Jan Messel: — Det er konflikt mellom akademiske verdier og profesjonsverdier
Ytringsfrihet. Eikrem-saken, ytringsfrihet og medbestemmelse var tema på møtet om de nye universitetene torsdag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Forsker ved OsloMet, Jan Messel, mener vi må diskutere dilemmaene som oppstår når profesjonsstudiene nå har kommet inn i det akademiske systemet.
Torsdag arrangerte Senter for profesjonsstudier ved OsloMet seminaret «Fra høgskole til universitet - Hva vil vi med de nye universitetene?» på Litteraturhuset i Oslo.
Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i leders egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse.
— Eikrem-saken illustrerer skillet
— Det er en konflikt mellom typisk akademiske verdier, som ytringsfrihet og akademisk frihet og noen av profesjonsverdiene. Noen steder har det blitt knyttet ideologiske verdier til noen av profesjonene, sa han i sitt innlegg fra scenen.
— Eikrem-saken er et eksempel på dette. Da Øyvind Eikrem lot seg intervjue av det innvandringskritiske nettstedet Resett var det mange som mente at han «brøt med grunnlaget for faget sosialt arbeid».
Messel henviste til en epost sendt fra instituttleder på sosialt arbeid ved NTNU, Berit Berg som kom som en reaksjon på intervjuet i Resett og som har blitt gjengitt i Khrono.
Berg skrev i eposten at:
«Jeg mener han (Øyvind Eikrem red.mrk) har holdninger som ikke er forenlig med det vi står for ved vårt institutt» og:
«Selv om han ikke sier han snakker på vegne av institutt for sosialt arbeid, presenteres han som førsteamanuensis ved ISA. Jeg mener det fins grenser for hva vi skal akseptere av holdninger når han uttaler seg om spørsmål som er en sentral del av utdanningene våre.»
— Det er bare nylig at sosialarbeider-utdanningen ble et universitetsfag. Det har vært en tanke om at profesjons-forskere kan ha en egen måte å forske på. Jeg mener det er viktig å skape et skille mellom det akademiske faget og det utøvende faget. En som underviser i et profesjonsfag er ikke nødvendigvis en del av denne profesjonen. En sammensmelting forkludrer, sa Messel.
Professor ved Senter for profesjonsstudier (OsloMet), Fredrik Thue deltok også i diskusjonen:
— Jeg oppfatter at du mener at profesjonene er avhengig av en egen profesjonsetikk, med egne verdier og noen felles retningslinjer, som også skaper trygghet for samfunnet. Samtidig kan dette verdifellesskapet lett bli dogmatisk, sa han og fortsatte:
— På OsloMet kan det nok lett oppfattes som et godhetsregime blant profesjonsutdanningene - men disse «gode» verdiene er ikke nødvendigvis helt ukontroversielle heller, fortsatte han.
Må tørre å være uenige
— Eikrems kolleger kunne sagt seg uenige med han horisontalt og argumentert for hvorfor har tar feil faglig. I akademia må vi ta uenighet med godt humør, ikke som et personlig angrep, sa professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe fra scenen.
Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker.
— Det er problematisk om det blir for mye indre press på institusjonen om hva og når man skal mene. Selv om ytringer er dårlig belagt kan de føre verden videre. Noen ganger er det så lenge siden noen har tenkt feil, at folk har glemt hvorfor det er feil, sier han.
Holmboe argumenterte for at fag utvikles gjennom uenighet.
— Skal en instituttleder kalle inn en politisk ukorrekt person til samtale? Det kan lett oppfattes som om ledelsen støtter dem som ikke blir kalt inn til slike møter, sa han og fortsatte:
— Det kan føre til en såkalt «nedkjølende effekt» - at andre blir mer forsiktig med å ytre seg, og at noen opplever å få munnkurv fra ledelsen, sa han.
— Uten frihet til å kritisere gir ros ingen mening, sa han.
Holmboe sa samtidig at han selv velger å bruke ulike titler avhengig av hva han kommenterer i media.
— Jeg er forsiktig med når jeg uttaler meg som forsker. Av og til er jeg bare en jurist eller privatperson som har en mening om noe, sa han.
Akademisk frihet under press
Nyvalgt leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, brukte sitt innlegg til å komme med et forsvar for den akademiske friheten.
— Vi må hegne om den akademiske friheten. Den er like sterk i profesjonsutdanningene som på de gamle universitetene. Begreper som «ytringsansvar» er en avsporing, og kan lett brukes til å legge bånd på de ansatte. Vi har full rett til å ytre oss om forskning, sa hun.
— Denne retten står stadig under press. Det så vi nylig et eksempel på da ansatte ved Universitetet i Sørøst-Norge fikk beskjed om at de ikke burde uttale seg til media om redningsaksjonen for noen uker siden, grunnet universitetets avtale med cruise-selskapet Viking Sky, sa hun.
Forskerforbundet får inn mange henvendelser som omhandler «kontroversielle» saker forskere uttaler seg om, som ulv, snus og oppdrettslaks, fortalte hun.
— Vi må forsvare forskeres rett til å legge fram sine resultater, også når dette strider mot det allmenne syn, sa hun.
— Svekket medbestemmelse er tegn på dårlig lederkap
Hun sa at medbestemmelse på utdanningsinstitusjonene har blitt svekket den siste tiden.
— Jeg roper herved et varsko. Dette er tegn på dårlig lederskap. Det burde være i lederes egeninteresse å gjøre mer for medbestemmelse, sa hun.
Lind refererte til flere undersøkelser som viser dette.
— Mange forteller om manglende informasjon, at de blir involvert for sent i viktige avgjørelsesprosesser og at HR-avdelingen blir viktigere for beslutningstaking enn demokratiske arenaer, sa hun.
— Arbeidsgiverrådet spør nå om det ikke er et problem at arbeidsgiver og arbeidstaker skal være likeverdige og Medbestemmelsesbarometeret viser at ansatte opplever at ting går i en mer autoritær retning, og at ansatte får mindre innflytelse, sa hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!