akademia sett utanfrå

I dag skal biskop Kari Veiteberg bera krossen i gatene i Oslo. For henne, som allereie hadde presteutdanning, vart eit mellomfag i teatervitskap heilt avgjerande for vidare karriere.

Biskop Kari Veiteberg er oppteken av det ho kallar undringsfag. Ho har fått fagleg påfyll gjennom heile yrkeslivet, og byrja å studera teologi først og fremst fordi ho nettopp undra.

— Det trengst ei felles forståing i folkevalde organ om at akademia ikkje er noko ein har for å skaffa meir økonomisk vekst

Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Biskop Kari Veiteberg har gjort unna nokre dagar på hytta på Ustaoset. Ho er attende i byen sin — Oslo. Her har ho studert, jobba og levd i mange år, og i dag er ho biskop i Oslo bispedømme. Med seg i bagasjen har ho både presteutdanning, doktorgrad i liturgi, mellomfag i teatervitskap og eit halvvegs fagforfattarstudie.

FAKTA

Akademia sett utenfra

— Eg var student ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo med sterke røyster som Inge Lønning og Jacob Jervell. Det var nok fakultetet si glanstid, teologane då var ein synleg del av den offentlege samtalen, seier Veiteberg.

— Som biskop har eg ei røyst. Den ønskjer eg å bruka til å seia i frå med, både når menneske og natur vert trakka på. Etikk er del av teologifaget, og eg ser korleis religion og verdiar vert brukt både for det gode og for noko som ikkje er så godt. Då må noko seiast.

No har Khrono bede Veiteberg bruka røysta si til å seia noko om akademia — sett utanfrå.

Jamnt fagleg påfyll

Men utanfrå og utanfrå. Veiteberg seier at ho oppfattar seg sjølv som ein del av akademia. Foreldra hennar var lærarar ved det som den gongen var lærarhøgskulen på Stord, og dottera vaks opp i eit akademisk stimulerande miljø. Då ho sjølv var ferdig med det som heitte gymnas var det aldri snakk om noko anna enn at ho skulle studera.

— Eg byrja med ex.phil på Universitetet i Bergen, og sidan har eg halde fram, seier ho og smiler.

— Då eg byrja på teologi gjorde eg det fordi eg ville vita meir om Gud. Eg var fagleg nyfiken.

Seinare har ho sytt for fagleg påfyll, og ho vert òg brukt som opponent, mellom anna i idehistorie. Å studera gjennom yrkeslivet har vore heilt naudsynt, seier ho, dersom ein skal kunne ha den jobben ho har.

— Då eg studerte teologi på 1980-talet var mest det mellomaldrande menn frå Tyskland som var premissleverandørar. Det kom kvinner på pensum etter kvart og eg håpar eg at eg sjølv fagleg ikkje er den same i dag som eg var som 20-åring.

— Kunne du brukt røysta di på same måte som du gjer no dersom du hadde vorte verande i akademia?

— Eg veit ikkje om eg då hadde fått den plattforma. Sjølv tenkjer eg at truverdet mitt kjem frå faget, men òg frå praksis. Eg kunne halde fram med å forska på liturgi, men eg valde å verta ein del av praksisfeltet, seier Veiteberg.

Ho held fram:

— Med teologi, samfunnsengasjement, teatervitskap og gudstru trur eg eg best er brukt som biskop.

Ho har mellom anna budd i eit mikrohus for å utfordra seg sjølv. Kari Veiteberg brukar røysta si til å seia ifrå når menneske eller natur vert trakka på, og er oppteken av at ho har eit ansvar for det barnebarnet hennar skal overta.

Er det marknaden som styrer?

For nokre veker sidan brukte Veiteberg røysta si for teatervitskap. Som Khrono har skrive, ligg det eit forslag på bordet ved Universitetet i Bergen, den einaste utdanningsinsitusjonen som tilbyr dette faget til topps, som i praksis vil bety at faget vert lagt ned.

— Eg hadde aldri vorte biskop utan dette faget, skreiv Veiteberg på Facebook.

Meir om teatervitskap seinare. Men først nokre tankar om dei små humaniorafaga — og om danning. For:

— Er det marknaden som styrer akademia, spør Veiteberg, lettare retorisk.

— Kva misser me dersom færre og færre tek fag som teatervitskap, litteratur og teologi?

Ho kallar desse faga undringsfag, og seier at ho sjølv fekk ei parallell danningsreise og ei anna søyle å støtta seg til då ho tok teatervitskap. I yrkeslivet har ho òg gått fram og tilbake mellom praksisfelt og meir administrative leiarstillingar.

— Me treng hermeneutikk. Me treng epistemiologi. Me vert fattige utan dette. Det trengst ei felles forståing i folkevalde organ om at akademia ikkje er noko ein har for å skaffa meir økonomisk vekst.

I påska skal biskopen ha gudsteneste i Oslo domkyrkje. Ho vil gjera døra høg og porten vid, og lata barn vera barn — ikkje hysja, slik ho opplevde at vaksne gjorde då ho sjølv var barn.

Fortetta handling

Å jobba med gudstenester og å jobba med dei ulike livsritene liknar førestellingar, seier biskopen.

— Det sit menneske i eit rom, det er ei ganske fortetta handling. Som prest hadde eg lært å lesa tekstar og eg hadde lært å halda talar, men då eg tok teatervitskap såg eg mange parallellar mellom teaterliv og religiøse ritual, fortel Veiteberg.

Ho søkte stillinga som gateprest, og jobba som det då ho vart utnemd til biskop.

— Har ein ulike roller òg knytt til religiøse hendingar?

— Ja, det har ein, men kva roller? Mi rolle som liturg og prest handlar ofte om å legga til rette for medskaping.

I dag, på langfredag, har biskopen Oslo sentrum som ei scene. Slik ho gjorde som gateprest i hovudstaden skal ho, saman med andre, bera krossen gjennom sentrumsgatene, som eit teikn på Jesu' liding.

Påska er det viktigaste Veiteberg forankrar trua si i. I tillegg til vandring utandørs skal ho halda gudsteneste i Oslo domkyrkje 1. påskedag.

— For meg er påskefeiring smak og lukt, song og handlingar for folk i alle aldrar. Eg vil at me skal vera gode mot kvarandre, og oppmodar meg sjølv og andre til å dela raust brød, marsipan og sjokolade. Og eg vil ikkje at barnebarnet mitt skal verta hysja på under gudstenestene slik mange i min generasjon vart, seier Veiteberg.

Hersketeknikk

Før jul fortalde Khrono om økonomiprofessor Ola Grytten. Han er open om trua si og aktiv i Frelsesarmeen. Det vert han tidvis hetsa for, fortalde Grytten.

— Går det opp å vera vitskapsmenneske og kristen?

— Å påstå at ein ikkje kan kombinera kristentru og vitskapleg forsking, høyrest ut som ein hersketeknikk, seier Veiteberg.

— I dag er det få som vil seia at Big Bang ikkje kan foreinast med dei første sidene i Bibelen. Ein har og innsett at ingen menneske er nøytrale eller driv med objektiv forsking, alle er me situert og forskar utifrå ein ståstad. Og å vera religiøs ser eg på som ein rikdom i eit menneskeliv. Her har dei muslimske vennene våre hjulpe oss gjennom å visa dette tydeleg offentleg.

— Er det noko med å gjera døra høg og porten vid?

— Ja, det ser eg på som ei av mine oppgåver. Ein skal kunne tru og undra seg. Det er den arven eg vil kjempa for: Gjer døra høg og porten vid!

Kari Veiteberg byrja med påskevandring då ho var gateprest. Dette biletet er frå 2022, og også i år skal biskopen vera med og bera krossen gjennom sentrumsgatene i Oslo.
religion påske nyheter små humaniorafag kari veiteberg teatervitenskap biskop akademia sett utenfra

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS