresvold, men professoren mener det ikke kan knyttes til kultur.

Integreringsutredningen Kamali og utvalget leverer i 2006, slaktes av blant annet journalist og forfatter Lars Åberg i Göteborgs-Posten:

«I Utredningen om makt, integration och strukturell diskriminering og i dens oppsummerende Integrationens svarta bok, sammenstiller Kamali sine teser om Sverige, og hans beskrivelser av samfunnets rasisme vibrerer av en personlig følelse av urettferdighet. Under overflaten framgår det at den avgjørende diskriminerende strukturen er landets blotte eksistens; det er feil at mennesker som flytter hit tvinges til å møte et nytt språk og en annen organisering av samfunnet», skriver Åberg, som oppsummerer Kamalis utredningsarbeid med én setning:

«Noen tusen kamaliske rapportsider kan enkelt oppsummeres slik: Mennesker som innvandrer til Sverige flytter ikke fra problemer, men til dem».

Diskusjonen og det anstrengte forholdet mellom Åberg og Kamli lever videre. Seinest i januar i fjor skrev de debattinnlegg mot hverandre i Svenska Dagbladet. Temaet var fortsatt æreskulturer og rasisme i Sverige.

Slik gjorde Kamali seg kjent som en professor med kontroversielle meninger. Han har hele tiden fortsatt arbeidet som en ledende professor ved instituttet på Mittuniversitetet i Östersund.

Fram til for et par uker siden.

Brå slutt ved universitetet

25. januar i år kommer beskjeden om at Masoud Kamali har sluttet i jobben ved Mittuniversitetet. Med seg på kjøpet får den snart 63 år gamle professoren en etterlønn tilsvarende hele 32 måneders full lønn. I tillegg kommer en kompensasjon for pensjonsinntekter.

På Facebook publiserer Kamali en Facebook-status, der han skylder på rasister innad og utenfor akademia for at han slutter.

Veien til Kamalis avgang begynner våren 2017, like før Anders Fallström begynner som rektor ved Mittuniversitetet. Hans første sak, er den forrige rektorens anbefaling om å rydde opp i arbeidsmiljøet ved Institutt for sosialt arbeid og det første tiltaket er å stoppe inntaket til sosionomutdanningen.

Ved instituttet er nemlig arbeidsmiljøet så dårlig, at det er nødvendig å utrede arbeidsmiljøet og løse problemene før man kan ta inn nye studenter, sier rektor Fallström til Östersundsposten (bak betalingsmur).

— Jeg har nok aldri opplevd en lignende konflikt i universitetsverden, sier Fallström.

Konflikten han viser til, er en konflikt mellom Kamali og to andre ansatte. Selv om 19 andre ansatte i et leserinnlegg skriver at de er sjokkerte over beslutningen og hevder at det ikke finnes noe dårlig arbeidsmiljø ved instituttet, mener rektor Fallström at konflikten er veldokumentert.

Han bestiller en granskning av arbeidsmiljøet ved instituttet for å løse opp i konflikten som han mener bunner i ideologiske forskjeller.

Et studium med antirasistisk og antidiskriminerende profil

— Det her har pågått i mange år, antakeligvis til og med før programmets antirasistiske profil. Uenigheter rundt programmets utforming har vært en av konfliktens kjerner, sier rektoren til Östersundposten.

I et annet intervju forklarer en lektor ved instituttet, som er svært uenig med rektoren om å stoppe inntaket av studenter og i at arbeidsmiljøet er dårlig, at de i mange år har jobbet med å utvikle sosionomprogrammets tydelige profilering, som er en «kritisk, antirasistisk, antidiskriminerende, global profil».

Det er en profil Kamalis historie med kontroversielle utspill passer inn i, etter flere år med påstander om at innvandrere utsettes for strukturell rasisme og at årsaken til radikalisering, segresjon og terrorisme er vesten kolonialisme.

Masoud Kamali om rasisme og diskriminering ved Mittuniversitetet i 2016.

Kamali beskrives som en av pådriverne for at sosionomprogrammet ved Mittuniversitetet har etablert en «inter-kulturell» og antirasistisk profil. Han knytter profesjonen sosialt arbeid tett opp til politikk og kamp mot all diskriminering. Selv sier han til Khrono at det var han som opprettet utdanningens antirasistiske profil.

På bakgrunn av dette, har det utviklet seg en konflikt mellom Kamali og ansatte som ønsker fokus på praksis og en mer tradisjonell innretning på sosionomutdanningen. Ifølge kilder Östersundposten har snakket med, anklager Kamali en av de ansatte og vedkommendes tilhengere for å motarbeide utformingen av studiet.

Også Kamali selv bekrefter at de ideologiske skillelinjene har vært kilden til konflikt, ved at noen ansatte har gjort motstand mot sosionomprogrammets interkulturelle og antirasistiske profil.

Det ender med at Kamali og en kollega melder inn en kvinnelig lektor for rasisme og diskriminering. Tidligere meldinger har han også kommet med om en tillitsvalgt, ifølge kilder som har snakket med Östersundposten. Kamali mener den tillitsvalgte bruker makten til fagforeningen til å forsøke å gjøre slutt på profilen universitetet har hatt på sosionomutdanningen.

Den kvinnelige lektoren melder dem tilbake for kjønnsdiskriminering. En uavhengig gransking kommer fram til at det ikke kan bevises diskriminering i noen av retningene.

På lederplass skriver Östersundposten at det virker som at Kamali har spilt diskrimineringskortet for å presse ut en kollega i en intern maktstrid. Men det er ikke det eneste esset Kamali har i ermet, ifølge ledelsen ved Mittuniversitetet.

Rektor utstyres med voldsalarm

Arbeidet ved instituttet skurer og går noen måneder, og Kamali later til å ha flertallet av de ansatte med seg i synet på hva utdanningen bør være.

I september 2018 kommer imidlertid meldingen om at en professor ved Mittuniversitetet er suspendert fra jobben, etter å ha kommet med det som omtales som grove trusler mot ansatte på universitetet. Professoren skal flere ganger ha uttalt at han kjente to menn som er så lojale at de kunne sørge for at universitetets rektor, Anders Fallström, og prorektor samt en doktorgradsstipendiat blir drept.

Universitetet gir stipendiaten, prorektor og rektor en voldsalarm hver, og innstiller i desember på at professoren skal miste jobben.

Professoren mener seg utsatt for en heksejakt og får med seg halvparten av personalet på instituttet han jobber ved, på å anmelde ledelsen ved universitetet til Justisombudsmannen i Sverige.

— De undertegnede har også en følelse av at ledelsen agerer naivt og med bristende rettssikkerhet, og at Mittuniversitetets ledelse forsøker å skade avdelingen til professoren og medarbeiderne hans, skriver personalet i sin motanmeldelse.

Frikjennes, men får nytt varsel om oppsigelse

I januar i år blir det klart at Statens ansvarsnemnd, som behandler meldingene om trusler i Sverige, synes at det som framkommer i meldingene ikke er nok til å gi professoren sparken. Også politiet henlegger anmeldelsene fra universitetet. Rektor Fallström fremholder imidlertid fortsatt at han synes truslene er ubehagelige.

— Man blir redd og urolig, så klart, sier han til lokalavisa.

Med avgjørelsen fra Statens ansvarsnemnd, heves også utestengelsen av professoren, som fortsatt holdes anonym av svenske medier.

Universitetet gjør det imidlertid klart at de ser etter andre måter å få sagt ham opp på, enn gjennom Statens ansvarsnemnd.

Rektor ved Mittuniversitetet, Anders Fallström. Foto: Tina Stafrén
Rektor ved Mittuniversitetet, Anders Fallström. Foto: Tina Stafrén

— Det finnes ikke et eneste korn av sannhet i dette og jeg kan ikke si annet enn at dere må spørre andre rundt meg, sier professoren, om påstandene fra stipendiaten som hevder å minst ti ganger ha hørt trusler fra professoren som blant annet omhandler torpedoer og drap, og som ikke skal ha turt å dra tilbake til campus ved Mittuniversitetet.

På dette tidspunktet blir navnet til professoren som trues med oppsigelse offentliggjort.

23. januar får Masoud Kamali varsel om oppsigelse fra Mittuniversitetet. Til Aftonbladet nekter han for alt.

25. januar er det slutt. I stedet for oppsigelse, inngår Kamali og Mittuniversitetet avtalen som sikrer han 2.617.800 svenske kroner, pluss pensjonsutgifter. Alt utbetales i slutten av denne måneden.

— Det har vært en veldig lang og vanskelig prosess, men jeg synes dette er veldig bra. Vi har hele tiden sett alvorlig på det og fortsette å gjøre det, men nå skal vi se framover, sier rektor Fallström til Östersundposten.

Sosionomutdanningen tar nå opp studenter igjen.

Masoud Kamali. Foto: Maja Suslin / TT
Masoud Kamali. Foto: Maja Suslin / TT

Masoud Kamali til Khrono: — Jeg hater rektor

Masoud Kamali snakker villig med Khrono om det han har opplevd. Han sier at han fortsatt nekter for å ha truet rektor og andre ansatte på livet.

— Nei, herregud. Jeg har jobbet i Sverige i 30 år. Ti år som sosialarbeider med de verste ungdommene i forstedene, med gjenger. Jeg har aldri noen gang blitt anklaget for denne skitten som Mittuniversitetet forsøker å få på meg. Hvorfor skulle jeg true rektoren, spør Kamali.

Men han legger ikke skjul på at forholdet til rektor Anders Fallström er, for å si det diplomatisk, ikkeeksisterende.

— Jeg hater ham. Og ikke bare jeg, men hele min avdeling hater rektoren. Men å fra det trekke den slutningen at jeg skulle true ham på livet, det er latterlig. Alle som vet hvem jeg er, regjeringen og Sverige, vet at jeg ikke er den typen, sier Kamali.

Og når han forteller sin versjon av hva som har skjedd og hvordan rektor Anders Fallström har håndtert saken, legger han ingenting imellom.

Mener alt endret seg med ny rektor

Professoren mener han er utsatt for et politisk karakterdrap. Han forteller hvordan han opplevde tiden før og etter at Mittuniversitetet fikk ny rektor.

— Da jeg startet den antirasistiske profilen i 2010, hadde vi en annen ledelse og Sverige var ikke som i dag, sier Masoud Kamali på telefon fra Sverige.

— Det vil si at rasismen ikke var like stueren som i dag, med Sverigedemokraterna i Riksdagen og det samfunnsklimaet vi har fått. Studiet var ikke så attraktivt for studenter, og den antirasistiske profilen vi etablerte ble akseptert av ledelsen og antallet søkere økte mer hos oss enn hos alle andre studier i Sverige. Studentene våre fikk høyere lønn enn andre, fordi de hadde det interkulturelle, internasjonale og antirasistiske perspektivet. Universitetet fikk et par mail i uka fra høyreekstreme som lurte på hvordan de kunne ha ansatt en person som meg, som var ansvarlig for den utdanningen som jeg var ansvarlig for. Men daværende rektor svarte at jeg var en forsker som alle andre. Jeg anså at jeg hadde støtte, forteller Kamali.

Han fortsetter:

— Men noen få likte ikke profilen på studiet. Det var noen interne konflikter, spesielt med en tillitsvalgt for fagforeningen som brukte sin makt for å motarbeide profilen. Konflikten fortsatte og for to år siden kom det en ny rektor. Da endret det seg.

Det er innvandringskritiske krefter som har fått påvirke Mittuniversitetet og som ikke ønsker at studiet skal få penger for å drive sin profil.
Masoud Kamali

— Rektor bestemte seg for at Masoud Kamali skal bort

Rektor Anders Fallström hadde ifølge Kamali en bakgrunn som gjorde at han ikke likte instituttets politiske retning.

— Denne rektoren har til dels sin bakgrunn fra militæret, og vi har en profil som er imot krig. Jeg har skrevet bøker mot krig, som sier at sosiale problemer som kommer til Norden er resultat av den krigen som vesten og USA driver i andre land. Han likte ikke dette. Han tilhører ideologisk Kristdemokraterne, et høyreparti som flere ganger på lokalt plan i Ôstersund har forsøkt å stoppe vår utdanning. De har anmeldt meg og sagt at jeg benytter kommunistisk og islamistisk litteratur, men det fungerte aldri før vi fikk denne nye rektoren. Den nye rektoren kontaktet folk på universitetet allerede før han startet og sa at Masoud Kamali skal bort og profilen på studiet skal legges ned, beskriver Kamali.

Han hevder også at ledelsen i partiet Sverigedemokraterna har gratulert rektoren med å ha fjernet ham.

— Det er innvandringskritiske krefter som har fått påvirke Mittuniversitetet og som ikke ønsker at studiet skal få penger for å drive sin profil. Det skjer i en tid der universitetene bør stå i mot den rasistiske bølgen i hele Europa. Men det som skjer, er det motsatte, der det antirasistisk og kritiske renskes ut, slår Kamali fast.

— Du mener at rasismen har blitt mer stueren og at håndteringen Mittuniversitetets ledelse gjorde av deg, ble politisk?

— Absolutt, absolutt. Rektors håndtering var i høyeste grad politisk. Vi hadde den beste utdanningen i Sverige, våre studenter har hatt høy status og vår forskning var internasjonalt anerkjent. Det var ingen problemer med utdanning og forskning. Tvert imot var det et problem med den antirasistiske profilen og at jeg sto for det. Man ser det på stillingsutlysninger ved instituttet. Der vi før skrev at søkere med antirasistisk perspektiv gjerne skulle søke, så har de nå strøket denne setningen på utlysningen nå. Det er i aller høyeste grad det politiske systemet, det politiske klimaet og den økte rasismen som har påvirket universitetet.

Rektor kjenner seg ikke igjen: Har bare gjort verneplikten min

Rektor Anders Fallström kjenner seg ikke igjen i måten Kamali beskriver ham, som Kristdemokrat og forsvarsmann, og ei heller i beskrivelsen om at prosessen som endte med Kamalis avgang, var et politisk mål.

— Nei, noen politisk beslutning var det definitivt ikke. Sosionomutdanningens profil ser likedan ut, både med og uten Kamali. Bakgrunnen min fra Forsvaret, er som omtrent 90 prosent av svenske menn i min alder, nemlig det at jeg har gjort 15 måneders verneplikt da jeg var 19 år og deretter noen repetisjonsøvelser. Noen aktiv eller ideologisk kobling til Kristdemokraterna har jeg aldri hatt. At Kamali har sluttet på Mittuniversitetet er begrunnet i at universitetet mangler tillit til ham som professor, på grunn av hans krenkende særbehandling, hans uskikkethet som veileder i forskerutdanningen og hans uttalte trusler mot ansatte ved universitetet, svarer Fallström.

Sosionomutdanningens profil ser likedan ut, både med og uten Kamali.
Anders Fallström
Rektor ved Mittuniversitetet

Rektoren sier til Khrono at han mener de har god grunn til å tro på de som påstår at professor Kamali har kommet med trusler.

— Kamali sier at ledelsen lyver og har funnet på truslene. Har dere gode bevis på at Kamali har truet stipendiaten, prorektoren og deg?

— Vi synes vi har veldig gode grunner til å anse de historiene som har kommet til oss om trusler som veldig troverdige. Dette kan man lese i den utredningen vi har gjort, som man kan få tilgang til hos universitetet eller hos vår sjefsjurist. Det finnes et antall vitner som har stått fram, sier rektor Anders Fallström.

Mener det var rom for andre holdninger enn hans egne ved utdanningen

Masoud Kamali mener det var rom for andre holdninger enn hans ved universitetet.

— I hvilken grad var det mulig for ansatte å ha en annen holdning enn den antirasistiske og antidiskriminerende holdningen tidligere? Hvilket rom hadde dere for andre tanker?

— Vi var 20 personer. 11-12 jobbet ikke med antirasistiske perspektiver, sier Kamali.

— Og de kunne ha andre meninger enn dine?

— Absolutt. De hadde helt andre perspektiver, slår han fast, før han begynner å ramse opp navn på forskere ved instituttet.

— De forsket på helt andre ting og var våre kolleger. Vi samarbeidet, og de hadde ingenting med konfliktene som oppsto seinere. Men så var det tre personer som hadde rasistiske og diskriminerende perspektiver. De var imot oss, mens de andre forskerne ikke hadde noe problem med profilen. Alle de andre forskerne forsket på de de ville. Vi hadde et perspektiv på utdanningen, men forskningen var totalt fri, konstaterer Kamali.

— Kan du forstå at du gjennom noen av dine utspill kan virke kontroversiell?

— Alle som har en annen mening nå for tiden, kalles kontroversielle. Jeg har ingen problemer med å være kontroversiell ved å gå mot normen. Når det kommer til æreskultur har jeg sagt at man ikke kan redusere en hel kultur til én egenskap. Jeg har sagt at æresvold eksisterer i høyeste grad, og at det er en del av menns vold mot kvinner som arter seg i ulike former. Nå brukes alt dette mot meg som person, i et karakterdrap. Karakterdrap er den moderne måten å frata et menneske heder og legitimitet. Dette har de gjort i Sverige i flere år. For meg startet det da jeg ble valgt som utreder i 2004. Da ble alt jeg sa mistolket og det finnes en fiendtlighet mot meg, sier den avgåtte professoren.

Jeg sa dem at hvis dere gir meg høyeste mulig erstatning som noen i dette landet kan få, bare for å bevise at dere ikke har rett, og hvis dere trekker tilbake alt sammen, så slutter jeg.
Masoud Kamali

Ba om høyeste mulig erstatning

Kamali mener rektoren allerede før han begynte i jobben bestemte seg for at Kamali skulle slutte. Det avviser rektor Fallström.

— Allerede før jeg begynte mitt oppdrag som rektor, tok den forrige rektoren opp arbeidsmiljøproblematikken ved Institutt for sosialt arbeid med meg. Så snart jeg begynte, tok jeg tak i det. Situasjonen var slik at det var vanskelig å rekruttere personale til instituttet og på lang sikt var derfor kvaliteten ved en av våre viktigere utdanninger truet. Jeg, prorektor og universitetsledelsen anså at vi måtte gjøre noe raskt, sier Fallström.

Han sier han ikke trodde at noen måtte slutte for å løse problemene.

— Situasjonen var, og er, veldig kompleks, og at den skulle løses ved at en ansatt sluttet, var det ingen som trodde. Så det at jeg ønsket at han skulle slutte, stemmer ikke. Det var derimot viktig å rette opp i arbeidsmiljøet, sier rektoren.

Kamali mener sluttavtalen han fikk til, var et bevis på at ledelsen lyver.

— Hvis du mener ledelsen lyver, hvorfor gikk du med på å si opp jobben din, Kamali?

— Det gjorde jeg fordi jeg ble forestilt at dersom jeg kom tilbake, så ville jeg måtte gjøre en annen jobb. Jeg skulle ikke få være emneansvarlig og måtte jobbe hjemmefra. Hvorfor skulle jeg fortsette hvis jeg ikke kunne påvirke innholdet i utdanningen eller forskningen? Derfor aksepterte jeg avtalen. Jeg sa dem at hvis dere gir meg høyeste mulig erstatning som noen i dette landet kan få, bare for å bevise at dere ikke har rett, og hvis dere trekker tilbake alt sammen, så slutter jeg. Og det gjorde de!

— Du fikk den aller høyeste mulige kompensasjonen?

— Ja, pluss pensjonsvederlag på 360.000 kroner for de to årene jeg har fram til jeg går av. 32 måneders etterlønn er det maksimale du kan få. Jeg gjorde det for å markere at de ikke hadde rett. Politiet henla anmeldelsen mot meg umiddelbart, men han hevdet fortsatt at han var redd og hadde voldsalarm utad. Voldsalarm får man av politiet i Sverige, alternativt kan man gå på Claes Ohlson og kjøpe ti stykker. Det gjorde universitetet, ikke politiet, sier Kamali, og viser til at han fikk støtte fra fagforeningen sin i at det ikke var grunn for oppsigelse.

Rektor Fallström er igjen uenig i Kamalis fremstilling.

— Var utkjøpet av Kamali på 32 månedslønner pluss pensjonsutgifter, totalt tre millioner kroner, et bevis på at ledelsen ved Mittuniversitetet håndterte saken på feil måte?

— Virkelig ikke. Derimot var det en overenskomst mellom Kamali og universitetet som gjorde prosessen betydelig raskere og som gjorde at vi kunne skilles omgående, sier Fallström.

Angrer ikke på noe

På spørsmål fra Khrono sier Masoud Kamali at han ikke angrer på noen ting. Tvert imot. Han hevder at alt han har gjort, er å stå opp for sine verdier.

— Nei jeg angrer ikke, og jeg har tenkt over det mange ganger. Problemet for meg har vært: Hva gjør jeg når rasismen vokser? Jeg hadde to muligheter. Den ene var å legge ned det antirasistiske perspektivet og samarbeide med rasister på alle nivåer. Det andre var å stå for mine verdier og ta konsekvensene. Jeg har stått for mine ideer hele livet, jeg har vært fengslet og torturert i Iran, men aldri kompromisset over de menneskelige verdiene jeg har, sier Kamali, og fortsetter:

— Dette er politisk, ikke bare gjennom støtten fra Sosialdemokraterna, men også Moderaterna og Kristdemokraterna. Og rektor er kristdemokrat. Det bildet er så klart som man kan få det.

— Er det ikke du som av og til konstruerer det bildet da?

— Hvordan kan man hevde at jeg har konstruert noe som helst, når jeg har sittet hjemme et halvår uten å uttale meg til mediene, og har sagt fra meg e-post og min mobiltelefon, uten kontakt med noen? Jeg har ikke kunnet konstruere noe. Statens ansvarsnemnd sa det ikke fantes grunn for å si meg opp, politiet henla saken. Jeg har ikke uttalt meg før for tre uker siden. 11 av miner 12 kolleger har støttet meg og mener rektor drev en heksejakt. Har jeg konstruert det også, spør Kamali.

Å knytte sosionomutdanningen til politikk, slik Kamali har stått for i snart ti år, er helt naturlig, mener han. Kamali sier alle sosiale problemer har globale røtter. Trafficking, narkotikasalg og migrasjon, nevner han som eksempler. Sosialt arbeid er ikke et nasjonalt anliggende, hevder han.

Man kan ikke separere utdanningen fra den politiske forandringen som skjer i samfunnet, og derfor er det helt legitimt å ha en politisk ideologi ved utdanningen.
Masoud Kamali

— Er det normalt at studieprogrammer i Sverige, som deres sosionomprogram, der man tar et politisk standpunkt?

— Ja. For sosialt arbeide er et sosiopolitisk felt. Definisjonen av sosialt arbeid er internasjonalt og erklærer at sosialt arbeid er et sosiopolitisk arbeidsfelt — et politisk arbeidsfelt. Det er utrolig politisk, fordi politikken påvirker direkte sosialt arbeid. Det går ikke å jobbe i segregerte og marginaliserte områder, som i Sverige har femdoblet seg på 20 år, uten å mobilisere samfunnet mot de politiske endringene som fører til det. Man kan ikke separere utdanningen fra den politiske forandringen som skjer i samfunnet, og derfor er det helt legitimt å ha en politisk ideologi ved utdanningen — forutsatt at det er til at mennesker skal få det bedre. Dette bygger på internasjonale definisjoner av sosialt arbeid og vi er en del av en global bevegelse, og Norge eller Sverige kan ikke bare lage egne definisjoner på det, sier professor Maoud Kamali.

— Usikkerhet om hvordan man skal forklare flerkulturell atferd

Kjell Lars Berge er professor ved Universitetet i Oslo og har fulgt både Eikrem-saken og Kamali-saken. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kjell Lars Berge er professor ved Universitetet i Oslo og har fulgt både Eikrem-saken og Kamali-saken. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hva sier striden om Masoud Kamali om den svenske debatten og hvordan kultur defineres ved institutter for sosialt arbeid?

Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, har fulgt saken om Kamali gjennom mediene. Han har tidligere uttalt seg i Khrono om Eikrem-saken og ment at ledelsen ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU skylder Eikrem en unnskyldning.

— Er det noen likheter mellom Eikrem-saken ved NTNU og striden rundt Masoud Kamali?

— Det vi ser eksempler på her, er usikkerhet rundt hvordan man skal forklare atferd knyttet til flerkulturell bakgrunn. Det Eikrem gjorde var å nyansere og gi en alternativ forklaring, og så ble det reagert på det ut ifra en etisk betraktning. Den debatten har vært veldig tøff i Sverige. Det har vært store motsetninger mellom de som har kulturelle forklaringer på for eksempel æresvold og de som har alternative forklaringer på den samme atferden, sier Berge.

Berge mener både Eikrem-saken og Kamalis atferd overfor andre viser eksempler på at alternative forklaringer på fenomener knyttes til avvik fra politiske verdier, i stedet for å få lov til å stå igjen som det de er: alternative forklaringer.

— I Sverige er det hele tiden konflikter langs slike linjer. Det som har vært spesielt der, er at mange kvinner med innvandrerbakgrunn har vært aktive i å komme med alternative synspunkter. De ville nok vært på Eikrem sin side og akseptert hans forklaring som mulig. Sakens kjerne er at det av og til vil være nødvendig med alternative forklaringer, uten at man sier at det nødvendigvis er forklaringen. Jeg synes ikke Eikrem har gjort så mye mer enn det, og debatten om det samme i Sverige viser hvordan sånne alternative forklaringer knyttes, her av Kamali, til rasisme og avvik fra noen politiske grunnverdier.

Spesielle miljøer fikk posisjon

At Kamali har laget en hel utdanning med en antidiskriminerende profil og knytter sosialt arbeid opp til politikk, er likevel ikke eksempel på at debatten i Sverige er ensporet. Tvert imot, mener Berge.

— I Sverige finnes flere eksempler på at debatten er tøff. Amineh Kakabaveh er en sekulær muslim som har vært veldig kritisk mot kulturrelativister og har blitt fryst ut av Vänsterpartiet. Sakine Madon, som er kurdisk og liberal, har vært tøff mot de som nekter for kulturelle forklaringer på æresvold. Og det er mange i Sverige som tar til ordet. Det er interessant at det i Sverige finnes en nyansert debatt, der sekulariserte kvinner våger å kritisere kulturrelativister. Det gjør at debatten i Sverige blir rik og sammensatt. Disse kvinnene med bakgrunn i Midtøsten er ofte ekstremt kritiske mot Kamali, sier Berge.

Han mener Kamali ville gitt Eikrem den samme karakteristikken som han har gitt mange andre meningsmotstandere.

Kamali har en mistenkeliggjørende holdning til alle mulige forklaringsmodeller som ikke stemmer overens med hans ideologiske overbevisning
Kjell Lars Berge
Professor i retorikk og språklig kommunkasjon ved UiO

— Kamali har en mistenkeliggjørende holdning til alle mulige forklaringsmodeller som ikke stemmer overens med hans ideologiske overbevisning. Det er problemet hans og det gjør ham ekstremt kontroversiell.

Berge mener Eikrems problem ved NTNU er at han ikke får ytre sin oppfatning av hva som har skjedd, men irettesettes av en slags etisk plakat.

— Men universitetsansatte skal selvsagt tåle å finne ting de ikke liker. Vi er sannhetssøkere og ikke moralister.

— Er det vanlig å ha politiske utdanninger i Sverige?

— Jeg tror noe av problemet i Sverige er at man av velvilje har invitert litt spesielle miljøer inn i posisjon, for eksempel for å gjøre utredninger. Kamali var invitert av Mona Sahlin for å gjøre en utredning om diskriminering og rasisme. Det var en tabbe. Det finnes flere tilsvarende saker, der utredere med en tydelig politisk forankring har kommet i posisjon. Det har vært flere feilvalg, og så må man senere endre på det. Socialdemokraterna har for eksempel de siste årene valgt å kjøre en helt annen linje, og flere har tatt et oppgjør med den type holdninger som man lot Kamali forme. Feilvurderingen måtte nok Socialdemokraterna, og ikke minst Sahlin selv, betale en ganske høy pris for.

En forskrudd sak

Noen tematiske likheter har Kamali-saken med Eikrem-saken, mener Berge. Men saken fra Mittuniversitetet har utvilsomt gått mye, mye lenger.

— Hele saken ved Mittuniversitetet virker betent, helt forskrudd for å si det rett ut. Hvis man ser på Facebook-siden til Kamali, så fremstår han ikke som faglig nøktern og saklig, sier Berge.

Og i dette tilfellet, kan det virke som at det har vært riktig å reagere mot en forsker — professor Masoud Kamali. Selv om ikke Berge kjenner saken fra annet enn gjennom mediene.

— Jeg ser på det som utenkelig at universitetets rektor kan gjøre det han har gjort, uten ryggdekning, avslutter Berge.

To ideologiske saker?

En siste likhet ved sakene på instituttene for sosialt arbeid ved Mittuniversitetet og NTNU, er det hovedpersonen i en av sakene som selv trekker fram.

For før Øyvind Eikrem selv kom til NTNU, var han ansatt på Mittuniversitetet. Samtidig som Masoud Kamali.

— Men jeg jobbet med psykologi der, og ikke sosialt arbeid, så jeg kjenner ikke studiet til Kamali. Men at den såkalte Eikrem-saken har et sterkt ideologisk aspekt, anser jeg som helt opplagt. Hvorfor ville ellers en kort nyhetskommentar, av heller opplagt faglig karakter, lede til nærmere fem måneders emosjonell føljetong i en rekke medier, spør Eikrem.