Den svenske regjeringen vurderer om universitetene skal skilles fra staten

Brussel (Khrono): Den svenske regjeringen vil sette i gang en utredning om hvordan høgskoler og universiteter kan organiseres på en annen måte enn som statlige institusjoner.

Utdanningsminister i Sverige, Johan Pehrson (Liberalerna), sier til Sveriges Radio at målet er å gjøre høgskolene og universitetene mer uavhengige. Han ser for seg at lærestedene skal drives som stiftelser.

Flere ganger tidligere er det foreslått å skille de høyere utdanningsinstitusjonene i Sverige fra staten. Senest i 2013 ble det foreslått en stiftelsesreform, men forslaget ble skrinlagt etter massiv kritikk fra sektoren. Kritikken gikk blant annet ut på at det ville gjøre det vanskeligere med innsyn.

Ønsker mer toppforskning og uavhengighet

— Vi er i en annen global situasjon nå. Andre land tar raskere skritt innen toppforskning, og Sverige må henge med. Da er spørsmålet om mer uavhengige universiteter veldig viktig, sier Pehrson i intervjuet med Sveriges Radio.

På spørsmål om hvordan en annen styreform skal gjøre universitetene og høgskolene mer selvstendige, sier utdanningsministeren: 

— At man ikke lenger vil kunne styre dem med politiske avgjørelser og tildelingsbrev. Det kan bli enklere å løfte internasjonale samarbeid og få til strategiske donasjoner ved at de har ryggen mer fri fra staten.

Sveriges forskningssatsing

— Vi skal ikke være det «passe bra» landet

— Bør vurderes med jevne mellomrom

Leder for den liberale tankesmien Civita og tidligere utdannings- og forskningsminister, Kristin Clemet, er ikke fremmed for at Norge setter i gang en utredning om styringsform av universiteter og høgskoler. 

— Hva som er de mest hensiktsmessige organisasjons- og tilknytningsformene i offentlig sektor bør selvsagt vurderes med passende mellomrom, skriver hun i et skriftlig svar til Khrono.

Clemet viser til at det i hennes tid som utdannings- og forskningsminister ble laget en slik offentlig utredning med NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler, der det var et eget kapittel viet aktuelle organisasjonsformer for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 

Utredningen påpekte at stiftelsesformen ikke nødvendigvis er hensiktsmessig dersom staten har styringsinteresser. Det står blant annet: 

«Riksrevisjonen peker på at dersom økonomiske ytelser fra staten utgjør en vesentlig del av stiftelsens inntekter, samtidig som offentlig myndigheter oppnevner styret, og virksomheten er en del av offentlige planer og/eller helt eller delvis styrt ved offentlige forskrifter for slik virksomhet, kan det stilles spørsmål om selvstendighetskriteriet i stiftelsesloven er oppfylt.»

— Valg av organisasjons- og tilknytningsform vil kunne ha en rekke implikasjoner for hvilken frihet institusjonene har på ulike områder og for hvilken instruksjons- og styringsrett departementet har, understreker Clemet, som i tillegg til å være tankesmie-leder er medlem i styret ved Universitetet i Oslo.

— Mulig med mindre detaljstyring i dag

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) sier han skjønner intensjonen med å utrede spørsmålet om de høyere utdanningsinstitusjonenes organisasjonsform, men vil heller prioritere midler til forskning og utdanning enn å utrede organisasjonsmodeller. 

— Hovedproblemet i Norge i dag er manglende prioritering av forskning og høyere utdanning og manglende vilje til å la sektoren bestemme selv, sier Bjørlo og legger til:

— Jeg deler sektorens frustrasjon over detaljstyring under denne regjeringen, som språkkravet. Men det er fullt mulig å detaljstyre mindre under dagens modell også.

Bjørlo sier han likevel vil følge debatten i Sverige og er interessert i å høre hva den norske sektoren mener om forslagene. Han understreker at organisasjonsform ikke er et tema de har offisiell politikk på i Venstre og at han uttaler seg på egne vegne.

— Stiftelse er ingen garanti for mer autonomi

Fagforeningene i Sverige sitter foreløpig på gjerdet og ønsker mer informasjon før de tar stilling.

Sveriges universitetslærere og forskere (SULF) skriver i en uttalelse at de ønsker initiativet til å vurdere høgskolenes og universitetenes organisasjonsform velkommen, spesielt med tanke på mer selvstendighet fra staten og økt akademisk frihet. Men de er ikke helt fornøyd med statsrådens utspill:

— Vi mener at utspillet er altfor snevert. Det er avgjørende at utredningen gjør en bred gjennomgang av ulike mulige organisasjonsformer for å sikre at lærestedene får de beste forutsetningene for å drive sin virksomhet med høy kvalitet og som beskytter den akademiske friheten, sier Karin Åmossa, samfunnspolitisk leder i SULF i uttalelsen.

Organisasjonen understreker imidlertid at det å være organisert som stiftelse ikke i seg selv er noen garanti for at autonomien øker.

— Vi har også påpekt viktigheten av å utforme en organisasjonsform som ikke bare sikrer akademisk frihet, men også trygger ressurser og stabilitet for lærestedenes virksomhet, og spesielt sikrer ansettelsesforhold for forskere og universitetslærere, sier Åmossa.

— Viktigere med kollegial styring og autonomi

Det statlige fagforbundet ST sier de ennå ikke har tatt stilling til forslaget.

— Vi fokuserer mer på den faktiske akademiske friheten enn på den formelle organiseringen, sier Kjell Nilsson i avdelingsstyret til ST for høgskoler og universiteter ifølge fagforbundets avis Publikt.

Nilsson mener de tre viktigste faktorene er kollegial styring på institutt- og fakultetsnivå, friheten til å disponere midler til utdanning og forskning, og autonomien til lærestedenes styrer.

På alle tre områdene har utviklingen gått i feil retning, ifølge ST. Den kollegiale interne styringen har nærmest forsvunnet etter autonomireformen i 2011, og regjeringen utpeker nå flertallet av medlemmene i lærestedenes styrer, skriver Publikt.

Debatt ● Hallgeir Sjåstad

Det er på tide å heve ambisjons­nivået for Norge 

Kritisk til mer styring

— Vi har fått en enda mer ekstrem styring av forskningsmidler til spesifikke formål. Vi har allerede problemer med stor ekstern finansiering, og nå ønsker man til og med å styre de statlige grunnbevilgningene, sier Nilsson til nettstedet. 

Nylig presenterte den svenske regjeringen sin nye forsknings- og innovasjonsproposisjon. Den har blitt kritisert for at den vil føre til mer politisk styring. 

— Johan Pehrson kunne ikke svare på journalistenes spørsmål om hvorfor proposisjonens fokus på konkurranseutsatte midler er bedre enn å øke grunnbevilgningene, sa Sanna Wolk, forbundsleder i SULF i en uttalelse da proposisjonen ble lagt frem.

Regjeringens satsinger på forskningsfinansiering er velkomne, men det er et stort problem at de fortsetter i samme spor som reduserer andelen grunnbevilgninger. I tillegg er de grunnbevilgningene som tilfaller lærestedene konkurranseutsatte og sterkt politisk styrt, skriver SULF i uttalelsen.

dansk akademia

Reform­tsunami i dansk akademia: — Ikke prøv dette i Norge