Meisler ut felles politikk for å takle universitets­rangeringer

Gdańsk (Khrono): — Opp med hendene!

Michael Murphy ser ut over salen i Det tekniske universitet i Gdańsk. Han har nettopp spurt universitetstoppene om de er klare for at det meisles ut felles retningslinjer for hvordan de skal takle universitetsrangeringer.

Om vi skal tro hendene som går i været, er svaret et klart ja.

Spørsmålet var ikke tatt ut av lufta.

Murphy er president for European University Association (EUA), som før helgen var samlet til årskonferanse i Gdańsk, nord i Polen, med flere norske rektorer til stede. På konferansen ble det klart at de allerede er i gang med å meisle ut slike retningslinjer. Det er allerede laget et utkast som ble diskutert av universitetstoppene på et møte i forkant av selve konferansen, og retningslinjer skal etter planen være klare i løpet av året.

Parallelt med dette jobber rektorkonferansene i seks land med felles retningslinjer.

— Vi vet at de har mye innflytelse

De internasjonale universitetsrangeringene har fått stor innflytelse. Men hvordan skal universitetene forholde seg til dem, og hvordan kan de engasjere seg for å sikre at de gir et representativt bilde av tilstanden på universitetene?

Det er dette de nå diskuterer, sier Murphy til Khrono.

Han forteller at de dessuten ønsker å diskutere med rangeringsindustrien hva som kan og bør måles, og hvordan. Murphy viser til at rangeringene brukes av både styresmakter og andre i møte med sektoren.

Universitetsrangering

Prestisjeskoler trekker seg, ryster mektig rangering

— Vi vet at de har mye innflytelse, men de som bruker dem, forstår ikke begrensningene.

— Har de for stor innflytelse?

— Når de er dårlig utviklet og har betydelige begrensninger i utformingen, da har de mer innflytelse enn det som er bra for samfunnet eller universitetene akkurat nå.

— Og det er tilfelle i dag?

— Det er tilfelle i dag, sier Murphy.

Trakk seg fra rangeringer

Rektorenes håndsopprekning kom etter en kritisk gjennomgang av rangeringsindustriens økende makt over sektoren fra Elizabeth Gadd ved Loughborough University.

Hun pekte blant annet mot USA der regjeringsindustrien er blitt rystet i grunnvollene etter at en rekke prestisjeskoler i fjor trakk seg fra U.S. News & World sin årlige rangering av jusutdanninger i USA.

Disse rangeringene har vært svært omstridt i USA, og de har stor makt.

— De som søker jusutdanning, er svært statusbevisste, U.S. News er selve målet på utdanningenes status, sa Colin Diver, tidligere dekan ved det juridiske fakultet på University of Pennsylvania, i et intervju med Khrono i fjor.

Diver tar i en bok om rangeringenes innflytelse et kraftig oppgjør med rangeringer generelt og rangeringene fra U.S. News spesielt.

Varsler ikke europeisk boikott

Murphy understreker at de ikke snakker om å organisere en boikott av rangeringer, tilsvarende det en har sett i USA.

— Det vi sier er at dersom den nødvendige dialogen mellom sektoren, rangeringsselskapene og andre interessenter ikke fører til en nødvendig utvikling av rangeringer, slik at de blir et gyldig verktøy, da vil selvsagt ikke universitetene være opptatt av å samarbeide med dem. Men vi snakker ikke om masseboikott i Europa, vi snakker om å jobbe med dem på positivt vis, for å få til nødvendige endringer.

les også

Fyrer løs mot «rangerings­tyranniet»

Et av hovedproblemene med rangeringene er ifølge Murphy at de har en tendens til å måle bare det som er lett å måle.

— De er ikke i stand til å granske funksjoner ved universiteter det er vanskelig å granske, som kvaliteten på undervisningen og kvaliteten på samhandlingen mellom universitetene og omverdenen.

Ber universitetene tenke over egen adferd

Kritikken er ikke ny. Men samtidig som universitetene kritiserer, er de opptatt av rangeringene når de kommer, og av å vise hvordan de gjør det.

Murphy mener universitetene bør tenke over egen adferd.

— Jeg tror de vil innse at de har et kollektivt ansvar for å være mer ansvarlige i hvordan de tolker rangeringene, særlig når det er til fordel for deres eget universitet, men ikke for kollektiver eller samfunnets beste, sier han.

I debatten i Gdańsk ble det også pekt på den europeiske alliansen for reform av evalueringsregimet for forskning og forskere, som flere norske institusjoner har sluttet seg til. Et av punktene de forplikter seg til, er å unngå bruk av rangeringer i forskningsevalueringen.

Rektorkonferanser samler seg

Parallelt med at EUA jobber med å meisle på plass retningslinjer, er rektorkonferansene i Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Polen og Irland blitt enige om å arbeide med en felles posisjon.

Under debatten fortalte Pieter Duisenberg, som leder den nederlandske rektorkonferansen, at de har diskutert universitetenes «ukomfortable» forhold til rangeringer.

les også

Eks-dekan dømt for å forfalske data

— Vi konkluderte med at om vi vil endre tilnærmingen vår til rangeringen, må vi gjøre det sammen, slo han fast.

Det ønskes velkommen fra EUA. Murphy forteller at de presenterte rektorkonferansene for et utkast til retningslinjer og ba dem om å diskutere. Hva dette utkastet omfatter, vil han ikke si noe om.

Han gjør derimot klart at de ikke vil se også ut over Europa.

— Dette er utfordringer som gjelder over hele verden, sier han og sier at de vil dele det de kommer fram til med kollegaene i Global University Associations Forum (GUAF).