Debatt ● seks Uio-forskere

Derfor må vi ha fossilfri forskning ved UiO

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking.

— Vi er ikke naive. Vi er klar over at norske oljepenger indirekte delfinansierer våre universiteter, våre pensjoner og vår forskning, på den ene eller andre måten. Dette er en realitet som vi strever å endre ved å jobbe for en overgang til et fornybart energisystem, skriver seks UiO-forskere.
Seks forskere ved Universitetet i Oslo
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Svar til Mette Halskov Hansen og Vebjørn Bakken om fossilfri forskning og Equinors avtale med Universitetet i Oslo

Vi deler Mette Halskov Hansen og Vebjørn Bakkens bekymring: «Verden klarer ikke å løse klimakrisen uten en dramatisk omlegging av hvordan vi både produserer og bruker energi.»

Problemet er at ved å akseptere finansiering fra oljeselskaper som Equinor, bidrar Universitetet i Oslo til å utsette – i stedet for å fremskynde – overgangen det ser på som så presserende. Og i stedet for å fremme universitetets viktige forskning om bærekraftig og rettferdig overgang mot samfunn og industri basert på fornybar energi, undergraver universitetet troverdigheten og virkningen av denne forskningen ved å akseptere finansiering fra Equinor.

Forskere burde i det minste ha friheten til å velge om de vil akseptere finansiering som kan bidra til å grønnvaske Equinor.

Innleggsforfatterne

Kjernen av problemet for oss, som forskere, og for universitetet generelt, er at Equinors finansiering av forskning ved universitetet er en form for grønnvasking. Equinor finansierer forskning som en del av en overordnet strategi designet for å gi inntrykk av at selskapet omstiller seg til fossilfri energiproduksjon.

Faktisk er det lite som tyder på at dette er tilfelle. I 2020 var bare fire prosent av Equinor-investeringene fornybare eller lavkarbon. I 2021 bestod kun 0,35 prosent av den totale energien (i terajoule) Equinor levert til markedet av fornybar energi, mens selskapets produksjon av olje og gass økte og vil fortsette å øke i årene som kommer.

Equinor søker også aktivt etter nye oljefelt, både i Norge og i utlandet.

Man kan vanskelig kalle dette et bidrag til den «dramatiske overgangen» som trengs. Og likevel kjøper Equinors sponsing av UiO til et beløp på 50 millioner kroner over fem år viktig troverdighet for bedriften. Det tvinger universitetet til å forsvare Equinors bidrag med den begrunnelse at slik finansiering er fokusert på forskning på fornybar energi.

Ifølge Equinor selv består imidlertid finansieringen av norske universiteter av nesten 40 prosent til oljeforskning, nesten 40 prosent til forskning på fornybar energi, og litt mer enn 20 prosent til annen digitaliseringsrelatert forskning.

Det er uklart hva som er fordelingen når det gjelder UiO og om dette gjenspeiler hvordan UiO kan bruke bidraget det mottar fra Equinor.[1] UiOs Akademiaavtale med Equinor finnes ikke på UiOs nettsider.

Tilbake i 2014 ble Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) bedt om å ta opp spørsmålet om oljeforskning fortsatt var akseptabelt fra et forskningsetisk perspektiv. Etter en bred høring uttalte NENT at oljeforskning er

«forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås».

Hansen og Bakken uttaler:

«I all hovedsak brukes pengene fra Akademiaavtalen til lønnsmidler, for eksempel brofinansiering av faste vitenskapelige stillinger, professor II-stillinger, samt noen postdoc- og ph.d-stipendiater».

Vi var ikke klar over, inntil ganske nylig, at noe av disse pengene kan brukes til å finansiere stillingene i forskningsprosjekter som handler om bærekraft. Det er en fare for at våre posisjoner som forskere undergraves ved at vi ikke blir gjort oppmerksomme på finansiering fra Equinor.

Forskere burde i det minste ha friheten til å velge om de vil akseptere finansiering som kan bidra til å grønnvaske Equinor.

Nyeste artikler

Mest lest

Vi er ikke naive. Vi er klar over at norske oljepenger indirekte delfinansierer våre universiteter, våre pensjoner og vår forskning, på den ene eller andre måten. Dette er en realitet som vi strever å endre ved å jobbe for en overgang til et fornybart energisystem.

Denne innsatsen undergraves ved å ha Equinor som en direkte sponsor av akademisk forskning. Derfor har vi sluttet oss til oppfordringen om fossilfri forskning.

Oppfordringen til fossilfri forskning er et initiativ støttet av verdenskjente forskere, som professorene Peter Kalmus, Michael Mann, David Michaels, Julia Steinberger, Tim Jackson, Marilyn Strathern og Bill McGuire. De over 500 akademikerne og forskerne som signerte, anfører følgende:

  • å akseptere finansiering fra fossilbrenselindustrien til forskning ment å dempe klimakrisen undergraver den akademiske integriteten til klimarelatert forskning.
  • finansiering fra fossilt brensel til klimarelatert forskning skaper en interessekonflikt som kompromitterer forskernes akademiske frihet.
  • å akseptere fossil-finansiering av forskning er i strid med universitetenes uttalte forpliktelser til å takle klimakrisen.
  • universitets forskningspartnerskap med fossilbrenselindustrien spiller en nøkkelrolle i grønnvaskingen av disse selskapenes omdømme.
  • universiteter som har tette bånd til fossilindustrien pådrar seg en betydelig omdømmerisiko.

Vi ber UiO om å ta sin egen Bærekraftstrategi på alvor og ikke knytte seg til bransjer som ikke er forpliktet seg til den «dramatiske omleggingen» som sårt trenges. Bestem deg, UiO! Les hele brevet og fortell oss hvordan fossilfinansiert forskning ikke undergraver din egen Bærekraftstrategi og ikke bidrar til grønnvasking.

[1] Equinor er ikke den eneste. I 2019 ga tolv oljeselskaper til sammen 215 millioner kroner til norske universiteter.

Innlegget er signert av følgende seks forskere ved Universitetet i Oslo:

  • Dr. Matylda N. Guzik – Institutt for teknologisystemer, UiO
  • Dr. Eléonore Maitre-Ekern – Institutt for privatrett, UiO
  • Førsteam. Charles D. Samuelsen - Psykologisk institutt, UiO
  • Prof. Beate Seibt – Psykologisk institutt, UiO
  • Prof. Maja van der Velden – Institutt for informatikk, UiO
  • Førsteam. Marianne Zeyringer - Institutt for teknologisystemer, UiO

Innlegget ble først publisert i Uniforum

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

grønnvasking fossilfri forskning forskningspolitikk mette halskov hansen equinor debatt bærekraftstrategi vebjørn bakken universitetet i oslo meninger
Siste fra forsiden:

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS