Derfor valgte han å snakke om selvmordstankene

Forrige uke skapte Arbeiderparti-politiker og studentpolitiker, Kai Steffen Østensen overskrifter i Fædrelandsvennen da han for første gang valgte å snakke åpent om egne selvmordstanker i et fylkestingsmøte, for å belyse en sak.

— Jeg er et av de ansiktene som har svart at jeg ikke ville leve i rapporten om Skeives levekår i 2018. En tilsynelatende bra fyr med gode skussmål i livet, sa han på møtet.

Han fortalte om en oppvekst i en region som «ikke tok på alvor at folk kunne være annerledes».

— Det biter meg i leggen stadig vekk.

Selv er Østensen både homofil og kristen. Fra talerstolen fortalte han at høsten 2018 måtte han be om hjelp for å komme seg bort fra kanten av stupet. «Livet var ikke verdt å leve».

Våren 2018 verserte Østensens navn flere ganger i denne avisen. Da var han en av dem som stilte som leder av Norsk studentorganisasjon.

Østensen avviser ikke helt at denne prosessen — der en annen til slutt vant — var en del av mye som til slutt fikk han ned i en dal.

— Jeg ga dem et ansikt

— Det å eksponere seg offentlig på den måten, er jo en liten påkjenning. Jeg hadde forsont meg med at jeg kunne tape. Sånn er livet. Men det kan være litt ensomt å stå i en slik kamp. Jeg følte at jeg sto veldig alene, samtidig som jeg følte at mange hadde forventinger til meg. Sånt som dette er jo litt ubehagelig å snakke om, for jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg. Jeg har kommet forbi det stadiet at jeg trenger anerkjennelse, sier han.

Høsten 2018 bodde Kai Steffen Østensen alene i en leilighet i Kristiansand. En ansatt i helsetjenesten til samskipnaden hjalp han gjennom de tøffe månedene.

Først og fremst vil Østensen snakke om politikken. Det er jo derfor han deler dette.

Østensen var på talerstolen for å argumentere for at Agder fylke skal sette av 1,5 millioner kroner til en kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold, som kan sikre kunnskap ut i kommunene. Dette tror han kan bidra til å bygge ned fordommer, som igjen kan føre til kulturendringer.

— Her er det snakk om blodrøde tall. I 2018 ble det lagt fram en rapport for politikerne i Agder som viste at 58 prosent av skeive her har hatt selvmordstanker. Hver tredje mann i Agder har ekle tanker om homofile. Dette er ufattelig dårlige statistikker. Jeg var redd det ville bli mye prat, selv om Fylkestinget sa de ville gjøre noe med det. Så jeg ga dem et ansikt. Jeg er ressurssterk, men jeg er fortsatt en del av denne statistikken. Jeg tror det var en aha-opplevelse for mange.

• Les også: Jeg var i en følelsesmessig berg- og dalbane
• Les også: Jentene sliter mer enn gutta i studietiden

En livline

Østensen sier han vil bruke de erfaringene han selv har gjort seg, for å bane vei for de som kommer etter.

— Når man vokser opp på Sørlandet, i Bibelbeltet som homofil og aktiv i kirken, møter man mange fordommer. Sørlandet henger bak. Det har vært med å sette sine begrensninger. Fordommene gjorde nok at jeg begrenset meg selv om min egen identitet. Jeg ble «Kai Steffen som homofil», ikke bare meg, som også er skeiv. Legningen fikk definere meg, jeg turte vel aldri å være helt ærlig. Dette er belastende for veldig mange, sier han.

Han sier han aldri har «gått på en smell» slik andre studentpolitikere har fortalt om.

Tvert imot har alle vervene han har hatt vært en livline.

— Jeg har alltid vært veldig engasjert. Jeg har ikke opplevd det som slitsomt. Jeg vil egentlig si at det er vervene som har holdt meg i gang. Som gjør at jeg fortsatt er her. Jeg har kanskje tatt på meg litt mye, men jeg ser tilbake på vervene som en livbøye, sier han.

• Les også: Nær venninne tok sitt eget liv, nå ønsker Mia mer åpenhet
• Les også: Studenter prøver å ta sitt eget liv 10 ganger så ofte som andre. Studentleder Magnus var en av dem.

Flere år som fulltidspolitiker

Og mye har det vært.

Til å være bare 25 år, har Østensen allerede en liten politikerkarriere bak seg. Han begynte tidlig i å engasjere seg i verv og ungdomsråd i kommunen Farsund, og så i fylket. I 2015-valget ble han innvalgt både i Fylkesting, kommunestyre og i Agder og Telemark bispedømme. Fra 2016-2018 var han leder av Studentparlamentet ved UiA og satt også i sentralstyret til Norsk studentorganisasjon.

Innimellom alt har han også fått tid til å utdanne seg som samfunnsplanlegger.

— Nå har jeg akkurat fått fast jobb ved fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder. Jeg skal jobbe i administrasjonen, sier Østensen.

Østensen har fortsatt et lite verv i kontrollkomiteen til Norsk studentorganisasjon (NSO). Han sitter i fylkestinget i Agder, og er leder av Agder og Telemark bispedømmeråd, som den yngste lederen noensinne, og eneste leder av dette bispedømmet med LHBT-bakgrunn i historien.

• Les også: Figenschou (27) om sine depressive perioder: «Målet er å klare seg til 30. Tredve år.»
• Les også: Superhelt møtte veggen i studentenes tjeneste

Ensomhet er farlig

Jeg spør Østensen, om han i dag med sine erfaringer både som student og tillitsvalgt, tror det er noe universitets- og høgskolesektoren kan bli bedre på.

— To ting, kommer det kjapt fra Østensen: — Mangfold og ensomhet.

— Den diskusjonen som foregår nå om rasisme, er veldig betimelig, men det må ikke bli sånn som med metoo, at det er en stor greie og så glemmer man det.

Østensen mener også studentsamskipnadene må tørre å løfte ensomhet høyere på dagsorden.

— Dette er ikke helt evidensbasert, men i dialog med samskipnadene har jeg fått inntrykk av at mennesker som er plassert alene i en studentbolig har større sjanse for å falle utenfor. Det er kjempefarlig, sier han og fortsetter:

— Min bakgrunn for å havne utpå — at jeg konkluderte med at jeg ikke ville leve lenger — som jo er veldig drastisk, var at jeg var ensom. Jeg følte at jeg ikke hadde noe rundt meg.

• Les også: Her er tips til hvordan du kan snakke om selvmord
• Les også: Flytte hjemmefra for første gang? Slik takler du overgangen

Handler ikke bare om ham

— Min historie er bare er en av mange. For første gang har jeg valgt å være ærlig, og vrenge dette ut i offentligheten.

Østensen håper folk ser at åpenheten handler om noe mer enn han, og ikke tenker på det som noe annet.

Selv har han det jo ganske fint nå. Han har fast jobb, leilighet og samboer. Det er alle de andre, unge og skamfulle rundt omkring i bygdene han er bekymret for, og ønsker å hjelpe.

Når det gjelder saken i Fylkestinget forteller Østensen at fylkesordføreren nå har varslet at det i løpet av høsten vil komme en sak om hvordan man kan finansiere en slik kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold.

— Så egentlig vant jeg den, sier han.

Gullbilletten

— Khrono har skrevet om flere studentpolitikere som har slitt psykisk. Hva tenker du om at dette skjer såpass ofte i studentpolitikken?

— Jeg forstår godt de som synes det er ubehagelig å stille til valg. Man skal jo være tilgjengelig på alle plattformer 24/7. Når man stiller til valg for Arbeiderpartiet for eksempel har man en gjeng med seg, men når man stiller til et verv på topp i studentpolitikken, er det jo en selv, ene og alene som skal vinne valget, selv om man har en fan-skare. Jeg vil likevel ikke sykeliggjøre det. Jeg tror og det er sunt, sier han.

— Anbefaler du andre å engasjere seg i studentpolitikk?

— Ja, virkelig. Engasjement har hele tiden reddet meg fra mørke tanker. Da har man et sted å gå til, og et fellesskap. Det var fint å ha en plattform i studentpolitikken. Jeg sier til alle nye studenter jeg møter at de må engasjere seg. Det er gullbilletten din ut i arbeidslivet, og en måte å unngå et ensomt hybelliv på.

• Les også: — Ja, studietiden er vanskelig