Debatt ● Elin Dahling

Er virkelig fagskolene statsbudsjettets store vinner?

I HØY registrerer vi at det i universitetssektoren er sterk misnøye med statsbudsjettet, og at fagskolene skal være den store vinneren. Så kan en argumentere for at det er fetere å tape semifinalen i Champions League enn å vinne miniturnering på lilleputtnivå.

Portrett av Elin Dahling
Samla midler til HYU anses vel omtrent som vaffelbudsjett i UH-sektoren, skriver forfatteren. — Og vi i fagskolene forventes å applaudere.
Elin Dahling
Daglig leder Elin Dahling
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jo, det svir når det kuttes. Akkurat det kjenner vi ikke så godt til i høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), der økning i bevilgningene ikke blir mer enn et bittelite plaster på et gapende sår.

Altså, en økning på hele 12,9 prosent til fagskolene høres helt strålende ut, sammenlikna med 2,4 prosent økning i midler til universiteter og høyskoler. I kroner og øre snakker vi 188 541 000 kroner mer til fagskolene, mot 1 090 827 000 kroner mer til UH. Eller realnedgang, som det heter ved universitetene, der vi i fagskolene forventes å applaudere.

Samla midler til HYU anses vel omtrent som vaffelbudsjett i UH-sektoren. Men vi smiler og takker for økning, selv om virkeligheten ute i fagskolene er at hver krone snus for å kunne tilby sårt tiltrengt utdanning av høy kvalitet for fagarbeidere, gjerne halvveis på dugnad, for det er ikke midler til å ansette hele ressurser for kvalitetsutvikling ved hver utdanningsinstitusjon.

I tillegg til generelt lavere økonomisk støtte per student enn i universitetssektoren, vedvarende etterslep av studieplasser, samt midler til drift som institusjonene må søke på hvert eneste år, er fagskolene helt avhengig av at fylkeskommunene prioriterer fagskolene i sine budsjett. Det er det ikke sikkert at de gjør, i en pressa økonomisk situasjon. Å basere 1/3 av budsjettene på hva fylkeskommunen velger å overføre fra år til år, gjør det forferdelig uforutsigbart å drive høyere utdanningstilbud.

Den generelle underfinansieringa av fagskolesektoren er reell.

Elin Dahling

60,8 millioner skal gå til 1000 nye studieplasser i HYU. Det er en vesentlig forbedring fra 500 tildelte studieplasser i fjor, året før og året før der igjen. Da har regjeringa kun 2500 plasser i etterslep på de 5000 lovte studieplassene for perioden.

Men hva koster en studieplass? Der er det ganske ulike svar, avhengig av i hvilken sektor plassen befinner seg. En studieplass på universitetet tildeles med omtrent 138 000 per hode, mens en studieplass ved en fagskole visstnok kun koster 108 000 kroner. Nesten magi, med tanke på det avanserte og kostbare utstyret en trenger for å heve kompetanse innen fagfelt som bygg og anlegg, vindkraft, helse, og landbruksteknologi, for å nevne noe.

Den generelle underfinansieringa av fagskolesektoren er reell, og fagskolenes seriekamper om kronene fortsetter ute i fylkene, med hva som kan framstå som helt tilfeldige resultater.

Så feirer vi tre gode scoringer. 3 millioner kroner til et nasjonalt studentombud kommer ikke en dag for tidlig. 12,5 millioner til Nokut, som dermed vil stå bedre rusta til å akkreditere nye fagområder og institusjoner i HYU, er sårt tiltrengt. 25 millioner satt av til å forske på yrkesfagutdanning — kult!

Vi tolker det som tydelige tegn på at styresmaktene ønsker å satse mer på denne sektoren, og tre mål er grunnlag for et greit pauseresultat i en slags innledende runde i cupen.

meninger høyere yrkesfaglig utdanning høy fagskoler elin dahling debatt statsbudsjettet statsbudsjettet2025 økonomi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS