Debatt Sjur Baardsen

Den akademiske friheten skal være ufravikelig

Forskningen skal være fri og uavhengig. Universitetet staker ut retninger og prioriterer temaer på strategisk nivå, men ut over det skal forskningen ikke styres, skriver innleggsforfatteren.

Sjur Baardsen utenfor Urbygingen på Norges miljø- og biovitenskapelige unviersitet.
Sjur Baardsen utenfor Urbygingen på Norges miljø- og biovitenskapelige unviersitet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

AKADEMISK FRIHET | Politisk styring av forskningsresultater er uakseptabelt. Men hva når opinionen ikke liker forskernes utspill og ønsker at universitetene skal styre forskerne og hva de skal kunne mene i samfunnsdebatten? Hva skjer når NMBU som institusjon beskyldes for å ta side, eller «være i lomma på næringen?». Når folk mener at våre forskere ikke bør uttale seg for eller imot det ene eller det andre? Og når vi blir bedt om å oppgi universitetets ståsted i en sak? Er ikke det like uakseptabelt?

Noen forskningsområder skaper mer engasjement enn andre i samfunnet. Det er flere forskere som erfarer dette innen sitt forskningsfelt, for eksempel innen medisin, olje og migrasjon og integrering. NMBUs forskere deltar ofte i viktige og sunne debatter, blant annet innen skatteforskning, naturforvaltning og landbruk som universitetet har mye forskning på. Nå sist i et innlegg i Khrono fra Axel Klanderud, leder i Oslo grønne studenter, som jeg svarer på her.

Hva betyr akademisk frihet?

Det er på tide å klargjøre noen helt sentrale prinsipper:

  • Akademisk frihet er et grunnleggende og ufravikelig prinsipp
  • Forskningen er fri og uavhengig, ingen kan påvirke forskningsresultater
  • Forskerne står fritt til å uttale seg på faglig grunnlag, og dette med tittel og institusjonstilhørighet
  • Universitetet som institusjon har ikke meninger i faglige spørsmål

Akademisk frihet handler om å unngå at etablerte maktstrukturer definerer hva det skal forskes på. Den akademiske friheten skal motiveres av fri kunnskapsutvikling for samfunnets utvikling. Samfunnet er i det lange løp best tjent med en kunnskapsutvikling som er fri, basert på vitenskapelige prinsipper og utviklet med en armlengdes avstand til staten, næringen eller interessegrupper.

Det betyr at:

  • NMBU-forskere kan uttale seg fritt på faglig grunnlag om dyrevelferd, landbruk og alle andre fagområder ved NMBU.
  • Når enkeltforskere fra NMBU uttaler seg, med tittel og institusjonstilhørighet, gjør de det som fagpersoner og ikke «på vegne av institusjonen NMBU».
  • NMBU har ikke tatt og kommer ikke til å ta side i faglig debatt.
  • Det er ikke noe mål at forskerne ved NMBU skal uttale seg med samme syn, snarere tvert imot: mange vinklinger og faglig debatt er bra.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Slik er forskningsfinansieringen i Norge

Forskningsprosjekter blir finansiert på forskjellig vis, og de største finansieringskildene er Norges forskningsråd og EU. De tre vanligste formene er disse:

  1. Forskerstyrte prosjekter De har ikke noe økonomisk bidrag fra næringsaktører, kun offentlig finansiering, og er midler til blant annet grunnforskning og unge talenter. Formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. Programmet retter seg mot forskere som har vist evne til å utføre forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Unge talenter skal ha mulighet til å forfølge egne ideer og å lede et forskningsprosjekt.
  2. Bidragsfinansierte prosjekter Forskningsrådets formål med finansieringstypen Kompetanse- og samarbeidsprosjekt er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets og/eller næringslivets behov for kunnskap og forskningskompetanse. Det vanligste her er at næringsaktører bidrar med en prosentandel av kostnaden i tillegg til den offentlige finansieringen. Det kan være i form av rene penger, materiale eller arbeidsinnsats.
  3. Oppdragsforskning I dette tilfellet er hele det finansielle bidraget fra næring, institusjoner eller privatpersoner. I mange tilfeller er institusjonen en offentlig instans, gjerne et departement.

Uansett hvilken type finansiering det er, er fakultetene underlagt et sett med regler, blant annet at bidragsyter eller oppdragsgiver kun har innflytelse på hva det forskes på, ikke på resultatene.

Hvis resultatene er uønsket av oppdragsgiver, har de likevel ingen anledning til å sette stopp for publisering så lenge resultatene er basert på de framkomne fakta. Dette er fastslått i avtaler som blir inngått for hvert enkelt prosjekt

Styringsmodell ved universitetet

Vi har en styringsmodell med eksterne styreledere i alle styrene. Alle har dermed en eller flere eksterne tilknytninger, ikke bare til kjøttindustrien, men også til andre næringslivsaktører, som offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og bedrifter. Hvis vi ikke skal være i kontakt med næringslivet, må vi over på en annen styringsmodell, men det vil være stikk i strid med myndighetenes ønske om blant annet relevans, og i strid med strategier om tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet.

Finansiering av fasiliteter og stillinger

Fjørfebygget ved NMBU finansieres av næringen selv, og driftes av NMBU. Dette gir alle parter mulighet for å utføre forskning, undervisning og innovasjon på blant annet fôrråvarer, dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Dette er nok et eksempel på samarbeid, men betyr ikke at forskningen som utføres i disse lokalene ikke er fri.

Tilsvarende samarbeid har NMBU gjennom etableringen av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, der senteret realiseres som et spleiselag mellom stat, kommuner og private aktører.

Forskningen skal være fri og uavhengig. Universitetet staker ut retninger og prioriterer temaer på strategisk nivå, men ut over det skal forskningen ikke styres. Vi skal fortsette å holde fanen om akademisk frihet høyt, og ønsker debatt velkommen!

Powered by Labrador CMS