Debatt ● Natalia Kucirkova

Digital utdanning uten pedagogiske regler

Algoritmene som er innebygd i dagens digitale læringssystem skaper ubalanse mellom kommersiell design, som forfølger profitt, og design for å utdanne barn.

— Nå som vi tilpasser oss en ny type normal i skoler og hjemmeundervisning, må vi sette eksperthoder sammen for å utvikle en strategi for digitale læringssystemer. Så langt har ulike land utviklet ulike strategier, skriver professor Natalia Kucirkova om den videre utviklingen av digital undervisning.
Natalia Kucirkova
Professor, medlem i Akademiet for yngre forskere Natalia Kucirkova
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den nylige erfaringen med nasjonale nedstengninger tvang digital utdanning på barn over hele verden. Over natten ble lærernes tilbakemeldinger supplert med automatiserte algoritmer og klasseromsaktiviteter orkestrert av apper. Utdanningsavdelinger ble ristet ut av sløvheten sin overfor digital sikkerhet for elever, søken etter regler og forskrifter som ville gi umiddelbar støtte til lærere og foreldre.

Nå som vi tilpasser oss en ny type normal i skoler og hjemmeundervisning, må vi sette eksperthoder sammen for å utvikle en strategi for digitale læringssystemer. Så langt har ulike land utviklet ulike strategier.

EU-kommisjonen jobber med en oppdatering av den europeiske strategien for et bedre internett for barn (BIK-strategien). Den norske regjeringen, Kunnskapsdepartementet, nedsatte i september 2021 en ekspertgruppe, ledet av professor Blikstad-Balas fra Universitetet i Oslo, for å evaluere bruken av digital læringsanalyse i utdanningen. Storbritannia er ledende internasjonalt med 5 Rights Foundation og Children's Code.

Basert på mine diskusjoner rundt de europeiske, britiske og norske Expert Roundtables, er det to sentrale strategiområder som må finne en optimal balanse mellom risikoene og mulighetene ved digital læring: eksponentiell digitalisering og personalisering.

Digitale systemer personaliserer læring med økende data om individuelle barn. Problemet er at algoritmene som er innebygd i dagens digitale læringssystem er basert på atferds- og forretningsdesignprinsipper, ikke på pedagogiske regler. Dette skaper ubalanse mellom kommersiell design, som forfølger profitt, og design, som er basert på å lære vitenskap for å utdanne barn.

For det første bør ikke digital personalisert læring erstatte kollektiv læring. Måten data brukes på avgjør om det gagner individuell eller kollektiv læring. Vekten så langt har vært på individualisert læring, som omgjør store klasserom til digitale 1-2-1 læringssuiter.

Læringsanbefalinger gitt av dagens systemer følger den kommersielle ideen om datamaksimering. Jo mer data algoritmene har, jo mer presist kan de tilpasse innholdet for enkeltstudenter. Dette fungerer utmerket for snevert definerte læringsmål og nisjefagområder. Det fungerer mindre bra for komplekse og sosio-emosjonelle læringsdomener.

Personalisering må balanseres med innhold som utvider et individs horisont og utfordrer elevenes nåværende tro gjennom overraskelse og mangfold. Den strategiske utviklingen av personalisering-pluralisering må følge forskningsbaserte kriterier for hva som er passende tilpasning. Det kreves regler for punkter hvor læringsinnholdet skal skreddersys til kollektiv eller individuell fremgang.

For det andre må den eksponentielle veksten av data balanseres med målrettet datainnsamling. Den kapitalistiske modellen tatt i bruk av teknologigigantene presser dem til å utvikle teknologier som gradvis samler inn mer og mer data. Alle elevenes søk, klikk og trykk er en del av en endeløs datafiksering som vokser eksponentielt etter hvert som flere og flere elever bruker de digitale systemene.

Algoritmene er designet med den hensikt å få mer og mer informasjon om vaner, og mønstre gjør at de kan lage brukerkategorier med relevante produkter. Relevant er i disse algoritmene definert som enten en gjennomsnittlig eller ideell kunde. Å bruke denne logikken på læring er en katastrofe for dialogen som er nødvendig for en vellykket læringsprosess.

I stedet for eksponentiell vekst, må vi lage regler som spesifiserer hvilke data vi samler inn for hvilket formål, fra hvem, i hvilke sammenhenger, med hvilken frekvens og varighet. Det er betydelig variasjon i forhold til det enkelte barns læringsformål og behov. Forskning fra utviklingspsykologi viser hvilken viktig rolle kognitiv modenhet spiller i barns bruk av teknologi. Datatilpasning må derfor gå utover grove markører som alder, kjønn eller et gruppelæringsgjennomsnitt.

Nyeste artikler

Mest lest

For det tredje må den sosiopolitiske og ideologiske karakteren til gjeldende algoritmer eksplisitt anerkjennes av både utviklerne og brukerne. Problemene med manglende åpenhet, etikk og personvern til kommersielt inspirerte algoritmer må håndteres med en balansert tilnærming til innovasjon og forholdsmessige læringsmål. Strategien må stimulere til innovasjon i den digitale sektoren, som gir barn nye læringsmuligheter og som beskytter dem mot skade på nettet.

Å oppnå balanserte strategimål er én ting, men å anvende den innebærer å implementere den av ulike interessenter: foreldre, pedagogiske fagpersoner, forskere, beslutningstakere og utviklere. Alle interessenter ønsker «barnas beste» og det er et godt utgangspunkt.

Neste steg er å definere hva vi mener med det i forhold til konkrete strategiområder. Noen områder er mer fokusert på den sosiale siden av digital læring og relasjonene mellom lærere og elever. Andre er mer fokusert på teknologien, og påvirkningen av spesifikke designfunksjoner på atferd og læringsutbytte.

Forskere med ekspertise på ulike fagområder må jobbe sammen på tvers av disiplinære og geografiske grenser for å tilby ulike måter å måle bevis på. Regjeringen kan hjelpe ved å sikre at strategien gjennomføres med dedikert finansiering, handlingskoordinering og regulering av markedet.

Lærere må motiveres til å lære og få opplæring i digital mediekunnskap, cybersikkerhet og bruk av kunstig intelligens. Foreldre må samles og aktivt bidra til utveksling av råd og støtte i fellesrom om digital læring (f.eks. The Better Internet for children). Designere må regne med tanken om at innbygging av læringsprinsipper i algoritmene deres innebærer en endring av hele økosystemet for digital læring og kanskje til og med hele infrastrukturen til Internett. Vi har alle et viktig arbeid foran oss.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

natalia kucirkova debatt digital læringsstrategi digital undervisning digitalisering kunnskapsdepartementet marte blikstad-balas meninger bik-strategien
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS