Nær venninne begikk selvmord, nå ønsker Mia mer åpenhet

«Hver gang jeg har gjort noe, eller skal oppleve noe, utforske noe eller dele noe, så tenker jeg på deg. Hver gang jeg har lyst til å kontakte deg, så vet jeg at jeg ikke kan. Kan ikke ringe deg, kan ikke drikke kaffe, gå på tur i skogen, bade, spise sommerruller eller dele hemmeligheter. Du forsvant så utrolig fort. Nå møter vi den første høsten uten deg.»

Helt ut av det blå

Dette skrev Mia Andresen, da hun var studentleder i Norsk Sykepleierforbund, på facebook-profilen sin på Verdensdagen for forebygging av selvmord i 2015. Til Khrono fortalte hun at det kom helt fullstendig ut av det blå at venninnen Thea Marie (26) tok livet sitt. I dag jobber Andresen som sykepleier.

— Bare tre dager før det skjedde, planla vi det som skulle skje uken etter. Hun var aktiv, sosial, populær og engasjert, og det var ikke et eneste tegn jeg som nær venninne kunne se på at hun kunne komme til å ta livet av seg. Det kom som et sjokk på alle. Vi kan ikke vite hva hun tenkte akkurat da, men det beviser for meg hvor lite vi vet - og at det dypeste mørke kan ramme selv de vi vet er sterke, sier hun.

Lørdag 10. september er det verdensdag for selvmordforebygging. I den forbindelse arrangerer Høgskolen i Oslo og Akershus fredag 9. september fagdag om selvmord på høgskolen. 

(Mia Andresen har mange gode minner fra årene hun fikk sammen med Thea Marie. De har bodd sammen og delt det meste.)

Var nære venner

De to hadde vært nære venninner siden de møttes for åtte år siden på Blindern, der de begge studerte sosialantropologi. De har bodd sammen, levd tett sammen og kjente hverandre godt.

Thea Marie har jobbet i studentavisen Universitas og hadde nå en jobb der hun hjalp flyktninger med å finne jobb.

— Hun var glad i å jobbe med mennesker og det er veldig mange som var glade i henne, sier Mia Andresen.

Mange spørsmål

Som nær venninne sitter hun igjen med masse spørsmål. Hva kunne jeg ha gjort? Burde jeg ha sett tegn? Hvorfor ringte hun ikke meg? Var dette noe hun egentlig virkelig ville?

Selv om hun ikke kan vite hva venninnen tenkte, så tror hun at det var et akutt mørke som rammet henne kraftig der og da. Noe annet synes hun er vanskelig å begripe. 

— Det kan tappe veldig mye energi å gå rundt og stille seg disse spørsmålene. Det er viktig at man snakker om det og forstår at det er normalt og greit å sitte igjen med disse følelsene, som kan være veldig komplekse, sier hun.

— Som etterlatt er det skambelagt å snakke om disse tingene - det er en klisjé å si at det er tabu, men det er nettopp det det er. Der kan være vanskelig å snakke om, men det må vi bli flinkere til, sier hun.

(Her er Thea Marie i Sofienbergparken 1. juli 2013. Våren 2015 tok hun sitt eget liv. Venninnen Mia Andresen forteller at Thea Marie var sosial, engasjert og glad i mennesker)

Hjelper hverandre forstå 

Etter selvmordet har familien og de nærmeste vennene snakket mye sammen, og noen av vennene var også med å tømme leiligheten til Thea Marie.

— Jeg vil berømme foreldrene for at de har vært så åpne. Vi hjelper hverandre med å forstå det som har skjedd og mestre livet på nytt, sier Mia.

Hun har selv ledet en gruppe for etterlatte etter selvmord gjennom Franciscushjelpen.

— Der var det alt av mennesker, men det overrasket meg at dette «alt» også kunne være i min nærmeste krets, sier hun.

Medikamentbruk

Hun forteller at det i ettertid har kommet fram at dette tilfellet av selvmord ble utløst av medikamenter. Hun formidler følgende informasjon fra Thea Maries far:

— Bruken av antidepressiva og spesielt den eldste typen kan forårsake selvmord hos dem som aldri har vist tegn til sucidalitet. Dette er i dagens samfunn et kjent fenomen, men noe det dessverre snakkes lite om. Denne typen medikament brukes også ved kroniske smerter og andre plager. Thea Marie fikk utskrevet et medikament av gynekolog, og obduksjonen tyder på at hun begynte med medisinen en til to uker før hun døde.

Faren hennes legger også til at saken nå kan bli en tilsynssak etter granskning av jurist hos Fylkeslegen i Oslo i samarbeid med politiet.

Mange henvendelser

Også som tillitsvalgt på heltid for norske sykepleiestudenter har Mia Andresen fått selvmord inn på livet. Hun sier at hun vet at det er mange studenter som sliter psykisk og at det er mange som har selvmordstanker. Konkret vet hun om en sykepleiestudent som tok sitt eget liv i forrige uke. Det har gått sterkt inn på mange medstudenter.

— Det må snakkes mer om studenters psykiske helse. Det er mye press, stress og mestring blant unge, og det er mye forvirring. For sykepleiestudenter som er i praksis kan det være ekstra vanskelig å sjonglere sitt eget liv i møte med pasienter som er i krise eller har vanskelige livssituasjoner. De kan lett speile sine egne problemer i pasientene, og komme i tvil om de er i stand til å være en profesjonsutøver, sier hun.

For få tilbud

Hun mener at det burde være mer kompetanse hos lærerne om hvordan de skal håndtere sånne saker, og at lærerne burde være mer tilgjengelige for å snakke med studentene.

— Det burde også være flere lavterskeltilbud for studenter som sliter psykisk. Tilbudene er for få, vi har for eksempel Franciscushjelpen, men det burde være flere for det er ikke noe godt alternativ å få ti minutter hos fastlegen og komme ut med en resept på antidepressiva, sier hun.

Må avmystifisere

Hun etterlyser også en generell holdningsendring til selvmord.

— Vi må avmystifisere det å slite psykisk. Og vi må anerkjenne at det kan begås selvmord på grunn av feil oppfølging, mangel på støtte og i verste fall på grunn av feil behandling eller medisinering. Vi trenger en større diskusjon rundt disse temaene. Vi lever i et samfunn som sier at du skal tåle alt, men slik er det ikke - ihvertfall ikke hele tiden.