— Ja, studietiden er vanskelig

«Tre av ti studenter har alvorlige psykiske plager», og «Kraftig forverring av studenters psykiske helse.»

Det var ordlyden da resultatene fra SHoT-undersøkelsen 2018 ble lansert i høst.

Men psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent for NRK-serien «Jeg mot meg», mener vi skal være forsiktig med å diagnostisere studentmassen.

Det er nemlig helt normalt at studietiden er litt vond og vanskelig.

Vondt, men ikke sykt

— Når du er i tidlig 20-åra, skal flytte hjemmefra og inn i et voksenliv du er usikker på hvordan blir, er det ikke rart du er nervøs og utilpass, sier Kjøs.

— Faktisk er det litt rart om du ikke er det.

Kjøs sier tallene fra SHoT-undersøkelsen nok stemmer i den forstand at mange studenter rapporterer vonde følelser, men han synes ikke vi skal gå for langt i å omtale dette som sykdom, eller psykiske lidelser.

— Det blir å patologisere normale ting. Akkurat som at det ikke er en sykdom å ha kjærlighetssorg er det ikke en sykdom å ha det vondt, synes ting er slitsomt, eller føle seg ensom.

Han påpeker at disse opplevelsene allikevel kan være veldige vanskelige for de som sitter i dem.

— Men det er også ting man kan gjøre noe med det, understreker han.

— Folk kan mestre ganske mye

Kjøs sier psykologifaget er tett knyttet til helse, så psykologisk begrepsbruk blir nesten en slags medikalisering. Og en slik måte å snakke på har høy legitimitet i dagens samfunn.

— Men det er en forskjell på psykiske plager og å ha en diagnostiserbar, psykisk lidelse, sier han.

Tradisjonelt sett omtaler begrepet «psykiske lidelse» plager som er så overveldende at de går utover normal, hverdagslig funksjonalitet i urimelig grad.

— Men dette er jo også vanskelig, for hva er egentlig urimelig grad? fortsetter Kjøs.

Han mener normalitetsbegrepet egentlig bør omfatte ganske mye.

— Jeg ser på det sånn fordi jeg tenker folk egentlig er i stand til å mestre ganske mye, og man kan til og med vokse på det. Da er det synd å omtale det vonde som en sykdom, og ikke en livserfaring det kanskje er tøft å integrere i livet sitt.

Ensomheten

Tross dette, understreker Kjøs at studietiden er en spesiell og krevende situasjon, så han forstår at mange rapporterer at de føler seg ensomme.

— Ensomhet er en krevende situasjon man må ta på alvor, men man kan også gjøre noe med det, sier han.

Kjøs understreker at mange som kommer til et nytt studiested har forlatt nærmiljøet sitt, og ikke rukket å finne et nytt ennå.

— Studietiden er en omstillingsfase, og det er normalt at det er krevende. Man skal jo ut i verden og forsøke å finne eget fotfeste.

Kjøs er selv fra Sarpsborg, og sier han kjente på mye av det samme da han flyttet til Oslo for å studere på slutten av 80-tallet.

— Mange på Universitetet i Oslo har jo egentlig ikke flytta hjemmefra, de hadde allerede nettverkene sine i byen, og det ble en merkbar forskjell på de som var fra Oslo, og de som ikke var det, sier han.

På den tiden var det ikke spesielt kult med Østfold-dialekt, fortsetter han, så hans egen forsvant ganske raskt inn i studietiden.

— Det er noe jeg har tenkt på i ettertid, at faen heller, jeg skulle hatt nok integritet til å beholde dialekta, det hadde vært kult i dag.

«De ordentlige glupingene»

Kjøs sier han fant seg til rette på studiene etterhvert som han ble mer aktiv i studentmiljøet, og var med på kollokviegrupper og Blindern filmklubb.

Han oppfordrer ensomme studenter til å prøve det samme.

— Så er jo inngangsbilletten til universitetet at man er flink, og jeg har møtt mange i ettertid som har kjent på det samme som meg; å være en småbysmarting som tar høyere utdanning og oppdager at her er jeg faktisk helt gjennomsnittlig.

Han sier det var et sjokk å møte de «ordentlige glupingene», og i tillegg hadde mange studenter rundt han allerede mange kontakter og kulturell kapital.

— Jeg følte meg ganske liten og bortkommen en stund.

Kjøs' største tilpasning på studiet var allikevel å plukke opp lesinga, og jobbe hardere for karakterene.

— Jeg hadde aldri spesielt gode karakterer fra videregående, men jeg var interessert. Nå måtte jeg faktisk jobbe hardt for å komme meg gjennom.

Selv skjønner han ikke hvorfor folk mener prestasjonspress på studieplassen er negativt.

— Det er mange studenter som klager over at de kjenner på mye press, men slik er det jo å studere. Du er i Olympiatoppen, de beste av de beste, selvfølgelig skal det være høye krav.

Titten i speilet

Og dersom du er av studentene som kanskje synes studietiden er krevende, eller du kanskje føler deg litt ensom, har Kjøs flere råd.

— Først er det lurt å ta seg en ordentlig kikk i speilet, og vurdere om du faktisk er skapt for dette. Er du villig til, og i stand til, å yte det som kreves?

Han sier det på ingen måte er en skam å akseptere at man kanskje ikke er egnet for studielivet. Det er mange andre veier å gå.

— Når du forlater barndomshjemmet ditt får du et nytt møte med deg selv, og det møtet skal du ta på alvor. Ikke gå den veien foreldrene dine eller andre vil at du skal gå, kjenn heller etter på hva du selv har lyst til.

Studietiden er fase hvor man oppdager sine selvbedrag, legger han til. Det kan være drømmer man innser aldri vil gå i oppfyllelse, eller at man kanskje ikke er så flink som man trodde.

— Jeg husker selv da jeg innså at jeg aldri ville bli god på gitar. Man skal ha mange runder med seg selv som er vonde og vanskelige, men det skulle bare mangle, avslutter Kjøs.

Les også: Alt om studenter og psykisk helse