Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen. Han har sidegjøremål som er enda mer innbringende. Foto: Eivind Senneset/UiB
Ståle Einarsen er professor ved Universitetet i Bergen. Han har sidegjøremål som er enda mer innbringende. Foto: Eivind Senneset/UiB

Ved siden av jobben som professor, gjør han business av fakta­under­søkelser. Nå skal metoden granskes.

Faktaundersøkelser. Gjennom selskapet til sin egen kone, holder Ståle Einarsen kurs og foredrag om arbeidskonflikter og faktaundersøkelser.

Publisert   Sist oppdatert

I går kunne Khrono fortelle at NTNU har hyret inn advokat Harald Pedersen for å gjennomføre en faktaundersøkelse av arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier. Pedersen har gjennomført en rekke slike faktaundersøkelser de siste årene.

Det kan ikke være slik at den som klager først er uangripelig.
Ståle Einarsen
Professor ved UiB og kursholder for Arbeidsmiljøspesialistene

Kritikere mener metoden som har bredt om seg, ikke er forskningsbasert og brukes på feil type saker. Pedersens fremtoning under undersøkelsene får også kritikk og flere mener han påfører mennesker som allerede står i vanskelige arbeidskonflikter ytterligere belastning gjennom sine intervjuer og undersøkelser. Selv har han ikke villet svare på påstandene.

I går kveld fortalte NRK Rogaland at Arbeidsforskningsinstituttet AFI skal forske på faktaundersøkelsene. Til Khrono sier forsker Bitten Nordrik at de har mottatt signaler på at faktaundersøkene kan ha vært direkte ødeleggende for involverte.

— Det er gjort en forstudie på dette. Der har man intervjuet personer som har deltatt i undersøkelser og som sier at det har vært ødeleggende for både karrierer og liv. Nå ønsker vi å komme enda tettere på granskingens vesen og ikke bare se på faktaundersøkelsen, men også hva som ender med at kritikk blir til varslingssaker og faktaundersøkelser, samt hva man har gjort for å løse opp i uenighet og konflikter på veien. Vi vil inn i mange caser, sier Nordrik.

Les Khronos reportasje: Omstridt advokat og faktagransker hyret inn av NTNU

Fakta

Faktaundersøkelser

En metode som skal bidra til å løse opp konflikter på arbeidsplassen, ofte knyttet til mobbing og trakassering. Skal benyttes i saker der man ikke kommer videre og det er «påstand mot påstand».

Ble utviklet for norske forhold på midten av 2000-tallet, som et resultat av «Jobbing uten mobbing», en satsing fra staten og partene i arbeidslivet. Professorene Ståle Einarsen og Helge Hoel utformet faktaundersøkelsen som metode, og de har senere gitt ut bøker om den sammen med advokat Harald Pedersen.

I en eldre brosjyre fra Arbeidstilsynet heter det at faktaundersøkelsen skal gi arbeidsgiver et gjennomtenkt grunnlag for å fatte beslutninger i personalsaken den gjelder.

Videre skilles det mellom granskinger og faktaundersøkelser: «Erfaringene viser at granskinger i flere tilfeller har medført store belastninger for de ansatte, og gjennomføringsformen har skapt uro og utrygghet i organisasjonen», heter det om granskinger, i motsetning til faktaundersøkelser som skal ivareta den enkeltes rettigheter gjennom integritet og verdighet.

Faktaundersøkelsen kan utføres av interne krefter med kompetanse på metoden. Ofte hyres det inne ekstern kompetanse for å gjennomføre undersøkelsene.

Vet ikke om alternativer til faktaundersøkelser

Å spesialisere seg på faktaundersøkelser er god business. Advokat Harald Pedersens enkeltmannsforetak hadde i 2017 en omsetning på over 4,4 millioner kroner og et driftsresultat på over 3,7 millioner kroner, viser de innrapporterte årsregnskapene i Brønnøysundregistrene.

Det er professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, som har utviklet metoden faktaundersøkelse for norske forhold, sammen med professor Helge Hoel. Senere har advokat Harald Pedersen kommet til og bidratt med juridiske vurderinger i bøker de har skrevet sammen.

Overfor Khrono sier Einarsen i et intervju at han ikke har hørt om andre muligheter for å kunne leve opp til arbeidsmiljølovens prinsipper ved behandling av trakasserings- og mobbesaker — prinsipper om habilitet, kontradiksjon, dokumentasjon, personvern og åpenhet — enn faktaundersøkelsen.

— Faktaundersøkelsene går ikke ut på annet enn å leve opp til arbeidsmiljølovens prinsipper om arbeidsgivers undersøkelses- og aktivitetsplikt og de generelle saksbehandlingsreglene. Faktaundersøkelser er saksbehandling. Og det er lang forskning på at det er fornuftig saksbehandling å ivareta opplevelsen av rettferdighet. Jeg har ikke sett at noen har foreslått andre måter å ivareta dette på, enn gjennom prinsippene i faktaundersøkelsene. Om man i konkrete saker følger prinsippene er et annet spørsmål, men metodikken ivaretar prinsippene, sier Einarsen til Khrono.

I tett samarbeid med advokat Pedersen

Einarsen bekrefter at han har jobbet tett med Pedersen gjennom bøker de har utgitt og kurs de har holdt.

— Ja, vi har skrevet to bøker sammen og jeg møtte ham gjennom en felles fortvilelse over at denne typen saker ikke ble håndtert av virksomhetene.

— Pedersen får kritikk for måten han gjennomfører undersøkelsene på. Er du fornøyd med måten Pedersen bruker metodene dine?

— Det vil jeg ikke uttale meg om. Jeg har ingen tilgang til hans rapporter. Men Pedersen har vært med å utvikle metodikken og har vært med på å prøve dette ut i praksis over mange år.

— Flere sier at for eksempel varslere opplever å sitte igjen med å få kritikk i rapportene, når de selv varslet om det som skulle være kritikkverdige forhold. Er det åpning i metodene deres for at undersøkelsene kan slå tilbake på de som varslet eller mente seg utsatt for mobbing eller trakassering?

— Ja. Hvis noen klager på noen andre i en situasjon, så kan det hende klager har rett. Men det kan hende at også begge parter har opptrådt klanderverdig, eller bare den som klager. Et av prinsippene som vi har slått fast, er at også den som blir klaget på må kunne få klage tilbake. Det kan ikke være slik at den som klager først er uangripelig. Så det kan nok skje at den som klagde får beskjed om at også den har opptrådt klanderverdig, sier Einarsen.

Leies inn av kona

Det er blant annet gjennom selskapet Arbeidsmiljøspesialistene at Einarsen, Pedersen og Helge Hoel jobber sammen. For rundt 40.000 kroner kan en ansatt som deltar på kurs hos Arbeidsmiljøspesialistene bli «sertifisert faktaundersøker».

Selskapets daglige leder og eneste styremedlem er Einarsens kone, Kari Hansen. Både Einarsens enkeltpersonforetak og Arbeidsmiljøspesialistene er registrert på samme adresse i Bergen.

Rundt 700 personer har de siste årene deltatt på et tredagers innføringskurs i konflikthåndtering og faktaundersøkelser, mens mellom 100 og 150 personer har gjennomført et påfølgende fire dager langt kurs med en eksamen, og mottatt sertifiseringen.

I hovedsak er det ansatte innen HR og personal samt ansatte i Bedriftshelsetjenestene som får kursingen i faktaundersøkelser i arbeidsmiljøsaker. Bare unntaksvis er det advokater og konsulenter som deltar på kursene.

Tjener mer på sidegjøremålet enn som professor

Kursvirksomheten og foredragene om arbeidsmiljø og faktaundersøkelser er god butikk også for professor Ståle Einarsen. I Universitetet i Bergens (UiB) oversikt over sidegjøremål, står han listet opp med et enkeltpersonforetak, som opererer innen undervisning og foredragsvirksomhet.

I 2017 hadde Einarsen en inntekt på 2,6 millioner kroner, ifølge skattelistene. UiB opplyser at Einarsens lønn for en 100 prosent professorstilling er like over én million kroner. 1,6 millioner kroner henter Einarsen altså inn utenfor universitetet.

Det er gjennom enkeltpersonforetaket sitt og Arbeidsmiljøspesialistene Einarsen sikrer seg mange oppdrag. I 2017 hadde Arbeidsmiljøspesialistene driftsinntekter på nesten sju millioner kroner og et årsresultat på nær 2,4 millioner kroner.

— Voldsom etterspørsel

Einarsen sier at kursene de holder har blitt populære og at de opplever etterspørsel.

— Ja, det er kurs som har vært mer populære enn vi trodde de skulle bli. Vi har ikke reklamert for dem.

Ifølge Agderposten brukte Grimstad kommune over én million kroner på faktaundersøkelser, rådgivning og kurs, fra september 2017 til september 2018. Rundt en halv million skal ha gått til Arbeidsmiljøspesialistene og Ståle Einarsen.

— Dette er oppdrag du tar gjennom Arbeidsmiljøspesialistene?

— Ja, gjennom Arbeidsmiljøspesialistene og mitt enkeltpersonforetak har jeg en del oppdrag. I 30 år har jeg drevet med arbeidsmiljø og konflikt, og vi ser en voldsom etterspørsel etter denne type kompetanse for tiden.

— Du må ha god arbeidskapasitet, som har 100 prosent stilling ved UiB og samtidig henter inn enda mer penger gjennom foredrag og kurs?

— Jeg gjør ikke mye annet enn å jobbe. Men jeg har også hatt en periode med redusert stilling, forteller Einarsen.

MENINGER: NTNUs organisasjonsdirektør: Vi valgte faktaundersøkelse etter en grundig vurdering av de verktøyene som er tilgjengelig.

Mener faktaundersøkelsene ikke er eksterne granskinger

Forsker Bitten Nordrik i AFI, som skal forske på faktaundersøkelsene, sier de blant annet skal knytte til seg juridisk kompetanse i forskningen de nå skal gjøre.

— Det skal vi gjøre, slik at vi kan få belyst de sidene våre informanter trekker fram som juridisk betenkelig. Vi skal se på hvilke tiltak man har gjort i en del saker og hvilke metoder man har brukt. Faktaundersøkelsene er noe som skal brukes som et virkemiddel når man ikke kommer videre og rettssak nærmest er neste nivå. Vi må se om man har tatt i bruk registeret av muligheter før man kommer dit, sier Nordrik.

Professor Einarsen mener at metodikken han har utviklet ikke kan regnes som en ekstern granskingsmetodikk.

— Det som imidlertid er en vurdering, er om man skal bruke interne krefter eller leie inn ekstern bistand. Men metoden bygger på prinsipper partene i arbeidslivet ble enige om i 2007, gjennom den Europeiske rammeavtalen for håndtering av trakassering, der det åpnes for å benytte ekstern bistand. Det er òg viktig å si at det ikke er snakk om en ekstern gransking, selv om man ber om bistand fra eksterne. Dette er arbeidsgivers valg og undersøkelser arbeidsgiver eier, sier Einarsen.

Akademikere ikke automatisk egnet til å undersøke arbeidskonflikter

Blant de som ønsker en gjennomgang av faktaundersøkelsene velkommen, er advokat Birthe Eriksen. Hun sa til Khrono i går at hun ønsker rettslig prøving av kvaliteten på faktaundersøkelsene.

Etter 30 år med konflikter stiller jeg meg tvilende på at man kan sette en hvilken som helst akademiker til å gjennomføre undersøkelsene.
Ståle Einarsen
Professor ved UiB og kursholder for Arbeidsmiljøspesialistene

Einarsen selv ser også gjerne at metoden blir gjenstand for en rettslig gjennomgang.

— Jeg er glad det kommer en diskusjon om dette, etter ti år uten særlige diskusjoner om faktaundersøkelser. Jeg ser at Birthe Eriksen etterlyser å få prøvd faktaundersøkelser for retten og det ser jeg gjerne at skjer. Men det er det hun som må gjøre, hvis hun som advokat sitter med det hun mener er gode saker og mener at dette er en så dårlig og unødvendig metodikk. Selv har jeg i mange år ventet på at faktaundersøkelser kan komme opp for retten. I fjor var jeg innkalt som sakkyndig vitne i retten, og da vant man ikke fram med kritikken av faktaundersøkelsen, fordi retten først og fremst bryr seg om sakens innhold, om arbeidsgiver har saksbehandlet forsvarlig og om de har rett til å gjøre de tiltakene de har gjort, og ikke hva man nødvendigvis kaller metodene, sier Einarsen.

Professor ved BI, Petter Gottschalk, anbefalte i går NTNU å terminere oppdraget NTNU hadde gitt faktaundersøker og advokat Harald Pedersen.

— De bør i stedet trekke på interne ressurspersoner i det norske universitetsmiljøet. Akademiske miljøer har lang erfaring med å hjelpe hverandre, alt fra fagfellevurderinger og bedømmelseskomiteer, til Nokut-evalueringer og sertifiseringer, sa BI-professoren.

Om kritikken fra Gottschalk svarer Einarsen:

— De som iverksetter faktaundersøkelser velger selv hva slags folk de vil sette til å gjennomføre dem. Men etter 30 år med konflikter stiller jeg meg tvilende på at man kan sette en hvilken som helst akademiker til å gjennomføre undersøkelsene.

Viser til at mange var fornøyde: — Skal love deg at folk ble syke før

— Hva tenker du om de som sier at de opplever undersøkelsene som belastende?

— Det er klart det er belastende å stå i slike konfliktsituasjoner og å delta i arbeidsgivers nødvendige og lovpålagte undersøkelser og tiltak. Da vi begynte med dette var det i første rekke for å ivareta lovens krav og sikre arbeidsgiver et gyldig informasjonsgrunnlag for videre tiltak for å gjenopprette og ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det som imidlertid etter hvert forundret oss, var at mange var relativt fornøyde etter å ha vært med på dette, sier Einarsen.

Han fortsetter:

— Og hvorfor var de fornøyde? Da måtte vi se til rettferdighetsforskning. Den sier at urettferdighetsfølelser letter og kanskje forsvinner hvis man føler seg hørt i en rettferdig prosedyre. Men denne forskningen viste også at hvis man er nok uenig i konklusjonen, så vil man også mene at selve prosessen, her faktaundersøkelsen, var urettferdig gjennomført.

En god del undersøkelser konkluderer med at man er utsatt for ledelse.
Ståle Einarsen
Professor ved UiB og kursholder for Arbeidsmiljøspesialistene

— Skjer det at faktaundersøkelser brukes i saker der det ikke bør brukes?

— Den brukes sikkert i saker der den ikke burde eller ikke behøvde å bli brukt. Derfor skriver vi mye i bøkene våre om når man skal bruke det og ikke. Jeg vet hvordan det var på den tiden da man ikke hadde noen metodikk, og det skal jeg love deg at folk ble syke av. Metoden er laget for å finne ut om noen har opplevd brudd på arbeidsmiljøloven. Ut ifra det, kan man også belyse om andre har opptrådt klanderverdig. Da kan arbeidsgiver i ettertid gjøre relevante og rimelige tiltak i forhold til begge parter. Og det er jo en god ting, sier UiB-professoren og foredragsholderen.

Han kjenner seg på ingen måte igjen i kritikken om at de som bestiller faktaundersøkelsene sjelden blir kritisert.

— Mange saker handler om hvorvidt en ansatt er utsatt for mobbing og trakassering eller om man er utsatt for ledelse. En god del undersøkelser konkluderer med at man er utsatt for ledelse, andre med at ledere eller andre har opptrådt trakasserende, krenkende eller utilbørlig. Andre ganger igjen, vil det kunne konkluderes med at den aktuelle konflikten utgjør en uheldig psykiske belastning for alle involverte. Det siste er typisk i saker der arbeidsgiver ikke har håndtert sakene forsvarlig på et tidligere tidspunkt. Men det jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i, er det at arbeidsgiver ikke blir kritisert. Hovedregel er at man blir kritisert for manglende saksbehandling og sen saksbehandling, konkluderer Einarsen.