Dulgt forvaltning: Fikk Agder-studenten delvis medhold i fuskesaken allerede i januar?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

La meg innledningsvis formidle min umiddelbare assosiasjon da jeg leste saksfremstillingen fra Felles klagenemnd (FK), som ifølge Khrono (15.9.) innebærer at studenten ikke har fått medhold ved fornyet behandling. Assosiasjonen var til Bjørnsons dikt ‘Dulgt kærlighed’, om de to som aldri fikk hverandre fordi de ikke kommuniserte klart. Diktet har omkvedet «men det var der ingen, som vidste». Det utsagn som ga meg assosiasjonen, var følgende, om grunnlaget for vedtaket i januar om utestengning av studenten i to semestre: «Tekstlikheten med en bacheloroppgave […], som Jordell viser til at egentlig er tekstlikhet med en lærebok, var ikke vektlagt i nemndas vurdering.» Det vesentlige er ikke her uttrykket ‘en lærebok’, som er vill-ledende; det burde stått ‘den læreboka som studenten hadde oppgitt som kilde’.

1. Mitt første hovedpunkt er at det som her kommer fram, at dette anklagepunktet ikke var vektlagt, ‘var det ingen som visste’. I sitt brev fra januar fremstiller nemlig FK ‘sakens bakgrunn’ med referanse til tre punkter: 1) «tekstlikhet mellom klagerens innleverte besvarelse og en besvarelse hun selv leverte i det samme emnet året før», samt 2) og 3) «tekstlikhet mellom den innleverte besvarelsen og to artikler». Denne tre-leddede anklagen er i samsvar med hva UiA skrev til Felles klagenemnd: Studenten «… hadde plagiert sin egen tidligere eksamensbesvarelse samt to artikler».

agder-saken

Felles klagenemnd gir ikke Agder-student medhold

Det fremgår altså at både UiA og klagenemnda opererer med tre anklagepunkter. Det er derfor et helt nytt og fullstendig overraskende moment i saken at klagenemda nå, etter åtte måneder, sier at tekstlikheten med bacheloroppgaven ikke var vektlagt. Dette var det, med Bjørnsons ord, «ingen som visste».

I overskriften har jeg betegnet dette som delvis medhold – det synes som man har gitt studenten medhold på ett av tre anklagepunkter. Men utrykket ‘ikke vektlagt’ ikke er presist. Det kan bety at anklagepunktet fortsatt var med i den totale vurdering, men ikke tillagt like stor betydning som de øvrige punkter, og at dette anklagepunktet dermed bare er delvis frafalt. Men uttrykket kan også bety ‘sett helt bort fra’ – ikke lagt i fru Justisias vektskål.

I januar fikk vi altså ikke vite at ett anklagepunkt ikke ble vektlagt, og nå i september får vi ikke vite hva dette innebærer og begrunnelsen for dette.

FK kan ikke i en sak som dette drive med dulgt forvaltning. Nemnda er i realiteten en domstol, og må som et minimum ta klart standpunkt til de tiltalepunkter som foreligger. Derfor må nemnda

• Gjøre det klart om uttrykket ‘ikke vektlagt’ betyr at dette anklagepunktet ble frafalt allerede i januar, og, hvis så, hvorfor dette ikke ble gjort klart overfor studenten da.
• Gjøre det klart om dette punktet er frafalt nå, og hvis det mot formodning ikke er frafalt, hvordan det da er begrunnet.

FK sier at fordi man ikke vektla punktet «… finner [man] ikke grunnlag for å vurdere Jordells anførsler knyttet til tekstlikheten med læreboka». Hva angår situasjonen i januar er dette greit – det er tale om anførsler som FK ble kjent med i mai. Men jeg mener at anførslene må være av avgjørende betydning for spørsmålet i strekpunkt to ovenfor, jfr at jeg innledningsvis siterte FK på at «… Jordell viser til at [det] egentlig er tekstlikhet med lærebok» – som altså var oppgitt som kilde.

I vurderingen av dette bør FK merke seg at Khrono har oppfattet saken slik at studenten «ikke [fikk] medhold på noen punkter».

Fuskesaken i agder

Jussprofessor om fuskesak: Grunnlag for å annullere utestengingen av student

2. Mitt andre hovedpunkt er at UiA oppfatter utfallet på samme måte som Khrono. Utdanningsdirektøren sier til Khrono at det ikke «… pekes på feil ved UiAs behandling av saken». Men når UiA nå har fått vite at ett av de anklagepunkter UiA fremmet, ikke ble vektlagt, er dette i overkant frimodig.

Da jeg i mai påpekte at studenten hadde gjengitt den læreboka hun hadde oppgitt, bløffet utdanningsdirektøren og sa at UiA hadde tatt høyde for at lærebøker ikke blir undersøkt. (Khrono valgte uttrykket ‘løgn’ i sin overskrift om saken.) Senere har både utdanningsdirektøren og rektor hevdet at UiAs vedtak er blitt ‘stadfestet’ av FK (se mitt innlegg på Khrono 21.8.). Nå å hevde at det ikke pekes på feil i saksbehandlingen, er langt på vei en ny bløff, når faktum er at vi har fått vite at dette anklagepunktet ikke er vektlagt; da kan det ikke være stadfestet.

Jeg er ikke så interessert i hva utdanningsdirektøren mener, fordi jeg etter den første bløffen anser henne som åpenbart inhabil – i et langt liv i høyere utdanning har jeg aldri hørt om en direktør som bløffer overfor en student som er motpart i en alvorlig studentsak. Men jeg ville forvente at rektor nå gjør klart at UiA innser at man ikke har fått noen stadfestelse av denne delen av vedtaket, snarere tvert i mot – FK har ikke engang prøvd å argumentere mot sakens faktum, at studenten hadde basert seg på læreboka.

Rektor bør dessuten ta en prat med sin utdanningsdirektør. Hva angår sistnevntes måte å agere på, er min primære assosiasjon til Komiske Ali, Iraks desinformasjonsminister. Praten kunne dreie seg om at det vel er noe ugreit for en institusjon som både søker og formidler kunnskap som skal ha størst mulig sannhetsgehalt, å ha en direktør som med sine uttalelser vekker denne type assosiasjoner. Khrono hadde knapt helt den samme assosiasjonen da man valgte betegnelsen løgn, men deres ordvalg indikerer at jeg neppe er helt alene i å være bestyrtet over utdanningsdirektørens måte å turnere saken på.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

3. Mitt tredje hovedpunkt er at det fra en side sett er enighet mellom FK og meg hva angår de to andre anklagepunktene, selvplagiering av 194 ord og manglende anførselstegn ved gjengivelse av 187 ord fra en kronikk. Det er særdeles viktig at FK i sin siste uttalelse ikke har gitt uttrykk for uenighet med meg i at på begge disse punktene er eksterne kilder oppgitt på korrekt måte. Men vi er uenige om straffen – jeg mener at FKs straffereaksjoner er uskjønnsomme og uforholdsmessige. Det er jeg heller ikke alene om – Khrono refererer til prof. Giertsen.

3.1 Hva angår de 194 ordene, som er eksempler på tiltak ved slagbehandling, er eneste anklage at studenten ikke har oppgitt sin egen tidligere besvarelse som kilde, i tillegg til de eksterne kilder.

Siden det har dreier seg om eksempler, har jeg anført at anklagen blir besynderlig: Hvis jeg hadde skrevet en artikkel der jeg hentet eksempler fra en annen forfatter som jeg oppga som kilde, og så skrev en ny artikkel der jeg benyttet de samme eksemplene, ville jeg ikke oppgi min første artikkel som kilde – jeg ville begrense meg til å oppgi den andre forfatteren. Eller tenk på en geografistudent som nevner en ramse med byer i Belgia i to besvarelser, og blir tatt for selvplagiering når han ikke oppgir sin første oppramsing som kilde for den andre.

Det mer overordnede spørsmålet om skjønnsomhet og forholdsmessighet dreier seg her om hvorvidt et mindre regelbrudd av denne type, hvor det viktigste er ivaretatt, for så vidt som ekstern(e) kilde(r) er korrekt oppgitt, skal straffes med utestengelse i ett semester og dermed tap av inntekt av størrelsesorden brutto 300.000 (studenten går glipp av sitt siste yrkesaktive år).

Rettssaker

Universiteter og høgskoler ble stevnet for retten 46 ganger – tapte bare én gang

3.2. Hva angår de manglende anførselstegn ved de 187 ordene som er tatt fra en kronikk, er det heller ikke tvil om at studenten har gjort en formell feil. Men her har jeg anført at når studentens overskrift for angjeldende side lyder «Alvorlig kreftsykdom og smerter», vil leserne ikke være i tvil om at det som står under overskriften, er tatt fra den nettkilden som står nederst på samme side og har tittelen «smertebehandling-ved-kronisk-kreftsykdom».

Også denne uregelmessigheten straffes med ett semesters utestengelse og nye brutto 300.000 tapt inntekt.

4. I sum foreligger det ikke egentlig fusk i betydningen ‘stjålet fra andre’, bare to brudd på regler, som er tolket på en svært ytterliggående måte. Saken må være urovekkende for sektoren høyere utdanning. Spørsmålet er nå om der er noen voksne hjemme i sektoren som kan bidra til skjønnsom bruk av begrepet fusk og til forholdsmessighet i straffeutmålingen.