ny rapport
Psykolog Kjøs: Studentene er ikke psykisk syke
Pyskolog Peder Kjøs tror situasjonen vil bedre seg for mange studenter etter pandemien. — De er ikke psykisk syke, de har en kjedelig hverdag, sier han.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det gjenstår å se hvordan situasjonen utvikler seg på lang sikt, og om dette er snakk om mer umiddelbare plager eller noe som vil gi mer langsiktige konsekvenser blant en større gruppe av de som var studenter under pandemien.
Det heter det i den ferske rapporten Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under covid-19-pandemien, som ble levert fra ekspertutvalget til regjeringen 30.april.
Utvalget har vært ledet av psykolog Peder Kjøs, og har sett på hvordan ulike grupper har hatt det under pandemien.
Om studenter blir det blant annet vist til den ferske SHoT-undersøkelsen (Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse), som viser at nær halvparten av norske studenter rapporterer om psykiske vansker.
I rapporten pekes det på at omfanget av psykiske helseplager øker i en høyere takt enn tidligere.
Vil jevne seg ut for mange
Etter et år med lite sosial kontakt, lite fysisk undervisning og mye hjemmesitting, har mange studenter rapportert at de har det vanskelig.
Men likevel kan det gå bra for mange av studentene, tror Kjøs.
– For veldig mange studenter er det slik at de er i en sårbar fase. For dem vil det jevne seg ut når universiteter og høyskoler åpner opp igjen, sier Kjøs til VG.
– De er ikke psykisk syke, de har en kjedelig hverdag.
Tidligere har han sagt til Khrono at situasjonen med pandemi og nedstenging vil oppleves som slitsom og ubehagelig for mange studenter. På kort sikt er det ikke unormalt å bli både deprimert og engstelig.
— Studenter er gjerne i en fase der de prøver å finne ut hvem de er, og sin plass på jorden. Men jeg har tro på resiliens — at vi er i stand til å tilpasse oss de mest utrolige ting. Generasjonen som vokste opp under 2. verdenskrig ble ikke spesielt skadet, har Kjøs sagt.
Psykologen har også sagt at det ikke er så farlig å gå glipp av fadderuken - men at når muligheten til å etablere nye kontakter blir hindret, er ikke det så bra.
Forskjell på å foretrekke og trenge
Kari-Jussie Lønning er prosjektleder for SHoT-undersøkelsen. Da de ferske tallene ble presentert i april, sa hun at hun var bekymret for økningen i tallet på studenter som rapporterer om psykiske vansker.
Men også Lønning pekte på det som har blitt sagt mange ganger det siste året: Det blir bra. For mange studenter vil tilstanden bli bedre og endre seg når landet åpnet opp og livet normaliserer seg.
Samtidig mener hun det er viktig å huske på at for mange vil denne tilstanden bedres og endres når landet igjen åpner opp og livet normaliserer seg for studentene.
– Det er et skille mellom å ha redusert livskvalitet, og å ha psykisk uhelse, sier Kjøs til VG.
Tidligere har han snakket med Khrono om å bare ha digital kontakt:
— Det er kort tid dette, voksne klarer seg lenge uten konkret fysisk kontakt, men vil jo helst ha det. Men få av oss er i et berøringsvakuum, de fleste har noen rundt seg som de er i kontakt med. Jeg tenker vi foretrekker å kunne ta hverandre i hånda og gi en klem, men å fortrekke noe og trenge noe, det er ikke det samme.
