Arbeidslivet trenger flere innen data og elektro

Naturvitenskapelige fag og ingeniør- og tekniske fag peker seg ut seg ut som de fagområdene der arbeidslivet mener det vil trengs mer kompetanse i årene framover. Det går fram av en spørreundersøkelse som inngår i rapporten «Kompetanse for grønn omstilling» som legges fram tirsdag.

Virksomheter som regner med at grønn omstilling vil medføre nye behov for ansatte innen disse fagområdene, trekker særlig fram informasjons- og datateknologi og elektrofag, viser rapporten.

Nifu og Sintef Digital har laget rapporten som skal inngå i Kompetansebehovsutvalgets hovedrapport om kompetansebehov knyttet til grønn omstilling, som skal leveres i juni.

I alt inngår svar fra 7289 virksomheter i spørreundersøkelsen, og i tillegg bygger rapporten på en litteraturgjennomgang, dokumentanalyser, intervjuer og registerdata.

Knapphet på kompetanse

— Hvilken pekepinn gir rapportens konklusjoner til universitets- og høgskolesektoren og utdanningssystemet generelt? Bør de omprioritere, slik regjeringen tar til orde for i Utsynsmeldingen?

— Rapporten peker tydelig på at knapphet på kompetanse kan bli en hindring for grønn omstilling. Samfunnet har behov for mange typer kompetanse for å nå klimamålene – både i bredden av utdanninger og innenfor noen spesifikke fagområder, sier Sveinung Skule, leder av Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Han påpeker at både Styringsmeldingen og Utsynsmeldingen uttrykker at målet for dimensjonering av utdanningene er å dekke både arbeidslivets behov og studentenes etterspørsel.

— Alt dette tilsier at universitetene og høgskolene bør være svært opptatt av å møte kompetansebehovene knyttet til den grønne omstillingen, sier han.

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

Søkernes valg viktigst

Skule understreker samtidig at det er viktig å ivareta utdanningsinstitusjonenes autonomi i hvordan de møter behovene for kompetanse.

— Rapportens konklusjoner innebærer at institusjonene bør legge vekt på kompetansebehovene den grønne omstillingen skaper når det gjelder utviklingen av studieprogrammene og innholdet i utdanningene, dimensjoneringen av utdanningstilbudet og utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet, sier han.

Samtidig påpeker han at søkernes valg er den viktigste mekanismen i dimensjoneringen av utdanningstilbudene.

— Både HK-dir og andre bør bidra til bevisstgjøring og gode valg blant søkerne og de som etterspør etter- og videreutdanning, gjennom utdanningsinformasjon, karriereveiledning og på andre måter. Det hjelper jo lite at utdanningsinstitusjonene tilbyr eksempelvis ingeniørutdanninger for det grønne skiftet hvis det ikke er noen søkere som ønsker å ta slike utdanninger, sier han.

utsynsmeldingen

Vil utdanne flere av dem arbeids­livet etterspør

Snevert bilde?

— Det er et tydelig fokus på teknologi/IT, men er dette et for snevert bilde? Handler ikke det grønne skiftet også om holdninger, der annen type kompetanse blir viktig?

— Energiomstilling, teknologisk utvikling og digitalisering er svært viktige deler av grønn omstilling, og jeg tror vi gjør lurt i å merke oss at IKT- og energirelatert kompetanse trolig vil bli en knapphetsfaktor, særlig dersom olje- og gassvirksomheten fortsatt får et høyt aktivitetsnivå framover, sier han.

Skule er ikke enig i at rapporten gir et snevert bilde. Han påpeker at rapporten tydelig viser at det på tvers av arbeidslivet er behov for grunnleggende forståelse av klima og miljø og at bærekraftskompetanse og kompetanse om sirkulær økonomi trengs i mange yrker, og dermed i mange utdanninger.

— Kompetansebehovsutvalget vil være svært opptatt av begge disse aspektene, både at grønn omstilling vil bidra til stor knapphet innenfor noen utdanninger spesielt, men også av at grønn omstilling må skje i hele bredden av arbeidslivet, og dermed i hele bredden av utdanningstilbudet. Vi vil komme tilbake til hvordan holdninger, som er en viktig del av kompetansebegrepet, spiller en viktig rolle i den grønne omstillingen, og analyser av hvilke holdningsmessige utfordringer ulike deler av arbeidslivet står ovenfor, sier han.

arkitektur og kunstutdanninger

Uro rundt kunstfag og arkitektur- og designfag

Utdanning i arbeidslivet

Et tydelig funn i rapporten er at mye av kompetansen som trengs for grønn omstilling må utvikles hos de som allerede er i arbeidslivet.

— Det tilsier at sektoren, i samarbeid med arbeidslivet, bør vurdere hvordan tilbudet kan utvikles enda mer. I tillegg har etter- og videreutdanning en viktig rolle i å bidra til at tilbudet av arbeidskraft blir større gjennom inkludering i arbeids- og samfunnsliv, redusert utenforskap og få flere til å stå lenger i arbeidslivet, påpeker Skule.

Hovedrapporten om kompetansebehov for den grønne omstillingen vil bli lagt fram 12. juni. Samtidig med rapporten vil det også komme egne analyser fra Kompetanseutvalget, blant annet om hvilke utfordringer universitetene og høgskolene, arbeidslivet og utdanningssystemet for øvrig står ovenfor, som resultat av kompetansebehovene knyttet til den grønne omstillingen.

kompetansebehovsutvalet

Slik skal fagskulane gi den kompetansen samfunnet treng

I rapporten trekkes følgende utfordringer fram:

• Det forventes et stort behov for, og knapphet på, kompetanse innenfor IKT og elektrofag på tvers av utdanningsnivåer. Det bør vurderes om noe av denne knappheten kan møtes gjennom å utdanne flere innenfor disse fagområdene.
• Det vil være et særlig behov for økt kompetanse på sirkulær økonomi, digitalisering og bærekraft innenfor de fleste yrker. Dette kan møtes gjennom å tilrettelegge for mer tverrgående kompetansene i eksisterende utdanninger.
  
• Kompetanseheving av ansatte er den strategien som flest virksomheter anser som viktig for å møte fremtidige behov som følge av grønn omstilling. Hvordan det kan legges til rette for livslang læring som er relevant for en grønn omstilling, basert på kompetansebehovene som denne rapporten har kartlagt, bør undersøkes videre.
  
• Det er vanskelig å se for seg at udekkede kompetansebehov knyttet til grønn omstilling kan møtes uten at det tilføres kompetanse fra utlandet. Det bør vurderes hvordan det kan legges til rette for å tiltrekke seg relevant internasjonal kompetanse.
  
• I rapportens analyser kommer det fram at petroleumsnæringen sysselsetter mange av de menneskene som det også forventes mer behov for som følge av en grønn omstilling på tvers av hele arbeidslivet. Petroleumsnæringen forventer også et økt behov for mye av den samme kompetansen som store deler av arbeidslivet, som følge av grønn omstilling. Aktivitet i petroleumsnæringen bør derfor sees i sammenheng med behovet for kompetanse for en grønn omstilling i resten av arbeidslivet.