Debatt ● Elin Dahling
Er virkelig fagskolene statsbudsjettets store vinner?
I HØY registrerer vi at det i universitetssektoren er sterk misnøye med statsbudsjettet, og at fagskolene skal være den store vinneren. Så kan en argumentere for at det er fetere å tape semifinalen i Champions League enn å vinne miniturnering på lilleputtnivå.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jo, det svir når det kuttes. Akkurat det kjenner vi ikke så godt til i høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), der økning i bevilgningene ikke blir mer enn et bittelite plaster på et gapende sår.
Altså, en økning på hele 12,9 prosent til fagskolene høres helt strålende ut, sammenlikna med 2,4 prosent økning i midler til universiteter og høyskoler. I kroner og øre snakker vi 188 541 000 kroner mer til fagskolene, mot 1 090 827 000 kroner mer til UH. Eller realnedgang, som det heter ved universitetene, der vi i fagskolene forventes å applaudere.
Samla midler til HYU anses vel omtrent som vaffelbudsjett i UH-sektoren. Men vi smiler og takker for økning, selv om virkeligheten ute i fagskolene er at hver krone snus for å kunne tilby sårt tiltrengt utdanning av høy kvalitet for fagarbeidere, gjerne halvveis på dugnad, for det er ikke midler til å ansette hele ressurser for kvalitetsutvikling ved hver utdanningsinstitusjon.
I tillegg til generelt lavere økonomisk støtte per student enn i universitetssektoren, vedvarende etterslep av studieplasser, samt midler til drift som institusjonene må søke på hvert eneste år, er fagskolene helt avhengig av at fylkeskommunene prioriterer fagskolene i sine budsjett. Det er det ikke sikkert at de gjør, i en pressa økonomisk situasjon. Å basere 1/3 av budsjettene på hva fylkeskommunen velger å overføre fra år til år, gjør det forferdelig uforutsigbart å drive høyere utdanningstilbud.
Den generelle underfinansieringa av fagskolesektoren er reell.
Elin Dahling
60,8 millioner skal gå til 1000 nye studieplasser i HYU. Det er en vesentlig forbedring fra 500 tildelte studieplasser i fjor, året før og året før der igjen. Da har regjeringa kun 2500 plasser i etterslep på de 5000 lovte studieplassene for perioden.
Men hva koster en studieplass? Der er det ganske ulike svar, avhengig av i hvilken sektor plassen befinner seg. En studieplass på universitetet tildeles med omtrent 138 000 per hode, mens en studieplass ved en fagskole visstnok kun koster 108 000 kroner. Nesten magi, med tanke på det avanserte og kostbare utstyret en trenger for å heve kompetanse innen fagfelt som bygg og anlegg, vindkraft, helse, og landbruksteknologi, for å nevne noe.
Den generelle underfinansieringa av fagskolesektoren er reell, og fagskolenes seriekamper om kronene fortsetter ute i fylkene, med hva som kan framstå som helt tilfeldige resultater.
Så feirer vi tre gode scoringer. 3 millioner kroner til et nasjonalt studentombud kommer ikke en dag for tidlig. 12,5 millioner til Nokut, som dermed vil stå bedre rusta til å akkreditere nye fagområder og institusjoner i HYU, er sårt tiltrengt. 25 millioner satt av til å forske på yrkesfagutdanning — kult!
Vi tolker det som tydelige tegn på at styresmaktene ønsker å satse mer på denne sektoren, og tre mål er grunnlag for et greit pauseresultat i en slags innledende runde i cupen.
