Revidert statsbudsjett

Disse får ekstra penger fra regjeringen: — Meget skuffende, sier rektor

— Meget skuffende, melder OsloMet-rektor Curt Rice om manglende fullfinansiering av femårig lærerutdanning.

Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheims reviderte budsjett er klart.
Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheims reviderte budsjett er klart.
Publisert Oppdatert

Tirsdag la finansminister Jan Tore Sanner (H) frem revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Det høster både ros og skuffelse i universitets- og høgskolesektoren.

Skuffelsen var stor blant lærerutdannerne og studentene da regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett i oktober i fjor.

Der forslo regjeringen å øke bevilgningen til grunnskoleutdanningen med 89 millioner kroner, som på langt nær var en fullfinansiering av det femte studieåret, som regjeringen har pålagt institusjonene.

Flere så nok håpefullt mot det reviderte budsjettet, etter å ha blitt lovet fullfinansiering av utdanningsløpet. Men det må de nok se lenger etter.

— Når man blir lovet noe, så tillater man seg å tro at det vil komme. Regjeringen leverte ikke på den lovnaden i oktober, og da måtte vi feste vår lit til opposisjonen som har lovet det samme, men heller ikke de har levert. Og det i en tid der alle ser at lærerutdanningen trenger et løft og der fullfinansiering av den femårige utdanningen skulle være det løftet, sier OsloMet-rektor Curt Rice og legger til:

— Det er ekstremt skuffende at de ikke klarer å gjøre det de sa de skulle gjøre. Jeg forstår egentlig ikke at de kan holde på slik.

Dermed må institusjonene fortsette å bruke av andre midler for å finansiere masterløpet i grunnskolelærerutdanningen.

— Vi får effektiviseringskutt hvert år og husleieprisene går opp. Det er ingen slack i budsjettet og nå skal vi pinadø finansiere to sensorer også. Vi har et ekspertmiljø i 3D-printing, men vi bruker ikke akkurat det til å printe penger, sier Rice.

Dette er nøkkeltallene for sektoren

Revidert nasjonalbudsjett inneholder få store satsinger for universitets-, høgskole- og forskningssektoren. Noen bevilgninger er imidlertid angitt i regjeringens forslag:

  • Høgskulen på Vestlandet får 5 millioner til å drifte en fleksibel ingeniørutdanning videre.
  • Private høyskoler får 25 millioner for å sikre studieprogresjon.
  • Regjeringen øker støtten til fleksibel utdanning på alle utdanningsnivåer gjennom å bevilge 45,7 millioner kroner ekstra til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, slik at direktoratet kan innvilge flere søknader om dette.
  • 10 millioner bevilges for å modernisere IT-løsningene til Samordna opptak.
  • 2,5 millioner bevilges omstillingskostnader i forbindelse med etableringen av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som skal være i drift 1. juli.
  • Studentersamfundet i Trondheim får som tidligere meldt 10 millioner til nybygg.
  • Lånekassen: Studenter i utlandet som blir forsinket og som er i sitt siste og 16. semester med lån og stipend, skal kunne få utvidet tilgangen til lån og stipend med inntil et år. 1,6 millioner koster det. For å gi stipend til flere i fleksible utdanningstilbud gjennom Diku, bevilges 4,2 millioner.
  • 10 millioner til midlertidig tilskudd for å imøtekomme ungdom og unge voksne med psykiske utfordringer eller rusproblemer. Pengene skal gå til aktiviteter på festivaler og fadderuker gjennom sommeren og høsten.

Fornøyd leder for utenlandsstudentene

Morgan Alangeh, president i Ansa
Morgan Alangeh, president i Ansa

— Det er to ting vi er fornøyde med, sier Morgan Alangeh, president i Ansa som organiserer norske studenter i utlandet.

Det ene er punktet om at studenter som er forsinket og inne i sitt siste semester med lån og stipend, likevel kan få lån og stipend i ett eller to semestre for å få fullført studiene.

— Det er et viktig tiltak som har mye å si for de det gjelder. Vi har blitt kontaktet av studenter som har spilt inn dette, sier Alangeh til Khrono.

I tillegg kommer regjeringen med en beskjed i revidert budsjett som ikke handler om kroner og øre, men som sier at unntaket fra Lånekassens krav om at studenter må oppholde seg på studiestedet for å få lån og stipend kan videreføres ved behov.

— Det har vært viktig fordi mange ikke har hatt mulighet for å reise til studiestedet sitt. Nå står det at regjeringen vil vurdere å videreføre det hvis de ser et behov. Dette er vi glade for, for vi har blitt kontaktet av flere om dette. Spesielt studenter i Australia har fått signaler om at de ikke får reise inn i landet etter sommeren heller, forklarer Alangeh.

Ønsket seg enda flere studieplasser

— Mange søker seg nå til høyere utdanning fordi det er høy arbeidsledighet og et svakt arbeidsmarked. Det er skuffende at regjeringen ikke legger opp til flere studieplasser i høst, skriver leder i arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne, Kari Sollien, i en pressemelding.

Akademikernes leder, Kari Sollien.
Akademikernes leder, Kari Sollien.

Hun mener fjorårets ekstra studieplasser ikke var nok, og viser til at 17.000 stod uten studieplasser i fjor høst.

— Det beste man kan gjøre når det er dårlige tider er å investere i kunnskap og kompetanse. Utdanning gir oss bedre muligheter på arbeidsmarkedet og Norge trenger arbeidstakere som er rustet for arbeidslivet etter koronapandemien, skriver Sollien.

10 millioner til fadderuker og festivaler

NRK varslet allerede i morgentimene at regjeringen foreslår å gi 900 millioner kroner ekstra til sårbare grupper.

Med det følger de opp flere av de 31 tiltakene som utvalget, med psykolog Peder Kjøs i spissen, foreslo etter å ha sett på hvordan pandemien påvirket ulike grupper i samfunnet.

10 av millionene foreslår regjeringen skal gå til midlertidig tilskudd for å imøtekomme ungdom og unge voksne med psykiske utfordringer eller rusproblemer.

Pengene skal gå til aktiviteter på festivaler og fadderuker gjennom sommeren og høsten, går det frem av regjeringens forslag.

— Jeg synes regjeringen leverer en del knyttet til pandemien og det er stadig noen fremskritt i forbindelse med å hjelpe studentene. Det ser jeg positivt på. Studentene har vært svært skadelidende under denne pandemien og jeg ser at Henrik Asheim er opptatt av å gjøre noe med det, sier rektor Rice.

Ønsker mer til studentfrivilligheten

Også Norsk studentorganisasjon (NSO) er glad for å se at regjeringen satser på flere av tiltakene fra rapporten til Kjøs-utvalget for å bedre den psykiske helsen.

— Men Stortinget må legge ytterligere midler på bordet for å styrke det forebyggende arbeidet for studenter, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell, i en pressemelding.

Han viser til den dystre statistikken i studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), hvor 54 prosent av studentene svarer at de opplever ensomhet.

I tillegg til de tiltakene regjeringen nå bevilger midler til, mener NSO at Stortinget bør realisere forslag 20 i Kjøs-utvalgets rapport, som er å «sikre forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud som arbeider helsefremmende og forebyggende».

— Et godt sosialt nettverk er viktig for livskvaliteten. Studentfrivilligheten skaper møteplasser, både for de som er aktive i ulike organisasjoner og foreninger, men og for de som benytter seg av det tilbudet de frivillige skaper, sier Trohjell i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS