Prestisjeskoler trekker seg, ryster mektig rangering

Rangeringsindustrien i USA har denne uka blitt rystet i grunnvollene.

Det startet onsdag. Da la dekan Heather K. Gerken ved Yale Law School ut en melding der hun varslet at de trekker seg fra U.S. News & World sin årlige rangering av jusutdanninger i USA.

Bare timer senere kom det en melding fra dekan John Manning ved Harvard Law School om at de gjør det samme.

Dagen etter kom det en ny melding, denne gangen fra dekan Erwin Chemerinksy ved University of California, Berkeley School of Law. Også de trekker seg fra rangeringen.

Ved inngangen til helga ble det klart at også jusutdanningene ved ytterligere tre universiteter slutter seg til boikotten: Stanford, Georgetown og Columbia.

Stor innflytelse

Meldingene er et hardt slag mot den mektigste aktøren i amerikansk rangeringsindustri, men det er ikke første gang det rettes kritikk mot rangeringene.

— De som søker jusutdanning er svært statusbevisste, U.S. News er selve målet på utdanningenes status.

les også

Fyrer løs mot «rangerings­tyranniet»

Det sa Colin Diver i et intervju med Khrono tidligere i år. Diver er tidligere dekan ved det juridiske fakultet på University of Pennsylvania og har skrevet en bok om rangeringenes innflytelse over høyere utdanning i USA. Boka er et kraftig oppgjør med rangeringer generelt og rangeringene fra U.S. News spesielt.

Ifølge Diver har U.S. News stadig monopol over rangeringer av amerikansk jusutdanning, noe som gir dem svært stor innflytelse, både over valgene til fremtidige studenter og ved ansettelser etter endt utdanning. Han beskrev også hvordan det påvirket hans egen hverdag som Dekan:

— Nesten alt jeg gjorde var på ett eller annet vis bestemt av hvordan det ville påvirke rangeringene.

Diver ble senere president ved Reed College, som ikke deltok i rangeringene. I boka forteller han om flere samtaler om U.S. News, som han har hatt med folk ved andre institusjoner. Han skriver at de nesten uten unntak sa to ting: «De hatet rangeringene, og det var redde for å gjøre motstand».

Vurderer hva de skal gjøre

Nå tar altså dekanene ved andre jusutdanninger oppgjør med denne rangeringen. Og det kommer ikke fra hvem som helst.

Yale Law School har toppet rangeringene fra U.S. News helt siden de i 1990 publiserte sin første rangering over jusutdanninger i USA. Harvard Law School er på sin side inne blant de fem på topp, mens Berkeley Law er blant de ti på topp. Også de tre siste er blant det New York Times omtaler som T14, 14 jusutdanninger som har dominert topplassene på rangeringen de siste tre tiårene.

les også

Universitetet ble rangert som nummer 2. Falske data, mener professor

Nå spør amerikanske medier om flere vil følge disse og trekke seg fra rangeringen.

Selv om de tre første trakk seg i løpet av mindre enn 48 timer, og ytterligere tre fulgte like etter, var det følge en talsperson for Yale Law School ikke koordinert.

— Vår beslutningsprosess var fullstendig uavhengig, sier vedkommende til Chronicle of Higher Education.

Avisa skriver også at ledere ved jusutdanningene lenge har diskutert det de mener er problemer med U.S. News-rangeringene. For noen år siden skal en gruppe dekaner ha skrevet et brev til redaktørene for U.S. News med sine klager, men det skal ikke ha endret noe.

— Undergraver kjerneforpliktelsene

Dekanene retter blant annet fingeren mot metodikken som brukes av U.S. News. Rangeringene er «dypt mangelfulle», mener Gerken ved Yale og legger til at de motvirker programmer som støtter karrierer av «public interest careers, champion need-based aid and welcome working-class students into the profession».

— Vi har kommet til et punkt der rangeringsprosessen undergraver kjerneforpliktelsene til advokatstanden, skriver hun videre.

Chemerinsky ved Berkeley er inne på noe av det samme.

— Tiden er inne for at jusskolene uttrykker overfor U.S. News at de har skapt uønskede insentiver for jusutdanningene, skriver han.

les også

Universitetet gikk til topps på rangering. Nå er eks-dekan dømt for å forfalske data

Dekanen ved Berkeley mener «en av de mest skadelige sidene» ved rangeringen er at de måler utgifter per student.

— Det er ingen holdepunkter for at dette korrelerer med kvaliteten på utdanningen de mottar, skriver han og legger til at det er til ulempe for skoler med lavere skolepenger og dermed lavere utgifter per student.

Han mener også at U.S. News skaper insentiver for jusutdanningene til å ta inn studenter fra velstående familier som har råd til å betale.

Dekan Manning ved Harvard Law School skriver at beslutningen om å trekke seg fra rangeringen ikke er tatt med letthet, men «etter betydelige overveielser de siste månedene».

— Vi har tatt denne avgjørelsen fordi det er blitt umulig å forene våre prinsipper og forpliktelser med metodikken og insentivene rangeringen fra U.S. News reflekterer, skriver han.

Bare jusutdanningene

Ifølge New York Times reagerte U.S. News på den første meldingen fra Yale med å si at de sto fast ved sitt «oppdrag» med «å sikre at jusskolene holdes ansvarlige for utdanningen de tilbyr». Etter den neste meldingen var de mer imøtekommende og svarte på noe av kritikken mot metodikken.

Overfor CNN sier administrerende direktør Eric Gertler ved U.S. News at de vil fortsette å «oppfylle» sitt «journalistiske oppdrag med å sikre at studentene kan stole på den beste og mest nøyaktige informasjonen» når de skal avgjøre hvor de søker seg inn.

les også

Var tiltalt for svindel for å få datteren inn på universitet. Så ble han benådet av Trump

Avisa skriver også at det er lite sannsynlig at det som har skjedd denne uka vil velte rangeringsindustrien, selv om det er tungvektere som har trukket seg. De viser blant annet til at det bare er jusutdanningene som har trukket seg.

Når de trekker seg betyr det dessuten bare at de ikke vil sende inn data til rangeringen. Som avisa påpeker er mye informasjon offentlig tilgjengelig. Chronicle of Higher Education påpeker at det gjenstår å se om de vil dukke opp på den neste rangeringen, de viser til at skoler som tidligere har nektet å delta i lignende rangeringen hos U.S. News likevel er blitt tatt med, basert på offentlig informasjon.

— Vi ser på mulighetene, skriver en talsperson for U.S. News om jusutdanningene, ifølge Chronicle.

Trakk seg, falt seksten plasser

Det er ikke bare rangeringene over jusutdanningene det har stormet rundt.

Tidligere i år kalte den amerikanske utdanningsministeren Miguel Cardona universitetsrangeringene «en vits». Han ba om en kulturendring.

— Too often our best-resourced schools are chasing rankings that mean very little on measures that truly count: college completion, economic mobility, narrowing gaps to opportunity for all Americans, uttalte han.

Kritikken er blant annet blitt rettet mot U.S. News sin årlige «best colleges»-liste, som ifølge CNN ble lest av rundt 40 millioner i fjor.

les også

De var rike, berømte og betalte millioner for å få barna inn på eliteskoler

Tidligere i år varslet også Columbia University at de trakk seg fra denne rangeringen. I fjor ble de rangert som de nest beste i USA. Det var før en professor ved samme universitet analyserte grunnlaget for hvordan de hadde klatret på rangeringene. Han mente det var sendt inn «unøyaktige, tvilsomme eller svært misvisende data».

Universitetet forsvarte først tallene, men innrømmet å ha sendt inn unøyaktige data. Selv om de trakk seg ble de tatt med i rangeringen, men U.S. News sendte dem ned seksten plasser.

Oppdatert mandag klokka 10 med at også Columbia, Stanford og Georgetown har trukket seg fra rangeringen.