SMører norske forskere

Universitetene vil være klimaforbilder. Samtidig mottar de store pengesummer fra en rekke oljeselskaper.

12 av de største oljeselskapene på norsk sokkel bidrar med prosjektstøtte til norske universiteter og høgskoler. Equinor er langt den største aktøren.
12 av de største oljeselskapene på norsk sokkel bidrar med prosjektstøtte til norske universiteter og høgskoler. Equinor er langt den største aktøren.

2019: 215 millioner kroner i direkte støtte fra oljeindustrien

Publisert

Klima, bærekraft, det grønne skiftet — det er blitt dagligdagse begreper i universitets- og høgskoleledernes vokabular. Nå skal sektoren ta tak, bli den aller grønneste, erklærte regjeringen i fjor, til unison applaus fra lederne i sektoren.

Langt sjeldnere snakkes det om Equinor, Aker BP, Lundin, ConocoPhillips og Total.

Disse og flere andre selskaper i olje- og gassindustrien fortsetter å sponse forskere ved norske læresteder. Mest får NTNU, etterfulgt av Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo.

Noe går til forskning på fornybar energi, mye går fortsatt til forskning som skal sørge for opphenting av mer olje og gass og støtte letingen etter flere fossile energikilder.

Høgskolene tar stort sett ikke imot, eller er opplagt ikke i målgruppen, som Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Flere av de andre høgskolene mottar heller ikke penger fra oljeindustrien. Unntakene ligger i Bergen: Norges handelshøgskole (NHH) førte opp 7 millioner fra Equinor i 2019. Høgskolen på Vestlandet førte til sammen 1,3 millioner kroner på 2019-regnskapet, hovedsakelig fra Equinor og Shell.

Alle universitetene fikk penger fra oljeindustrien i 2019. Det varierer imidlertid sterkt hvor mye penger de mottar.

Her kom pengene fra (2019-tall)

Equinor den største

Mest fikk Norges største universitet, NTNU. Om lag 80 millioner kroner ble satt inn på konto fra oljeselskapene i 2019. Litt over halvparten kom fra Equinor, blant annet fra den omstridte akademiaavtalen som Equinor i flere år har hatt med en rekke norske universiteter. Med akademiaavtalen alene pumper Equinor 315 millioner kroner inn i universitetene i løpet av en femårsperiode.

Men også en rekke andre selskaper står for betydelige bidrag: Først og fremst Aker BP, Lundin og Neptune, som førte over mellom 7 og 11 millioner kroner hver. Oljegigantene Shell og Total sto også for bidrag på flere millioner kroner.

Sett i forhold til størrelsen på institusjonen er det forskere i oljebyen som får mest.

Vårt utgangspunkt er at olje- og gass kommer til å være en viktig del av energikildene våre i mange år framover.

Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger

I sum satt Universitetet i Stavanger (UiS) igjen med 37,5 millioner kroner fra 9 forskjellige selskaper i 2019. Equinor betalte inn i underkant av 11 millioner av denne summen, Aker BP knappe 9. Den franske oljegiganten Total og amerikanske ConocoPhillips, med norsk hovedkontor i Stavanger, sponset universitetet med rundt 3 millioner hver.

— Viktig med samarbeid

Øystein Lund Bø er dekan ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet på UiS.

— Det er jo stort trykk rundt klimasatsing i sektoren. Kjenner dere på at dere får såpass med støtte fra oljeselskapene?

— Det er viktig å understreke er at de pengene som UiS mottar kommer i form av penger og støtte i prosjektsamarbeid universitetet har med selskapene, forteller Bø.

Han fortsetter:

— For oss er det viktig med samarbeid med industri og næringsliv, og vi ser samarbeidet med oljeselskapene som en naturlig del av dette. I et slikt samarbeid kan vi bidra med vår kompetanse for å finne gode løsninger for energisektoren.

Innretning på prosjekter er endret, ifølge Lund. Han forteller at der det tidligere var stort fokus på mest mulig kostnadseffektiv utvinning av olje og gass, er fokuset nå mer innrettet mot å utvikle mest mulig miljøvennlige og bærekraftige metoder for denne virksomheten.

— Vårt utgangspunkt er at olje- og gass kommer til å være en viktig del av energikildene våre i mange år framover. Nettopp gjennom disse samarbeidene med selskapene kan vi bidra til gode og mer bærekraftige metoder sammen med industrien for utvinningen til det bedre for klima, understreker Lund.

Lund trekker fram at utformingen av eksempelvis akademiaavtalen med Equinor viser endringene.

— Nå er halvparten av satsingen rettet inn mot fornybar satsing, der havvind er et av områdene der det satses, forteller Lund.

UiT får mest fra Aker BP

Bare ved ett av universitetene er ikke Equinor største bidragsyter med penger fra oljenæringen – ved UiT Norges arktiske universitet.

Mens Equinor spytter vel 8 millioner i kassa, kommer over 14 millioner av de totale inntektene fra oljeselskapene fra Aker BP. Aker BP er en av nykomlingene på norsk sokkel, og ble til etter en fusjon mellom Kjell Inge Røkkes Det norske oljeselskap og BP Norge i 2016.

Universitetet med størst geografisk avstand til olje- og gassfeltene, Universitetet i Oslo, får enda litt mer oljepenger enn UiT: totalt 33,2 millioner kroner.

Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, har en fortid som sjeføkonom i Statoil. UiS er det universitetet som får mest penger fra oljeindustrien sett i forhold til størrelsen på institusjonen. Her flankert av rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen (til venstre) og Universitetet i Bergens rektor, Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, har en fortid som sjeføkonom i Statoil. UiS er det universitetet som får mest penger fra oljeindustrien sett i forhold til størrelsen på institusjonen. Her flankert av rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen (til venstre) og Universitetet i Bergens rektor, Dag Rune Olsen

Det meste er Equinor-penger, men også selskapet Lundin sendte nesten fire millioner til Blindern i fjor. Lundin påviste Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, et av de største feltene på norsk sokkel, som ble satt i produksjon i 2019 og har planlagt drift i 40-50 år framover.

Samlet er Lundin den tredje største sponsoren av forskning til universitet og høgskoler, etter Equinor og Aker BP. I 2019 brukte de oppunder 19 millioner kroner på sektoren.

IEA: For lite til fornybar energi

I akademiaavtalen mellom Equinor og universitet og høgskoler oppgir selskapet selv at omtrent 40 prosent av pengene går til petroleumsforskning. Det er like mye som brukes på forskning på fornybar energi.

Utenom akademiaavtalen har Khrono ikke oversikt over fordelingen mellom petroleumsforskning og fornybarforskning, verken fra Equinor eller de andre selskapene. Totalt har 38 selskaper utvinningsløyve på norsk sokkel, Khrono har undersøkt bidrag til 21 statlige forskningsinstitusjoner fra de 12 største, basert på rapportering fra institusjonene selv.

IEA pekte nylig på koronakrisen som en spesiell mulighet for land og myndigheter til å sette fart i omstillingene gjennom krisepakker med grønn profil.

Fordelingen av statlige kroner til oljeforskning og forskning på miljøvennlig energi har, med noen variasjoner ligget på omtrent på samme nivå de siste ti årene. Regjeringens bevilgninger til miljøvennlig energi vil i 2020 ligge på omtrent samme nivå som i 2015, ifølge tall Khrono har fått fra Forskningsrådet.

I 2020 er i overkant av 800 millioner kroner satt av til forskning på miljøvennlig energi, cirka 350 millioner til oljeforskning.

«Det har vært viktig at olje- og gassnæringen (…) har investert i forskning og utvikling. Den kunnskapen og kompetanse vil komme godt med i den omstilling Norge må igjennom», skrev direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i et innlegg i Khrono i fjor. Han peker også på at penger til petroleumsforskning på sikt kan bidra til miljøvennlig teknologi.

Leder i universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, er også blant dem som forsvarer oljenæringens sponsoravtaler med norske universitet og høgskoler.

Disse får mest fra oljeindustrien

«En kilde til grønn omstilling» har han kalt pengene fra Equinor.

— Det vil være mange som bruker disse beløpene til grønn omstilling. Det er vi veldig godt fornøyd med. Equinors strategi er å gå mot å bli et energiselskap, og der skal fornybar energi være en komponent, sa Olsen til Khrono i februar.

Universitetet i Bergen, der Olsen er rektor, mottok i fjor nær 14 millioner fra Equinor. Oljeselskapet Total betalte inn 4,2 millioner til UiB-forskerne i 2019. Samlet rapporterer UiB at de mottok 22,5 millioner fra olje- og gassindustrien i 2019.

Vestlandets største forsknings- og utdanningsinstitusjon fikk dermed bare en drøy fjerdedel av det som gikk til NTNU, og vesentlig mindre enn UiS, UiT og Universitetet i Oslo.

Likevel er det i Bergen kritikken mot oljepengene har vært skarpest.

Peter Haugan, forskningssjef ved Havforskningssinstituttet, har i flere sammenhenger kritisert bindingene mellom universitetene og oljeindustrien, senest i Khrono og på Dagsnytt 18 i februar.

— Når 40 prosent går til forskning med relevans for leting etter nye petroleumsressurser, fører det også til at universitetene selv plasserer mer av egne ressurser i dette, sa Haugan som også leder ekspertgruppen for FNs internasjonale høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi.

Debatten om petroleumsforskningen ved universitetene blusset for alvor opp i 2013, etter at den første akademiaavtalen ble signert mellom UiBs den gang nye rektor, Dag Rune Olsen, og Statoil. Kritikken mot avtalen førte til at UiB ba Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) om en etisk vurdering av petroleumsforskningen.

Den kom i 2014, og der fant NENT det blant annet «slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen».

Nå, seks år senere, mener Haugan sponsoravtalene med oljenæringen er blitt «elefanten i rommet», samtidig med at bærekraft og klima har erobret dagsorden på universitetene og Norge har forpliktet seg til Paris-avtalen.

UiB-geologen og petroleumsforskeren William Helland-Hansen gikk i fjor ut og erklærte at han ikke lenger hadde samvittighet til å fortsette med forskning som bidrar til å lete etter og åpne nye petroleumskilder.

— Jeg vil ikke lenger bruke hodet mitt til noe som ikke er bærekraftig, sa Helland-Hansen til På Høyden.

Industrien en del av løsningen

Både Helland-Hansen og Haugan mener samtidig olje- og gassindustrien har avgjørende kunnskap og teknologi som tas i bruk i det grønne skiftet. Det mener også klimaforsker ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange:

— Kompetansen er formidabel, og bør tas i bruk. Men det trengs ein gigantisk, kulturell omstilling. Vi må ikke glemme at Equinor fortsatt i all hovedsak er et olje- og gasselskap. Universitetene skal ikke bidra til å forlenge oljealderen.

Tall for UiS og NTNU, 2019

Selskaper UiS NTNU
Equinor10 890 00043 500 000
Petoro00
Vår2 750 000350 000
Total3 000 0004 225 000
Wintershall Dea2 750 0000
Aker BP8 900 00011 268 728
ConocoPhillips2 900 000350 000
Shell02 200 000
OMV0175 000
Lundin2 750 0009 425 000
Neptune2 750 0007 500 000
Spirit845 000350 000

Kilde: Universitetene selv. Alle tall i kroner.

Equinor presenterer seg ikke selv lenger som et rendyrket olje- og gasselskap. Etter navneskiftet fra Statoil til Equinor i 2018 ha selskapet endret profil, og er nå «et bredt energiselskap med en stolt historie».

Sist uke la selskapet frem en egen bærekraftrapport sammen med årsrapporten. Årsrapporten slår fast at selskapet kan fortsette å tjene penger selv med en vedvarende lav oljepris. Bærekraftrapporten framhever et mål om å halvering av såkalt netto karbonintensitet i kjeden fra produksjon til konsum innen 2050. Karbonintensintet er et mål på utslipp i forhold til energiproduksjonen.

Aker BP, den nest største bidragsyteren til statlige forskningsinstitusjoner, legger ikke skjul på hva hovedaktivitetene er: «Aker BP er et fullverdig oljeselskap med en rekke aktiviteter, innen leting, utbygging og drift (…)».

Det samme gjelder Lundin, som «leter mer enn noensinne», mens Totals «misjon» er å «produsere bedre, sikrere, renere og mer effektiv energi (…)». Franske total, med aktivitet i 130 land, meldte seg i fjor ut av den amerikanske oljelobbyen, begrunnelsen var ulikt syn på klimaendringene og klimapolitikk.

— Leve som vi lærer

Flere av de nyere norske universitetene mottar småpenger fra oljenæringen, sammenlignet med de gamle og etablerte. Nord universitetet førte opp 200.000 kroner for 2019. OsloMet har fått 350.000 fordelt over en treårsperiode. Universitetet i Agder har fått 250.000 fra Lundin.

Høgskolen i Innlandet mottar ikke en krone.

— Vi lever godt med å prøve å realisere andre og mer bærekraftige ressurser her i det grønne Innlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Frode Skår i e-post til Khrono, smilefjes hektet på.

Vi lever godt med å prøve å realisere andre og mer bærekraftige ressurser.

Frode Skår, kommunikasjonsdirektør Høgskolen i Innlandet

Men noen omdømmegevinst gir det neppe, når sektoren og regjeringen skal kåre de flinkeste i klimaklassen.

Både tidligere statsråd Iselin Nybø og leder for Universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, gikk høyt på banen da de lanserte «klimakonkurranse» i fjor.

— Jeg er opptatt av at vi skal leve som vi lærer, sa Nybø til Khrono.

Når regjeringen og universitets- og høgskolesektoren får hodet over vannet etter koronakrisen, skal det etter planen deles ut gule og røde kort i klimakonkurransen mellom institusjonene. Ni indikatorer ble lansert som måleinstrumenter, blant dem arealutnyttelse, innkjøp, energiforbruk, flyreiser og forskning for det grønne skiftet.

Sponsoravtaler med oljeindustrien sto ikke på listen.

(Khrono har vært i kontakt med både Aker BP og Equinor med spørsmål om deres satsinger inn mot universiteter og høgskoler. Begge har bedt om forståelse for krevende tider, og svart at de vil besvare spørsmål på et senere tidspunkt.)