Debatt ● Elin Dahling og Adeline Berntsen Landro
Vi trenger bedre samspill mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning
I stedet for å skape et kunstig skille mellom ulike typer høyere utdanning, er tiden er inne for at Norge oppdaterer det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for å inkludere høyere yrkesfaglig utdanning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et debattinnlegg i Khrono 31. desember, skaper Kristoffer Andreas Haugen fra Norsk Sykepleierforbund og UNIO-studentene et kunstig skille mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning basert på manglende forståelse for det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og livslang læring.
HØY representerer offentlige fagskoler og dermed en stor del av landets høyere yrkesfaglige utdanning, og vi mener debatten hadde vært bedre tjent med å diskutere fakta og ikke minst fremtidens behov for at de ulike delene av utdanningssystemet kan jobbe komplementært for å nå våre felles mål om flere kvalifiserte ansatte inn i helsevesenet.
For alle er kjent med bemanningskrisen. Vi mangler sykepleiere, og vi mangler helsefagarbeidere til å utføre de mange arbeidsoppgavene det er behov for ved landets sykehus og andre helseinstitusjoner. Høyere yrkesfaglig sektor har gode nyheter til Haugen og andre bekymrede medlemmer i UNIO og Norsk Sykepleierforbund: Helsefagarbeidere med fagskoleutdanning kan utgjøre en enda større ressurs enn de får lov til i dag.
Fagskolene er klare til å bidra til komplementære ordninger i helsevesenet, som for eksempel gjennom våre utdanninger innen intensivpleie og kirurgisk virksomhet. For å sikre nok arbeidskraft, burde alle parter etterstrebe et system der vi ønsker komplementærkompetanse velkommen på tvers av både arbeidsoppgaver og stillingstitler. Haugen, Norsk Sykepleierforbund og UNIO burde lytte bedre til helseforetakene — de etterspør faktisk kompetanseheving av helsefagarbeidere for å legge til rette for oppgavedeling. At en sykepleier ikke skal gjøre jobben til en lege er selvsagt, men man kan jo snu på det og spørre om sykepleiere og leger i dag gjør oppgaver som kunne vært lagt på andre? Denne tankegangen er helt i tråd med helsepersonellkommisjonen sine anbefalinger.
Andre europeiske land har for lenge siden åpnet for nivå 5 til 8 i hele bredden av høyere utdanningsinstitusjoner, og gir ECTS til alle godkjente utdanninger.
Elin Dahling og Adeline Berntsen Landro
Det er derfor svært viktig at vi har et utdanningssystem som virker attraktivt for alle, og hvor ulike utdanningsbehov og utdanningsinstitusjoners særpreg bidrar til å sikre oss flere med fullført utdanning som kan gå inn i aktiv jobb. Vi må altså ha et utdanningssystem som ikke stenger dørene for noen, men som gir muligheter. Det handler ikke om lavere krav, tvert om — krav til kvalitet og innhold må ligge fast på alle nivå. Det må være kravet til det faglige innholdet og faglige sammenhenger som gir muligheter for å bygge videre innenfor all høyere utdanning. Nokut bidrar allerede sterkt til kvalitetssikring av både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Begge er forankret i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), samt sine tilhørende lover og forskrifter, og NKR er igjen koblet til EQF, det europeiske kvalifikasjonsrammeverket.
Det koker derfor ned til politikk. Jo, det stemmer at akademiske studiepoeng og fagskoleervervede studiepoeng ikke er likeverdige — i Norge. Dette er fordi vi her til lands valgte å tolke ECTS-rammeverket nedsatt i Bolognaprosessen annerledes enn øvrige europeiske land. I Norge har vi låst yrkesfaglig høyere utdanning på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket, og akademisk høyere utdanning på nivå 6 til 8. Kun nivå 6—8 er forankret til EUs system for studiepoeng (ECTS). Dette er politisk besluttet. Slik trenger det ikke være. Andre europeiske land har for lenge siden åpnet for nivå 5 til 8 i hele bredden av høyere utdanningsinstitusjoner, og gir ECTS til alle godkjente utdanninger. Bologna og hele det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning sidestiller nemlig forskningsbasert og erfaringsbasert utdanning.
Når Haugen snakker om studiepoeng og nivå, blander han altså sammen begrepene. Studiepoeng sier ikke noe om nivå. Det er det kvalifikasjonsrammeverket (NKR/EQF) som gjør. Studiepoeng/ECTS sier noe om studiebelastning og omfang av en utdanning. ECTS gis fra nivå 5 i EQF innenfor Bologna-rammeverket og ble besluttet av utdanningsministerne i deres møte i Jerevan i 2014. Der vedtok man å definere inn short cycle (EQF 5) i first cycle (EQF 6). First cycle er som kjent Bachelorutdanninger.
Det kan tyde på at Haugen tror at undervisning på fagskole er helt løsrevet fra forskning og kunnskap. Nei, vi utdanner ikke forskere ved fagskolene, og det gjør vi vel strengt tatt heller ikke ved universitetene før på Phd-nivå. Kunnskapen fagskolestudenter erverver i løpet av utdannelsen sin «skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og være i samsvar med relevante pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper» (Lov om høyere yrkesfaglig utdanning, §4, tredje ledd).
Retorikken i Haugens innlegg føyer seg inn i rekken av «bekymrede» stemmer i akademia. Dette er lett gjenkjennelig argumentasjon fra noen som har interesse av å holde yrkesfagene nede.
Vi vil gjerne få lov til å berolige bekymrede sjeler i UNIO og Norsk Sykepleierforbund: Fagskolene er på ingen måte ute etter å «bli akademiserte». Fagskolene ønsker tillatelse til å tilby utdanninger på nivå 6 og over for å skaffe arbeidslivet den kompetansen samfunnet etterspør, for at en med yrkesfaglig utdanning skal ha like muligheter for lønnsvekst og anerkjennelse som en med akademisk utdanning, samt for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge skal bli likestilt med tilsvarende utdanning internasjonalt.
Hvorfor skulle ikke en med yrkesfaglig bakgrunn kunne få strekke seg lenger enn til nivå 5.2 i NKR uten å måtte ta lange omveier inn i UH-sektoren? Er en akademisk utdanning mer verdt enn en yrkesfaglig utdanning? Vi synes ikke det.
Tiden er inne for at Norge oppdaterer vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk og inkluderer høyere yrkesfaglig utdanning i både ECTS og i kvalifikasjonsnivå over NKR/EQF 5 — slik som mange andre europeiske land allerede har gjort. Med reguleringen i to ulike lover, herunder Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og UH-loven, kan vi fortsette å dyrke de særpregene og fortrinnene utdanningsinstitusjonene bidrar med — og slik bidra til et utdanningssystem som løfter alle studenter i ulike faser av et yrkeslangt liv, uten at noen dører stenges. Slik gjør vi utdanning attraktivt, får flere til å fullføre og bestå, og møter fremtidens kompetansebehov på en bred og klok måte.
