Debatt ● axel klanderud

NMBU opptrer som kjøtt­industriens universitet

De sterke bindingene mellom kjøttindustrien og NMBU svekker universitetets faglige uavhengighet, og er med på å normalisere dårlig dyrevelferd i landbruket.

Uavhengig av hva man mener om kjøttproduksjon og etiske betraktninger, bør alle klare å anerkjenne at det er grenser for hvor mye kjøtt man kan produsere til lave priser før det går svært negativt ut over dyrene, skriver leder for Oslo Grønne Studenter, Axel Klanderud.
Axel Klanderud
Leder, Axel Klanderud
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NMBU| I kjølvannet av avsløringene om systematisk grov dyremishandling på norske grisegårder har debatten om hva god dyrevelferd innebærer rast. Aktivistene som tok seg inn på gårdene har brukt oppmerksomheten de har fått til å rette fokus mot gårdene de var på og lovbruddene som ble avdekket, men også selve lovverket rundt dyrehold i dag som blant annet tillater å stenge en 100 kg gris inne på 0,8 kvm hele livet.

Som svar på påstanden om hvorvidt dårlig grisehold i Norge kan eksistere innenfor lovverket publiserte NMBU noen dager senere en video med professor i dyrevelferd Inger Lise Andersen som viser frem et fjøs ved universitetet, som skulle vise normale og «gode» forhold grisene lever under.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det problematiske som ble påpekt fra hundrevis av mennesker i kommentarfeltet etter å ha sett videoen er at en professor i dyrevelferd anser det som akseptabelt å holde griser innestengt på noen kvadratmeter betong livet ut slik over 99 prosent av norske griser lever. Andersen skrøt også av at man har satt ut «gjemmesteder» de nyfødte grisene kan bruke slik at de slipper å bli most av moren når hun skal legge seg ned i svært trange omgivelser.

Selv om alle utenom professoren i dyrevelferd klarte å se at dyrehold innenfor loven heller ikke er gode nok, er det ikke så rart at NMBU sine råd, tanker og tolkninger rundt behandling av dyr i stor grad er de samme som kjøttindustriens egne. For kjøttindustrien har i årevis finansiert og påvirket NMBU sin drift og utdanning gjennom bl.a finansiering til forskningsbygg, forskningsprosjekter og plassering av sentrale mennesker i viktige verv ved universitetet. To av mange eksempler på det siste er tidligere generalsekretær for bondelaget Harald Milli som er styreleder for senter for husdyrforsøk og styrelederen ved fakultet for biovitenskap Egil Olsvik som er nåværende direktør for forretningsutvikling i Nortura.

Gjennom investeringer i forskningsbygg og prosjekter bidrar industrien til å sette rammer for hvordan fremtidens veterinærer, agronomer og andre studenter ved NMBU utdannes og hva slags fasiliteter forskere kan bruke til forskningen sin. I stedet for at blant annet veterinærstudenter i større grad blir eksponert for at utendørs dyrehold er godt for dyrevelferd, blir rammene for hvordan man skal behandle fjørfe satt når Nortura og andre kjøttaktører finansierer bygg som legger opp til at dyra skal være inne hele livet. Det er ikke så rart når innendørs dyrehold er næringens hovedmodell hvor intensiv avl av raser hvor kyllingene vokser så fort at 9 av 10 ikke kan gå normalt på grunn av for stor vekt er sammenblandet med svært mange dyr på for små arealer.

Selv om alle utenom professoren i dyrevelferd klarte å se at dyrehold innenfor loven heller ikke er gode nok, er det ikke så rart at NMBU sine råd, tanker og tolkninger rundt behandling av dyr i stor grad er de samme som kjøttindustriens egne.

Et av de mange forskningsprosjektene næringen finansierer ved NMBU går ut på å bekjempe luftveissykdom hos gris. Det høres i første omgang bra ut. Det problematiske er at det er innendørs driftsformer hvor norske griser i dag lever som i seg selv medfører dårlig luftkvalitet og luftveisproblemer når griser lever innesperret i trange fjøs hele livet. Arbeidere som jobber i slike fjøs er også ofte eksponert for luftveissykdommer. Et grep som å gi grisene bedre plass og la alle griser gå ute hadde forbedret problemet betraktelig. Men nok en gang fokuserer NMBU i stedet på hvordan man kan gjøre dyrevelferden litt bedre innenfor næringens satte rammer, som innebærer at dyr skal være innesperret og leve tett.

Det finnes flerfoldige andre eksempler som danner seg et tydelig bilde av at NMBU spiller på lag med næringens interesser om å få produsert mye kjøtt til en billig penge. Problemet oppstår når dyras interesser for et liv med god velferd alltid vil være stikk i strid med disse prioriteringene. For uavhengig av hva man mener om kjøttproduksjon og etiske betraktninger, bør alle klare å anerkjenne at det er grenser for hvor mye kjøtt man kan produsere til lave priser før det går svært negativt ut over dyrene.

Det er da uheldig at veterinærstudenter, agronomistudenter og andre som egentlig skal ta vare på dyr blir satt inn i et utdanningsløp hvor deler av opplæringen er påvirket av næringer som heller har interesse av å forstå hvordan man kan utnytte dyr mest effektivt, og hvor svært mange som tar disse utdanningene ender opp med å jobbe i de samme bedriftene som påvirker studieløpets innhold og utforming. Slik fortsetter syklusen og næringens grep rundt utdanningene.

Separert fra problematikken for dyra, er det også problematisk at et offentlig universitet som skal drive uavhengig forskning i stor grad blir påvirket av næringsinteresser med klare mål om vedvarende høyt kjøttforbruk i befolkningen. På tross av at internasjonal anerkjent forskning tydelig sier at høyt kjøttforbruk er negativt for klimaet, naturen og helsen vår, fortsetter forskere og undervisere ved NMBU med nære tilknytninger til industrien å argumentere for at vi bør opprettholde høyt forbruk uavhengig av hvordan det påvirker dyr og kloden.

Et godt eksempel på dette er professor fra NMBU, Birger Svihus, som nylig skrev i bondebladet om hvordan kjøttindustrien ikke måtte la “fanatiske aktivister” ta regien i historiefortellingen om dyrevelferd i norsk landbruk etter at de hadde avdekket omfattende dyremishandling.

Samfunnets tillit til forskningen og utdanningens uavhengighet er meget viktig. Dessverre er NMBU med på å svekke denne tilliten - noe NRK selv hinter til når de sier at de måtte innhente en ekspert i dyrevelferd fra Sverige til saken sin fordi norske “eksperter” på dyrevelferd som oftest tilhører bransjen eller andre institusjoner med nære bånd til bransjen (ca 7 minutter ut i episoden).

Jeg oppfordret for noen uker siden Curt Rice til å ta tak i bindingene ved NMBU når han tiltrer som rektor, uten å få svar. Uansett om Curt svarer til slutt eller ikke har jeg et håp om at flere kan få øynene opp for problematikken rundt hvordan det som i utgangspunktet skal være fri forskning og utdanning blir påvirket av næringsinteresser i Norge. En slik debatt vil både være bra for dyrene vi utnytter for mat og for hele UH-sektoren.

oslo grønne studenter dyreetikk debatt curt rice axel klanderud nmbu kjøttindustri grønt universitet meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS