Handlingsplan

Krever at utenlandske ansatte lærer seg norsk innen tre år

Regjeringen foreslår 21 tiltak for å redusere andelen engelsk i akademia. I en handlingsplan for norsk fagspråk foreslås det blant annet å gjeninnføre en regel fra 2002.

Ola Borten Moe på talerstolen
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener internasjonaliseringen må gjennomføres på en måte som gjør at man samtidig kan ta vare på et livskraftig norsk fagspråk.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

«Denne handlingsplanen er ein invitasjon til eit krafttak for norsk fagspråk. Her har akademia, og særleg universiteta og høgskulane, eit viktig samfunnsoppdrag.».

FAKTA

Her er tiltakene regjeringen foreslår om norsk­kompetanse

  • Foreslå å forskriftsfeste et krav om norskkompetanse på nivå B2 innen tre år for fast tilsette som har undervisningsoppgaver og som ikke har norskkunnskaper på minst dette nivået ved tilsetting.
  • Foreslå å forskriftsfeste et krav om at doktorgrads- og postdoktorstipendiater som ikke har kunnskaper i norsk ved tilsetting, får tilbud om norskopplæring og krav om gjennomføring av norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng.
  • Følge opp systemene for norskundervisning og -vurdering ved universiteter og høgskolene, i dialog med institusjonene og Universitets- og høgskolerådet.
  • Arbeide for at formidling på norsk og utvikling av norsk fagspråk og terminologi skal vektlegges mer i rekruttering og merittering (jamfør NOR-CAM).

Slik innleder forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) sitt forord til «Frå ord til handling» — en handlingsplan for norsk fagspråk i akademia, som ble lagt fram onsdag. 

Årsaken til at det er laget en handlingsplan, er svekkelsen av norsk fagspråk de siste tiårene, skriver regjeringen. Den viser blant annet til at andelen norskspråklige publikasjoner i Cristin har gått ned fra 16 prosent i 2009 til 9 prosent i 2021. Samtidig har andelen undervisningsemner på norsk gått ned fra 85 prosent til 72 prosent ved statlige universiteter og høgskoler, mens andelen engelsk har økt fra 15 til 28 prosent. 

Disse endringene krever handling, mener regjeringen, som nå kommer med 21 tiltak som skal styrke norsk fagspråk. 

B2-kompetanse

Et av tiltakene som foreslås er å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og som ikke mestrer norsk ved ansettelsen.

Norskkompetansen deles inn i ulike nivåer fra A til C, der sistnevnte er et avansert nivå. Ifølge HK-dir defineres B2 som det andre nivået i kategorien «selvstendig språkbruker», og kjennetegnes ved at språkbrukeren kan «forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon».

FAKTA

Dette er tiltakene regjeringen foreslår for norsk språk i undervisning og læring

  • Tydeliggjøre reglene om norsk fagspråk i den nye universitets- og høgskoleloven slik at det blir klarere hva institusjonene skal gjøre for å innfri kravet i loven.
  • Foreslå å gjeninnføre en regel i universitets- og høgskoleloven om at undervisningsspråket er norsk eller samisk, med mulighet til faglig begrunnede unntak.
  • Foreslå krav om at studentene skal få kompetanse i norsk fagspråk i høyere utdanning, i forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
  • Foreslå å innføre en rett for studentene til å skrive bachelor- og masteroppgaver på norsk gjennom endringer i universitets- og høgskoleloven i 2024.

Regjeringen viser til at universiteter og høgskoler har ansatt stadig flere fra utlandet de siste tiårene. 

Regjeringen mener at de internasjonale ansatte er en viktig ressurs for Norge, men at det blir gjort for lite for å sikre at de oppnår den nødvendige kompetansen til å undervise på norsk. 

I tildelingsbrevene til universitetene og høgskolene for 2022, var Kunnskapsdepartementet tydelig på at det forventet at fast ansatte med undervisningsoppgaver skal ha lært seg norsk innen to år. Regjeringen skriver i handlingsplanen at mange mente dette var for kort tid. Derfor har den foreslått tre år i handlingsplanen. 

Henter tilbake regel

Regjeringen ønsker også å gjeninnføre en regel fra 2002. Dette var året da et ledd i universitets- og høgskoleloven som sa at «undervisningsspråket er til vanlig norsk», ble tatt ut. Siden 2009 har dette punktet heller vært presisert i forarbeidene til regelen om norsk fagspråk, men regjeringen skriver at det er mye som tyder på at dette ikke har vært tydelig nok. 

I handlingsplanen foreslår derfor Borten Moe og Trettebergstuen å gjeninnføre en regel i universitets- og høgskoleloven om at undervisningsspråket er norsk eller samisk, med mulighet for unntak som er faglig begrunnet. 

FAKTA

Andre tiltak regjeringen foreslår

  • Gi føring om norsk som administrasjonsspråk ved universiteta og høgskolene
  • Legge til rette for bruk av bokmål, nynorsk og norske dialekter i digitale tjenester og verktøy. Sikre bærekraftige fagmiljø innen språkteknologi (jf. tiltak 9), videreføre og utvikle Nasjonalbibliotekets språkbankoppdrag, gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv i norsk rett og arbeide videre med deling av data til språkteknologiformål.
  • Bedre statistikken over utviklingen for norsk fagspråk i akademia.
  • Evaluere arbeidet med norsk fagspråk og terminologi ved universiteter og høgskolene, medregnet arbeidet institusjonene gjør med egne språkstrategier.

Det er ventet at en ny universitet- og høgskolelov blir lagt fram av regjeringen kommende fredag.

Regjeringen mener også at det bør være en rett for studenter å skrive bachelor- og masteroppgaver på norsk. Dette ønsker de også å få inn i universitets- og høgskoleloven fra 2024. 

Velger engelsk

En annen bekymring regjeringen har, er den økte bruken av engelsk som administrasjonsspråk ved universiteter og høgskoler. I handlingsplanen skriver den at rapporter tyder på at engelsk i dag blir valgt stadig oftere i administrative møter og i skriftlig kommunikasjon ved institusjonene. 

«Dette er ei uheldig utvikling sombidreg til ytterlegare domenetap for norsk. Institusjonane må sjølvsagt kommunisere på engelsk når det er nødvendig, men statlege universitet og høgskular er òg omfatta av språklova», skriver regjeringen.

Derfor foreslår den å gi føringer til universitetene og høgskolene om norsk som administrasjonsspråk. 

Regjeringen mener også at det trengs bedre koordinering av norsk språkvitenskap. De viser blant annet til Termportalen underlagt Universitetet i Bergen, som en viktig del av utviklingen av norske fagtermer. Derfor foreslår de å utvikle denne tjenesten videre. 

FAKTA

Tiltak for norsk språk i forskning og formidling

  • Sikre bærekraftige fagmiljø i norsk språkvitenskap, inkludert blant annet terminologi, leksikografi, navnegransking og språkteknologi
  • Styrke arbeidet med utvikling og tilgjengeliggjøring av terminologi. Legge til rette for videre utvikling og bruk av Termportalen, ta initiativ til utvikling av modeller for samarbeid om terminologiutvikling mellom universitetene og høgskolene og med Termportalen, vurdere å legge til rette for at ansette kan registrere terminologiarbeid i Cristin / Nasjonalt vitenarkiv
  • Videreføre og samordne ressurser til de statlig finansierte ordbokprosjektene. Legge til rette for vedlikehold og utvikling av Norsk ordbank som digital grunnlagsressurs for korrekt, normert bokmål og nynorsk.
  • Styrke tilskuddsordningen for norskspråklige forskingstidsskrift i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
  • Videreutvikle lærebokordninga i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) for å stimulere til mer skriving og bruk av læremiddel på norsk, og vurdere styrking av ordningen når det er behov for det.
  • Videreføre føringene om norskspråklig sammendrag i engelskspråklige oppgaver/avhandlinger (bachelor, master, ph.d.).
  • Forsterke Forskningsrådet sin innsats for å fremme norskspråklig formidling fra forskingsprosjektene de finansierer.
  • Fjerne publiseringsindikatoren i finansieringssystemet for universitet og høgskoler.
  • Sikre gode vilkår for å skrive, gi ut og omsette lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet på norsk ved å innlemme disse bøkene i virkeområdet til bokloven.
norskkrav fagspråk engelsk akademia nyheter ola borten moe språkpolitikk regjeringen
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS