Jan Messel: — Det er konflikt mellom akademiske verdier og profesjonsverdier
Ytringsfrihet. Eikrem-saken, ytringsfrihet og medbestemmelse var tema på møtet om de nye universitetene torsdag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsker ved OsloMet, Jan Messel, mener vi må diskutere dilemmaene som oppstår når profesjonsstudiene nå har kommet inn i det akademiske systemet.
Torsdag arrangerte Senter for profesjonsstudier ved OsloMet seminaret «Fra høgskole til universitet - Hva vil vi med de nye universitetene?» på Litteraturhuset i Oslo.
Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i leders egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse.
— Eikrem-saken illustrerer skillet
— Det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene. Noen steder har det blitt knyttet ideologiske verdier til noen av profesjonene, sa han i sitt innlegg fra scenen.
— Eikrem-saken er et eksempel på dette. Da Øyvind Eikrem lot seg intervjue av det innvandringskritiske nettstedet Resett var det mange som mente at han «brøt med grunnlaget for faget sosialt arbeid».
Messel henviste til en epost sendt fra instituttleder på sosialt arbeid ved NTNU, Berit Berg som kom som en reaksjon på intervjuet i Resett og som har blitt gjengitt i Khrono.
Berg skrev i eposten at:
«Jeg mener han (Øyvind Eikrem red.mrk) har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt» og:
«Selv om han ikke sier han snakker på vegne av institutt for sosialt arbeid, presenteres han som førsteamanuensis ved ISA. Jeg mener det fins grenser for hva vi skal akseptere av holdninger når han uttaler seg om spørsmål som er en sentral del av utdanningene våre.»
— Det er bare nylig at sosialarbeider-utdanningen ble et universitetsfag. Det har vært en tanke om at profesjons-forskere kan ha en egen måte å forske på. Jeg mener det er viktig å skape et skille mellom det akademiske faget og det utøvende faget. En som underviser i et profesjonsfag er ikke nødvendigvis en del av denne profesjonen. En sammensmelting forkludrer, sa Messel.
Professor ved Senter for profesjonsstudier (OsloMet), Fredrik Thue deltok også i diskusjonen:
— Jeg oppfatter at du mener at profesjonene er avhengig av en egen profesjonsetikk, med egne verdier og noen felles retningslinjer, som også skaper trygghet for samfunnet. Samtidig kan dette verdifellesskapet lett bli dogmatisk, sa han og fortsatte:
— På OsloMet kan det nok lett oppfattes som et godhetsregime blant profesjonsutdanningene - men disse «gode» verdiene er ikke nødvendigvis helt ukontroversielle heller, fortsatte han.
Må tørre å være uenige
— Eikrems kolleger kunne sagt seg uenige med han horisontalt og argumentert for hvorfor har tar feil faglig. I akademia må vi ta uenighet med godt humør, ikke som et personlig angrep, sa professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe fra scenen.
Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker.
— Det er problematisk om det blir for mye indre press på institusjonen om hva og når man skal mene. Selv om ytringer er dårlig belagt kan de føre verden videre. Noen ganger er det så lenge siden noen har tenkt feil, at folk har glemt hvorfor det er feil, sier han.
Holmboe argumenterte for at fag utvikles gjennom uenighet.
— Skal en instituttleder kalle inn en politisk ukorrekt person til samtale? Det kan lett oppfattes som om ledelsen støtter dem som ikke blir kalt inn til slike møter, sa han og fortsatte:
— Det kan føre til en såkalt «nedkjølende effekt» - at andre blir mer forsiktig med å ytre seg, og at noen opplever å få munnkurv fra ledelsen, sa han.
— Uten frihet til å kritisere gir ros ingen mening, sa han.
Holmboe sa samtidig at han selv velger å bruke ulike titler avhengig av hva han kommenterer i media.
— Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker. Av og til er jeg bare en jurist eller privatperson som har en mening om noe, sa han.
Akademisk frihet under press
Nyvalgt leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, brukte sitt innlegg til å komme med et forsvar for den akademiske friheten.
— Vi må hegne om den akademiske friheten. Den er like sterk i profesjonsutdanningene som på de gamle universitetene. Begreper som «ytringsansvar» er en avsporing, og kan lett brukes til å legge bånd på de ansatte. Vi har full rett til å ytre oss om forskning, sa hun.
— Denne retten står stadig under press. Det så vi nylig et eksempel på da ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge fikk beskjed om at de ikke burde uttale seg til media om redningsaksjonen for noen uker siden, grunnet universitetets avtale med cruise-selskapet Viking Sky, sa hun.
Forskerforbundet får inn mange henvendelser som omhandler «kontroversielle» saker forskere uttaler seg om, som ulv, snus og oppdrettslaks, fortalte hun.
— Vi må forsvare forskeres rett til å legge fram sine resultater, også når dette strider mot det allmenne syn, sa hun.
— Svekket medbestemmelse er tegn på dårlig lederkap
Hun sa at medbestemmelse på utdanningsinstitusjonene har blitt svekket den siste tiden.
— Jeg roper herved et varsko. Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i lederes egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse, sa hun.
Lind refererte til flere undersøkelser som viser dette.
— Mange forteller om manglende informasjon, at de blir involvert for sent i viktige avgjørelsesprosesser og at HR-avdelingen blir viktigere for beslutningstaking enn demokratiske arenaer, sa hun.
— Arbeidsgiverrådet spør nå om det ikke er et problem at arbeidsgiver og arbeidstaker skal være likeverdige og Medbestemmelsesbarometeret viser at ansatte opplever at ting går i en mer autoritær retning, og at ansatte får mindre innflytelse, sa hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!