Debatt ● Natalia Kucirkova
Digital utdanning uten pedagogiske regler
Algoritmene som er innebygd i dagens digitale læringssystem skaper ubalanse mellom kommersiell design, som forfølger profitt, og design for å utdanne barn.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nylige erfaringen med nasjonale nedstengninger tvang digital utdanning på barn over hele verden. Over natten ble lærernes tilbakemeldinger supplert med automatiserte algoritmer og klasseromsaktiviteter orkestrert av apper. Utdanningsavdelinger ble ristet ut av sløvheten sin overfor digital sikkerhet for elever, søken etter regler og forskrifter som ville gi umiddelbar støtte til lærere og foreldre.
Nå som vi tilpasser oss en ny type normal i skoler og hjemmeundervisning, må vi sette eksperthoder sammen for å utvikle en strategi for digitale læringssystemer. Så langt har ulike land utviklet ulike strategier.
EU-kommisjonen jobber med en oppdatering av den europeiske strategien for et bedre internett for barn (BIK-strategien). Den norske regjeringen, Kunnskapsdepartementet, nedsatte i september 2021 en ekspertgruppe, ledet av professor Blikstad-Balas fra Universitetet i Oslo, for å evaluere bruken av digital læringsanalyse i utdanningen. Storbritannia er ledende internasjonalt med 5 Rights Foundation og Children's Code.
Basert på mine diskusjoner rundt de europeiske, britiske og norske Expert Roundtables, er det to sentrale strategiområder som må finne en optimal balanse mellom risikoene og mulighetene ved digital læring: eksponentiell digitalisering og personalisering.
Digitale systemer personaliserer læring med økende data om individuelle barn. Problemet er at algoritmene som er innebygd i dagens digitale læringssystem er basert på atferds- og forretningsdesignprinsipper, ikke på pedagogiske regler. Dette skaper ubalanse mellom kommersiell design, som forfølger profitt, og design, som er basert på å lære vitenskap for å utdanne barn.
For det første bør ikke digital personalisert læring erstatte kollektiv læring. Måten data brukes på avgjør om det gagner individuell eller kollektiv læring. Vekten så langt har vært på individualisert læring, som omgjør store klasserom til digitale 1-2-1 læringssuiter.
Læringsanbefalinger gitt av dagens systemer følger den kommersielle ideen om datamaksimering. Jo mer data algoritmene har, jo mer presist kan de tilpasse innholdet for enkeltstudenter. Dette fungerer utmerket for snevert definerte læringsmål og nisjefagområder. Det fungerer mindre bra for komplekse og sosio-emosjonelle læringsdomener.
Personalisering må balanseres med innhold som utvider et individs horisont og utfordrer elevenes nåværende tro gjennom overraskelse og mangfold. Den strategiske utviklingen av personalisering-pluralisering må følge forskningsbaserte kriterier for hva som er passende tilpasning. Det kreves regler for punkter hvor læringsinnholdet skal skreddersys til kollektiv eller individuell fremgang.
For det andre må den eksponentielle veksten av data balanseres med målrettet datainnsamling. Den kapitalistiske modellen tatt i bruk av teknologigigantene presser dem til å utvikle teknologier som gradvis samler inn mer og mer data. Alle elevenes søk, klikk og trykk er en del av en endeløs datafiksering som vokser eksponentielt etter hvert som flere og flere elever bruker de digitale systemene.
Algoritmene er designet med den hensikt å få mer og mer informasjon om vaner, og mønstre gjør at de kan lage brukerkategorier med relevante produkter. Relevant er i disse algoritmene definert som enten en gjennomsnittlig eller ideell kunde. Å bruke denne logikken på læring er en katastrofe for dialogen som er nødvendig for en vellykket læringsprosess.
I stedet for eksponentiell vekst, må vi lage regler som spesifiserer hvilke data vi samler inn for hvilket formål, fra hvem, i hvilke sammenhenger, med hvilken frekvens og varighet. Det er betydelig variasjon i forhold til det enkelte barns læringsformål og behov. Forskning fra utviklingspsykologi viser hvilken viktig rolle kognitiv modenhet spiller i barns bruk av teknologi. Datatilpasning må derfor gå utover grove markører som alder, kjønn eller et gruppelæringsgjennomsnitt.
For det tredje må den sosiopolitiske og ideologiske karakteren til gjeldende algoritmer eksplisitt anerkjennes av både utviklerne og brukerne. Problemene med manglende åpenhet, etikk og personvern til kommersielt inspirerte algoritmer må håndteres med en balansert tilnærming til innovasjon og forholdsmessige læringsmål. Strategien må stimulere til innovasjon i den digitale sektoren, som gir barn nye læringsmuligheter og som beskytter dem mot skade på nettet.
Å oppnå balanserte strategimål er én ting, men å anvende den innebærer å implementere den av ulike interessenter: foreldre, pedagogiske fagpersoner, forskere, beslutningstakere og utviklere. Alle interessenter ønsker «barnas beste» og det er et godt utgangspunkt.
Neste steg er å definere hva vi mener med det i forhold til konkrete strategiområder. Noen områder er mer fokusert på den sosiale siden av digital læring og relasjonene mellom lærere og elever. Andre er mer fokusert på teknologien, og påvirkningen av spesifikke designfunksjoner på atferd og læringsutbytte.
Forskere med ekspertise på ulike fagområder må jobbe sammen på tvers av disiplinære og geografiske grenser for å tilby ulike måter å måle bevis på. Regjeringen kan hjelpe ved å sikre at strategien gjennomføres med dedikert finansiering, handlingskoordinering og regulering av markedet.
Lærere må motiveres til å lære og få opplæring i digital mediekunnskap, cybersikkerhet og bruk av kunstig intelligens. Foreldre må samles og aktivt bidra til utveksling av råd og støtte i fellesrom om digital læring (f.eks. The Better Internet for children). Designere må regne med tanken om at innbygging av læringsprinsipper i algoritmene deres innebærer en endring av hele økosystemet for digital læring og kanskje til og med hele infrastrukturen til Internett. Vi har alle et viktig arbeid foran oss.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024