utsynsmeldingen
Regjeringen går fra 6 til 3 kategorier i finansiering av utdanninger
Ola Borten Moe kommer med flere endringer i finansierings- og indikatorsystemet for universiteter og høgskoler når han fredag legger fram Utsynsmeldingen.
Flere konkrete endringer i finansiering av universiteter og høgskoler når Ola Borten Moe presenterer Utsynsmeldingen i morgen, fredag.
Foto: Siri Øverland Eriksen
Fredag legger regjeringen fram Utsynsmeldingen. Etter det Khrono erfarer kommer det også flere nye forslag til endring av finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.
I tillegg blir det etter det vi har grunn til å tro, foreslått endringer i forskriften for egenbetaling knyttet til etter- og videreutdanning.
Disse endringene kommer
Fakta
Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler
Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2002. Deretter har det kommet små endringer til., og nå er et nytt utvalg ledet av Siri Hatlen igjen i gang med å se på om det skal og kan gjøres endringer.
I dag består budsjettet til hver enkelt statlige universiteter og høgskoler av tre deler:
- Basisbevilgning
- Resultatbasert del gjennom åpen ramme
- Resultatbasert del gjennom lukket ramme
1. Basisbevilgning, utgjør i budsjettene for 2022 65,6 prosent *
- Denne delen ble beregnet i 2003 basert på historiske faktorer. Av høgskoler og nye universiteter noen ganger kalt for den «svarte boksen». En boks de gjerne skulle ha åpnet fordi de mener denne basisbevilgningen premierte de gamle universitetene. I basis ligger eksempelvis også innkalkulert 60 prosent av den bevilgningen institusjonene får til studieplasser. Resten av disse pengene kommer i punkt 2, den åpne rammen.
2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør totalt sett 29,8 prosent*
- Åpen ramme betyr at universiteter og høgskoler ikke konkurrer med andre om disse midlene. Presterer de bedre på faktorene her får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre gjør det. I åpen ramme teller avlagte studiepoeng fra studentene, antall kandidater som fullfører på normert tid, antall utveksling studenter (både inn og ut) og doktorgradskandidater. Studiepoengdelen er den langt største i den åpne rammen.
3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme, utgjør i snitt 4,6 prosent* av hele budsjettet.
- Her er rammen lukket og det betyr at universiteter og høgskoler slåss med hverandre om midlene avsatt til dette . De som relativt sett øker mest får mest, rett og slett. Faktorene som teller her er tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og vitenskapelig publisering.
*Det er viktig å merke seg at dette er bevilgningen til alle universiteter og høgskoler sett under ett. Fordelingen prosentvis varierer ganske mye mellom de enkelte universiteter og høgskoler, og også over år.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Da Khrono snakket med statsråd Ola Borten Moe onsdag om den nye stortingsmeldingen han legger fram i morgen, fredag, holdt han kortene tett inntil brystet, og ønsket ikke å si noe mer enn at det blir endringer i finansieringen.
Etter det Khrono erfarer er dette noen av de konkrete endringene statsråden siktet til:
Regjeringen vil redusere fra dagens seks finansieringskategorier for ulike utdanninger til tre. Se oversikt over dagens kategorier nederst i saken.
Regjeringen følger forslaget fra Hatlenutvalget og tar bort indikatoren som premierer publisering, det som er kalt tellekanter i forskningen.
Det gir rom for større premiering av studiepoengproduksjon, og det kan komme en ny indikator for premiering av fullføring av studieprogrammer. Dagens indikator for fullføring er knyttet til fullføring av hele grader.
Indikatorene som premierer utveksling og eksterne inntekter (BOA), blir borte, mens indikatoren som premierer gjennomførte doktorgrader opprettholdes.
Etter det Khrono har grunn til å tro, kommer det også endringer i egenbetalingsforskriften. Endringer om skal gi bedre økonomiske rammer for institusjonene til å levere denne type tilbud.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger fram Utsynsmeldingen på OsloMet fredag fra 12.00. Stortingsmeldingen skal gjennom statsråd før den blir offentlig.
Du kan følge presentasjonen av meldingen direkte på Khrono.
Prioriterer helse, tekniske fag og næringsliv
Etter det Khrono erfarer er det «høyproduktivt næringsliv» som er hovedmål for endringer og prioriteringer. I meldingen vektlegges det i tillegg til det næringslivet etterspør, satsing på kompetanse som er viktig for gode velferdstjenester landet rundt og grønn omstilling.
Khrono har også grunn til å tro at det kommer endringer i Lånekassen slik at det skal bli enklere for dem som ønsker det å ta kortere etter- og videreutdanninger. I tillegg ønsker regjeringen å gi utdanningsinstitusjonene større frihet til å utforme utdanningstilbudene sine selv, men da først og fremst i tråd med behovene til arbeids- og næringslivet i regionen institusjonene hører til.
I Utsynsmeldingen kommer det også fram at regjeringen vil prioritere og satse mer på utdanninger innen satsing på helse- og omsorgsfag, teknologi når det gjelder fagskolene. Dette i tråd med Hurdalsplattformen der det heter: « … styrke det regionale utdanningstilbudet - trappe opp tallet på nye studieplasser for områder med særlig stort kompetansebehov, som læreryrket, sykepleie, realfag, IKT og medisin.»
LES OGSÅ FRA ONSDAG:
Fakta
Dagens finansieringskategorier for studieplasser, Ola Borten Moe foreslår å redusere disse seks til tre kategorier, slik er fordelingen i dag:
- Kategori A: Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiNN) og scenografi og skuespill (HiØ).
- Kategori B: Femårige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grads nivå, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsutdanning i psykologi og farmasi, grunnutdanning i ortopediingeniør.
- Kategori C: Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
- Kategori D: Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek, økonomi og administrasjon på høyere grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndtverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, 5-årig integrert lærerutdanning, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning.
- Kategori E: Sykepleier-, vernepleier-, barnevernspedagog- , barnehagelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag og faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
- Kategori F: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, bibliotekarutdanning, reiseliv og ex.phil.
Kilde: HK-dir, NSD
