LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Rangeringer
Det er blitt rangert på topp. Nå tar universitetet oppgjør med rangeringene
Nederlandsk toppuniversitet dropper sentral universitetsrangering.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Universitetet i Utrecht, et av de eldste universitetene i Nederland, har tradisjonelt gjort det svært godt på ulike universitetsrangeringer.
På Shanghai-rangeringen har de vært rangert som det beste i Nederland hvert eneste år fra 2012 til 2023. På samme rangering er de rangert som et av de fremste i Europa, i 2023 som nummer 23 i Europa og nummer 51 i verden.
Også av andre er det rangert blant de beste i Europa. Den siste Leiden-rangeringen plasserte universitet som nummer en i Nederland, nummer ni i Europa og 82 i verden. Hos Times Higher Education (THE) ble det i fjor rangert som nummer tre i Nederland, nummer 19 i Europa og nummer 66 i verden.
Slik kan vi fortsette.
Det var derfor smått overraskende da årets THE-rangering kom. Universitetet i Utrecht var helt ute av lista.
Derfor er de borte
Hva i all verden hadde skjedd?
Svaret finner vi i en melding som er lagt ut på universitetets nettsider. Det har rett og slett valgt å ikke sende inn data til Times Higher Education, og det er derfor ikke inkludert i rangeringen.
For som Khrono har skrevet om tidligere, baserer de fleste universitetsrangeringene seg på innsendte data fra institusjonene selv. For universitetene kan dette være tidkrevende. Anslag Khrono hentet inn fra et knippe norske institusjoner i fjor, viste at de i snitt brukte rundt 14 arbeidsdager på å samle data til rangeringene de er med på, riktignok med variasjoner.
Men tilbake til Nederland og Universitetet i Utrecht, med en historie som strekker seg tilbake til 1636:
Fra universitetet var det et bevisst valg å trekke seg fra rangeringen.
Iris Kruijen, talsperson for Universitetet i Utrecht, peker i en kommentar til Khrono på flere grunner til at de droppet rangeringen.
— Det er et resultat av visjonen vår om åpen forskning. Det er en uoverensstemmelse mellom rangeringens verdier og våre, skriver hun i en e-post til Khrono.
Hun legger til at de mener rangeringene generelt sett legger for mye vekt på konkurranse, mens de selv ønsker å fokusere på samarbeid og åpen forskning. Det er dessuten nær umulig å fange et helt universitet, med sine ulike kurs og disipliner, i ett enkelt tall, fastholder hun.
Kruijen peker også på at universitetene bruker mye tid på å samle korrekt informasjon for å delta i rangeringene.
— Er forskning viktigere enn undervisning?
Universitetet retter dessuten kritikk mot metodene og dataene som brukes, og hevder at de er svært tvilsomme.
Kruijen viser til forskning fra The International Network of Research Management Societies, som hun sier viser at det er flere problemer knyttet til metode og databruk. Ett av dem er nettopp forsøket på å samle prestasjonene til universitetet i ett tall.
— Å samle innsatsen på universitetets kjerneoppgaver — utdanning, forskning og samfunnsbidrag — i ett tall, fører til diskutable valg. Er forskning viktigere enn undervisning? Eller omvendt? Når en rangering vektlegger en av disse kjerneoppgavene, kommer universiteter som gjør det bra på andre områder dårligere ut. Videre kan en spørre seg hva verdien av et slikt samlet tall er for studenter eller ansatte, fastholder hun.
Hun sier de anbefaler studentene å sammenligne programmene når de skal orientere seg, og forskerne til å se på innholdet i forskningsprogrammene og arbeidsmiljøet. Kruijen sier de stoler på at universitetet fortsatt vil bli valgt.
— Basert på erfaringene fra alle nederlandske universiteter, vet vi at rangeringer er en faktor i beslutningsprosessen, men ikke den eneste eller viktigste faktoren, skriver hun.
Ruijken viser til at Universiteiten van Nederland (UNL), som representerer nederlandske universiteter, har utarbeidet en rekke anbefalinger for hvordan universitetene skal takle rangeringer.
Kritikken fra Universitetet i Utrecht retter seg for øvrig ikke bare mot THE-rangeringen. I en tråd på Twitter/X skriver Jeroen Bosman, fagbibliotekar ved universitetet, at den gjelder alle universitetsrangeringer.
Prestisjeskoler trakk seg
Universitetsrangeringene er omstridt, og det er ikke bare i Utrecht de varsler endringer i bruken av dem.
På årskonferansen til European University Association (EUA) i Polen tidligere i år, ble det klart at EUA jobber med å meisle ut felles retningslinjer for universitetene, som etter planen skal være klare i løpet av året. Parallelt med dette jobber rektorkonferansene i seks land med felles retningslinjer.
— Når de er dårlig utviklet og har betydelige begrensninger i utformingen, da har de mer innflytelse enn det som er bra for samfunnet eller universitetene akkurat nå, sa EUA-president Michael Murphy til Khrono.
Han var krystallklar på at han mener dette er tilfelle i dag.
Den økende innflytelsen til rangeringene har også ført til omfattende debatt i USA de siste årene. Der trakk en rekke prestisjeskoler seg i fjor fra U.S. News & World sin årlige rangering av jussutdanninger i USA.
