Debatt ● Jens Christian Thysted

Den egentlige Y-veien i høyere utdanning må styrkes

Det er på tide å introdusere en parallell søyle i høyere utdanning ved siden av den forskningsbaserte. Den skal være utviklingsorientert og med rot i praksisnær, erfaringsbasert kompetanse.

— Hurdalsplattformen lovet 5000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er langt fra målet, skriver forfatteren. Her besøker statsråd Oddmund Hoel Fagskolen i Møre og Romsdal.
Jens Christian Thysted
Rådgiver Jens Christian Thysted
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi hører ofte om «Y-veien» som muligheten for fagarbeidere til å ta bachelorgrader ved universiteter og høyskoler, ofte gjennom tilpassede studieprogrammer. Dette kan være et godt tilbud for noen, men det er ikke den egentlige Y-veien.

Den egentlige Y-veien handler om å bygge videre på yrkesfaglig kompetanse på dens egne premisser — ikke om å tvinge den inn i en akademisk mal. Det handler om å bygge teoretisk kunnskap på praktisk og erfaringsbasert kompetanse. Det handler om å gi fagarbeidere muligheten til å spesialisere seg og oppnå høyere yrkesfaglig kompetanse som er skreddersydd for arbeidslivets praktiske behov gjennom fagskolene. 

Denne veien er langt mer treffsikker for både studentene og arbeidslivet, men har svært lenge blitt underprioritert til fordel for akademisk orienterte studier.

Fagskolene er ryggraden i høyere yrkesfaglig utdanning. De leverer kompetanse som er både praksisnær, målrettet og treffsikker — akkurat det arbeidslivet skriker etter. Likevel blir de fortsatt systematisk nedprioritert. Dette er kortsiktig politikk som truer vår evne til å møte fremtidens kompetansebehov.

Regjeringens løfter: Hurdalsplattformen lovet 5000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er langt fra målet. Det er nok å vise til at de samlede bevilgningene i årets budsjett til høyere yrkesfaglig utdanning er mindre enn årets økning i bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren. Hvordan kan dette forsvares når fagskolene allerede har vist at de leverer på sitt samfunnsoppdrag på en imponerende måte?

Kvalifikasjonsrammeverket – en brems på utviklingen: I det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er fagskoleutdanninger plassert på nivå 5, mens bachelorgrader starter på nivå 6. Denne inndelingen fremstår som en kunstig hierarkisering som undervurderer kompleksiteten og verdien av høyere yrkesfaglig utdanning. I praksis hindrer det fagskolene fra å utvikle seg og begrenser mobilitet i både videre studier og arbeidsliv — nasjonalt og i Europa. Dette må endres.

Fagskolene har bevist sin verdi – gi dem mer ansvar: Fagskolene er allerede blant de mest kostnadseffektive utdanningsinstitusjonene i landet. De leverer rask kompetanseheving som direkte møter arbeidslivets behov. Likevel nekter vi dem muligheten til å tilby utdanning på bachelornivå og høyere. Vi henger fast i et utdanningshierarki som favoriserer akademisk teori fremfor praktisk kompetanse. Det er på tide å introdusere en ny kategori: faghøyskoler — fagskoler med dokumentert høy kvalitet og kapasitet til å tilby utdanning på høyere nivå.

Se til Europa – og lær: I eksempelvis Tyskland og Sveits har høyere yrkesfaglig utdanning samme status som akademiske studier. Dette skaper dynamiske arbeidsmarkeder og fleksible karriereveier. Norge må ta lærdom av land som verdsetter praksisnær utdanning på lik linje med teoretiske studier. Å holde fagskolene tilbake er ikke bare en bremsekloss for arbeidslivet — det er en bremsekloss for en effektiv helhetlig struktur i høyere utdanning og i siste instans vår fremtidige konkurranseevne.

Stortingsmeldingen 2025 — en sjanse vi ikke kan kaste bort: Det kommer en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning våren 2025. Den må være et vendepunkt. Den må åpne for at fagskolene kan bevege seg oppover i utdanningshierarkiet og legge grunnlaget for faghøyskoler. Uten en slik satsing vil vi miste en mulighet til å bygge en mer robust kompetansemodell som kan bidra til både konkurransekraft og bærekraft.

Høyere yrkesfaglig utdanning kan levere lang mer enn nå: Vi står midt i en tid hvor tilbud om livslang læring er mer kritisk enn noensinne. Høyere yrkesfaglig utdanning kan bli nøkkelen til et mer produktivt, fleksibelt og bærekraftig arbeidsliv. Fagskolene har allerede bevist sin verdi. Nå må høyere yrkesfaglig utdanning gis ressurser og status for å levere enda mer. 

Det er på tide å introdusere en parallell søyle i høyere utdanning ved siden av den forskningsbaserte. Den skal være utviklingsorientert og med rot i praksisnær, erfaringsbasert kompetanse.

fagskole fagskolen vestfold og telemark meninger debatt y-veien høyere yrkesfaglig utdanning jens christian thysted
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS