LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Handlingsplan
Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år
Regjeringen foreslår 21 tiltak for å redusere andelen engelsk i akademia. I en handlingsplan for norsk fagspråk foreslås det blant annet å gjeninnføre en regel fra 2002.
Publisert
«Denne handlingsplanen er ein invitasjon til eit krafttak for norsk fagspråk. Her har akademia, og særleg universiteta og høgskulane, eit viktig samfunnsoppdrag.».
Slik innleder forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) sitt forord til «Frå ord til handling» — en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, som ble lagt fram onsdag.
Årsaken til at det er laget en handlingsplan, er svekkelsen av norsk fagspråk de siste tiårene, skriver regjeringen. Den viser blant annet til at andelen norskspråklige publikasjoner i Cristin har gått ned fra 16 prosent i 2009 til 9 prosent i 2021. Samtidig har andelen undervisningsemner på norsk gått ned fra 85 prosent til 72 prosent ved statlige universiteter og høgskoler, mens andelen engelsk har økt fra 15 til 28 prosent.
Disse endringene krever handling, mener regjeringen, som nå kommer med 21 tiltak som skal styrke norsk fagspråk.
B2-kompetanse
Et av tiltakene som foreslås er å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og som ikke mestrer norsk ved ansettelsen.
Norskkompetansen deles inn i ulike nivåer fra A til C, der sistnevnte er et avansert nivå. Ifølge HK-dir defineres B2 som det andre nivået i kategorien «selvstendig språkbruker», og kjennetegnes ved at språkbrukeren kan «forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon».
Regjeringen viser til at universiteter og høgskoler har ansatt stadig flere fra utlandet de siste tiårene.
Regjeringen mener at de internasjonale ansatte er en viktig ressurs for Norge, men at det blir gjort for lite for å sikre at de oppnår den nødvendige kompetansen til å undervise på norsk.
I tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene for 2022, var Kunnskapsdepartementet tydelig på at det forventet at fast ansatte med undervisningsoppgaver skal ha lært seg norsk innen to år. Regjeringen skriver i handlingsplanen at mange mente dette var for kort tid. Derfor har den foreslått tre år i handlingsplanen.
Henter tilbake regel
Regjeringen ønsker også å gjeninnføre en regel fra 2002. Dette var året da et ledd i universitets- og høgskoleloven som sa at «undervisningsspråket er til vanlig norsk», ble tatt ut. Siden 2009 har dette punktet heller vært presisert i forarbeidene til regelen om norsk fagspråk, men regjeringen skriver at det er mye som tyder på at dette ikke har vært tydelig nok.
I handlingsplanen foreslår derfor Borten Moe og Trettebergstuen å gjeninnføre en regel i universitets- og høgskoleloven om at undervisningsspråket er norsk eller samisk, med mulighet for unntak som er faglig begrunnet.
Det er ventet at en ny universitet- og høgskolelov blir lagt fram av regjeringen kommende fredag.
Regjeringen mener også at det bør være en rett for studenter å skrive bachelor- og masteroppgaver på norsk. Dette ønsker de også å få inn i universitets- og høgskoleloven fra 2024.
Velger engelsk
En annen bekymring regjeringen har, er den økte bruken av engelsk som administrasjonsspråk ved universiteter og høgskoler. I handlingsplanen skriver den at rapporter tyder på at engelsk i dag blir valgt stadig oftere i administrative møter og i skriftlig kommunikasjon ved institusjonene.
«Dette er ei uheldig utvikling sombidreg til ytterlegare domenetap for norsk. Institusjonane må sjølvsagt kommunisere på engelsk når det er nødvendig, men statlege universitet og høgskular er òg omfatta av språklova», skriver regjeringen.
Derfor foreslår den å gi føringer til universitetene og høgskolene om norsk som administrasjonsspråk.
Regjeringen mener også at det trengs bedre koordinering av norsk språkvitenskap. De viser blant annet til Termportalen underlagt Universitetet i Bergen, som en viktig del av utviklingen av norske fagtermer. Derfor foreslår de å utvikle denne tjenesten videre.
