Debatt ● Birthe Eriksen

Det finnes flere måter å undersøke varsler på enn bare faktaundersøkelser

Å legge til grunn at faktaundersøkelser er den eneste måten arbeidsgiver kan oppfylle sin handlings- og aktivitetsplikt på er fryktelig feil. Risikoen ved dem må bli rettslig relevant for hvilke tiltak arbeidsgiver iverksetter, skriver Birthe Eriksen.

Birthe Maria Eriksen har doktorgrad i varsling og jobber som advokat.
Birthe Maria Eriksen
Advokat i ADI advokater og varslingsekspert Birthe Maria Eriksen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khrono publiserte i går et intervju med forskerne bak boka «Faktaundersøkelser et hybrid konfliktvåpen på norske arbeidsplasser». Det bemerkes at professor Einarsen i artikkelen selv tok forbehold om at han ikke hadde lest boken før han uttalte seg.

Undertegnede har ikke deltatt i den empiriske undersøkelsen bak boken, men har bidratt med et kapittel om noen av de rettslige spørsmålene bruken av faktaundersøkelser reiser, sammen med advokatene Rolf Bech-Sørensen og Christian Sturla Svensen.

Det positive i det som nå skjer, er at det synes å være enighet på alle sider, om at debatten er viktig og nødvendig. Som jurist har jeg sett at min egen fagdisiplin, rettsvitenskapen har kommet bakpå i forhold til de utfordringene som har fått utvikle seg på dette feltet. Selv tror jeg at dette skyldes at arbeidsrett fremdeles blir oppfattet som et altfor snevert rettsområde til å fange opp den voldsomme utviklingen som skjer i arbeidslivet. Dette omfatter særlig problemstillinger i skjæringspunktet mellom varsling, personvern og private granskninger.

Det er mye man kan si om jussen i denne tematikken. Detaljene i dette vil man måtte komme tilbake til, for dette er en debatt som vil måtte pågå i lang tid og på mange arenaer.

I denne sammenheng vil jeg derfor begrense meg til de grunnleggende premissene som synes å bli lagt til grunn hos de som har utarbeidet metoden. En av disse, synes å være at jussen er hogget i stein. Det fremstår som om man mener at faktaundersøkelser er den eneste måten arbeidsgiver kan oppfylle sin arbeidsrettslige handlings- og/eller aktivitetsplikt på.

Dette er fryktelig feil.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

For det første glemmer man at rettsvitenskapen er en tolkningsvitenskap. Å tolke innholdet i arbeidsgivers alminnelige handlingsplikt i forhold til utfordringer i arbeidsmiljøet, eller den særskilte aktivitetsplikten som utløses på arbeidsgivers hånd ved mottak av et varsel fra en ansatt, kan ikke gjøres med to streker under svaret.

Arbeidsgivers ansvar avhenger i den enkelte situasjon av en rekke kontekstuelle forhold. Empirien som nå foreligger om hvilken risiko som er knyttet til bruken av såkalte faktaundersøkelser, vil også måtte bli rettslig relevant når det gjelder de konkrete forventninger som kan rettes til arbeidsgiver om hvilke tiltak som skal iverksettes.

Empirien som nå foreligger om hvilken risiko som er knyttet til bruken av såkalte faktaundersøkelser, vil også måtte bli rettslig relevant når det gjelder de konkrete forventninger som kan rettes til arbeidsgiver om hvilke tiltak som skal iverksettes.

Birthe Eriksen

For det andre har vi et vakkert ord i jussen som heter: Rettens fragmentariske karakter.

Det betyr at man ofte må gå til flere lover, rettsregler og rettskilder for å «finne jussen». Disse «nye» feltene med varsling og granskning, konflikt og maktmisbruk med mer, er komplekse og sammensatte. De krysser flere disipliner som juss, psykologi, sosiologi osv., men også rettslige kategorier som arbeidsrett, personvern, forvaltningsrett, selskapsrett med mer. I tillegg kommer selve samarbeidsmodellen i arbeidslivet. Dette er forhold som i stor grad synes å bli forenklet og i sett bort fra. Her begynner imidlertid fagforeningene og verneombud å våkne. Disse har blitt satt fullstendig på sidelinjen på dette området.

I den videre debatten, blir det først og fremst viktig å komme seg ned fra polariserte ståsted og være åpne og villige til å gjøre erkjennelser om at man har tatt for lett på viktige problemstillinger som har betydning for de berørtes rettsvern. Disse må komme fra forskere, fra Psykologforeningen, Advokatforeningen, fagforeninger, arbeidsgivere med flere.

Domstolene har så smått begynt å gi signaler som innebærer at etablerte oppfatninger må revurderes. Konsekvensene er også at både arbeidsgivere og de som leverer denne type tjenester, nå må være forberedt på å stå opp og forsvare de undersøkelser de har gjort, og de rapporter de har utarbeidet. Det vil bli lettere å ansvarliggjøre både arbeidsgivere og leverandører av denne type tjenester der denne type prosesser får alvorlige konsekvenser for arbeidstakeres rettsvern og helse.

Det man nå må fokusere på, er fremtiden. Vi trenger både kunnskap om de ulike prosessene som pågår ved håndtering av varsling, konflikt og granskning. Alternative tiltak til faktaundersøkelser må identifiseres. Her skjer det heldigvis mye nå: Advokatforeningen satser på advokater som kan mekle utenrettslig med særskilt kompetanse på arbeidslivet og det skjer kursing i dialogverksted og andre konfliktløsningsmekanismer internt i virksomheter. I tillegg får Diskrimineringsnemnda trolig kompetanse til å avgjøre enklere gjengjeldelsessaker mv.

Selvsagt må det gjennomføres mer systematiske undersøkelser i alvorlige saker. Advokatforeningen har imidlertid allerede klargjort at advokater som gjennomfører denne type undersøkelser må forholde seg til begrepet og foreningens egne retningslinjer for private granskninger. Konseptet/metodikken Faktaundersøkelser vil dermed ikke kunne gjennomføres av advokater. Blant Advokatforeningens medlemmer er det også debatt om hvorvidt, eller i det minste hvor langt private granskninger i det hele tatt er egnet til å undersøke psykososiale forhold som ofte i stor grad er subjektiviserte. I den grad man likevel trenger å ha et slikt tiltak, vil det være behov for å utvikle en mer stringent og klar felles metodikk som særlig hensyntar de spesielle utfordringene som er knyttet til granskning av psykososiale forhold.

Man venter fremdeles på Psykologforeningens reaksjoner på AFI sine forskningsresultat og hvordan foreningen vil forholde seg til disse. Siden vi her befinner oss på et krevende rettsområde, er det grunn til å tro at Advokatforeningen vil få betydelig definisjonsmakt med hensyn til hvordan veien går videre. Det er også grunn til å håpe på at domstolene tar flere av de prinsipielle ballene på feltet, i samspill med en rettsvitenskap som har betydelige utfordringer å gripe fatt i.

debatt birthe eriksen arbeidsmiljø meninger faktaundersøkelse
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS