Debatt ● Ragnhild Hennum

Det er mangfoldsutfordringer i akademia

Kif-leder Ragnhild Hennum svarer FrP, som ikke ser behovet for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). 

Kjønnsbalanse, sosial klasse, etnisk mangfold og diskriminering er områder hvor det fortsatt er behov for aktiv innsats og oppfølging, skriver forfatteren. — Kif-komiteen har spilt og kan fortsette å spille en viktig rolle i å adressere og overvåke fremgangen på disse områdene.
Ragnhild Hennum
Leder for Kif-komiteen og dekan ved Universitetet i Oslo Ragnhild Hennum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Fremskrittspartiets (FrP) alternative statsbudsjett foreslås det å fase ut støtten til Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen).

I et intervju med Khrono uttaler Himanshu Gulati, FrPs representant i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, at han «i dagens moderne Norge ikke kan se noe behov for denne komiteen lenger. Arbeidet til komiteen var nok nyttig for 40—50 år siden, men i dag er det et mangfold både blant studenter og ansatte innen høyere utdanning. Det er kvinner, menn og innvandrere fra en rekke ulike bakgrunner.»

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Komiteen skal bidra til bevisstgjøring om mangfold, inkludering og trakassering ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Det inkluderer både kjønn, sosial og etnisk bakgrunn.

Gulati hevder at det ikke er mangfoldsutfordringer i dagens akademia. I de 20 årene Kif-komiteen har eksistert, har den utvidet sitt fokus fra kjønn til å inkludere etnisk mangfold og sosial klasse. Men er vi virkelig i mål med disse utfordringene? Dette er et interessant spørsmål å løfte når vi denne uken feirer Kifs 20 årsjubileum.

Når det gjelder kjønn, som har vært et hovedfokus for Kif-komiteen, har det skjedd betydelige endringer de siste 20 årene. Andelen kvinnelige professorer har gått opp fra 16 prosent i 2004 til 38 prosent i 2024.

Dette representerer en betydelig fremgang mot kjønnsbalanse. Imidlertid viser det seg at denne balansen varierer kraftig mellom ulike fagområder. Naturvitenskap og teknologi har en overvekt av menn som professorer, mens utdanningsvitenskap og sykepleie har en stor andel kvinner.

Mange kvinner opplever ulike barrierer i karriereløpene sine, som kan bidra til en lavere representasjon i høyere stillinger. Faktorer som midlertidige stillinger, deltidsarbeid, og lavere grad av nettverksbygging i mannsdominerte miljøer, spiller ofte en rolle i dette. Diskriminering og seksuell trakassering er også dokumenterte utfordringer som hindrer kvinner i akademia.

Tilgjengelige data og erfaringer viser klart at det fortsatt finnes betydelige mangfoldsutfordringer i akademia.

Ragnhild Hennum

Når vi ser på sosial klasse, er rekrutteringen til akademia fortsatt svært skjev. De som har foreldre med lav utdanning og lav inntekt, søker seg sjeldnere til høyere utdanning enn de som har foreldre med høy utdanning.

Studier viser at de med lavere sosial bakgrunn står overfor flere hindringer, både økonomiske og kulturelle, som kan begrense deres muligheter for å søke seg til høyere utdanning. Selv om staten tilbyr økonomisk støtte, er det mange barrierer, som mangel på nettverk og rollemodeller.

Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder hvilken betydning sosial klasse har for karriereløp i akademia. Mangelen på data om hvordan sosial bakgrunn påvirker akademisk progresjon og stillingsnivåer, viser at det er nødvendig med mer forskning på dette området.

Det er en høy andel internasjonale forskere i midlertidige og faste stillinger i norsk akademia. Andelen innvandrere med tilknytning til Norge og norskfødte med foreldre som er innvandrere, er i mindre grad ansatt i faste vitenskapelige stillinger.

Den siste gruppen, etterkommere av innvandrere, er derimot godt representert i studentmassen. Forskning om hvordan forskere med internasjonal bakgrunn og innvandrerbakgrunn har det på arbeidsplassen viser at inkludering fortsetter å være en utfordring.

Nesten 60 prosent av studentene i høyere utdanning er kvinner. Kvinner er i flertall i helsefag og -utdanning, mens ingeniørstudier og teknologi fortsatt har færre kvinner. Dette påvirker både dynamikken i utdanningssystemet og arbeidslivet.

Flere offentlige utvalg har påpekt at kjønnsdelt arbeidsliv og utdanning er problematisk, fordi man rekrutterer fra halve befolkningen. Norge vil mangle folk i flere profesjoner i fremtiden. Stortinget har nylig bestemt at Kif-komiteen skal fokusere på kjønnsdelt utdanning, spesielt i profesjonsfagene, i neste periode.

Til tross for et lovverk som forbyr diskriminering og institusjonelle tiltak, er det fortsatt mange som opplever ulike former for diskriminering og trakassering i akademia.

En undersøkelse blant ansatte ved universiteter og høyskoler viser at en betydelig andel ansatte har opplevd mobbing og trakassering, og yngre kvinner i midlertidige stillinger er spesielt utsatt.

Dette viser at det fortsatt er mye som må gjøres for å sikre et trygt og inkluderende akademisk miljø for alle.

Om Kif-komiteen skal avvikles eller ikke, er til syvende og sist et politisk spørsmål. Men tilgjengelige data og erfaringer viser klart at det fortsatt finnes betydelige mangfoldsutfordringer i akademia.

Kjønnsbalanse, sosial klasse, etnisk mangfold og diskriminering er områder hvor det fortsatt er behov for aktiv innsats og oppfølging. Kif-komiteen har spilt og kan fortsette å spille en viktig rolle i å adressere og overvåke fremgangen på disse områdene.

Debattinnlegget ble først publisert på Kifinfo.no.

mangfold kif-komiteen ragnhild hennum meninger ulikhet forskjeller debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Slutter i Sammen og blir politisk rådgiver

    Elise Lystad

    Amalie Johnsen Lunde (27) går fra vervet som styreleder i studentsamskipnaden Sammen til å være politisk rådgiver for finansbyråd Jacob Mæhle (H) i Bergen.

    — Det blir litt av en overgang. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle begynne arbeidslivet som rådgiver for finansbyråden, men jeg er kjempeglad for muligheten, sier Lunde til Bergensavisen.

    Sammen er studentsamskipnaden på Vestlandet, og Lunde trer ut av rollen som styreleder ved nyttår og starter som politisk rådgiver 1. januar 2025.

    Lunde har studert på Norges handelshøyskole og har én eksamen igjen før hun blir siviløkonom. Hun har sittet i kommunestyret til Høyre i Vaksdal de siste fem årene.

  • Værmeldere danket ut NTNU

    Solveig Mikkelsen

    For 21. gang er det gjort en profil over norske etater, som viser hvor godt omdømmet deres er ute i befolkninga.

    — Dette er hyggelig lesning, konstaterte rektor Tor Grande på styremøtet torsdag.

    På totalinntrykk kommer NTNU på tredjeplass når det gjelder best omdømme. De andre universiteter og høgskoler kommer langt ned på lista.

    NTNU må imidlertid se seg slått av Meteorologisk institutt, som har best omdømme av alle etater.

    — Det er skuffende at folk tror mer på værmeldinga enn på forskning, spøkte Aksel Tjora.

    — De driver jo med forskning der også, repliserte Grande.

    På andreplass kommer Folkehelseinstituttet (FHI).

    — Dette er ferskvare, så vi er nødt til å jobbe med å opprettholde det gode inntrykket, mente Grande.

    Styreleder Remi Eriksen sa lettere overveldet at nå måtte styret nesten ta seg en pause. Det ble det ikke noe av, men styret satte pris på resultatet og klappet rundt styrebordet.

    Styremøtet til NTNU
    Muntert om omdømme. Fra venstre: Styreleder Remi Eriksen, rektor Tor Grande og direktør Bjørn Haugstad

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS