NMBU opptrer som kjøtt­industriens universitet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NMBU| I kjølvannet av avsløringene om systematisk grov dyremishandling på norske grisegårder har debatten om hva god dyrevelferd innebærer rast. Aktivistene som tok seg inn på gårdene har brukt oppmerksomheten de har fått til å rette fokus mot gårdene de var på og lovbruddene som ble avdekket, men også selve lovverket rundt dyrehold i dag som blant annet tillater å stenge en 100 kg gris inne på 0,8 kvm hele livet.

Som svar på påstanden om hvorvidt dårlig grisehold i Norge kan eksistere innenfor lovverket publiserte NMBU noen dager senere en video med professor i dyrevelferd Inger Lise Andersen som viser frem et fjøs ved universitetet, som skulle vise normale og «gode» forhold grisene lever under.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det problematiske som ble påpekt fra hundrevis av mennesker i kommentarfeltet etter å ha sett videoen er at en professor i dyrevelferd anser det som akseptabelt å holde griser innestengt på noen kvadratmeter betong livet ut slik over 99 prosent av norske griser lever. Andersen skrøt også av at man har satt ut «gjemmesteder» de nyfødte grisene kan bruke slik at de slipper å bli most av moren når hun skal legge seg ned i svært trange omgivelser.

Selv om alle utenom professoren i dyrevelferd klarte å se at dyrehold innenfor loven heller ikke er gode nok, er det ikke så rart at NMBU sine råd, tanker og tolkninger rundt behandling av dyr i stor grad er de samme som kjøttindustriens egne. For kjøttindustrien har i årevis finansiert og påvirket NMBU sin drift og utdanning gjennom bl.a finansiering til forskningsbygg, forskningsprosjekter og plassering av sentrale mennesker i viktige verv ved universitetet. To av mange eksempler på det siste er tidligere generalsekretær for bondelaget Harald Milli som er styreleder for senter for husdyrforsøk og styrelederen ved fakultet for biovitenskap Egil Olsvik som er nåværende direktør for forretningsutvikling i Nortura.

Gjennom investeringer i forskningsbygg og prosjekter bidrar industrien til å sette rammer for hvordan fremtidens veterinærer, agronomer og andre studenter ved NMBU utdannes og hva slags fasiliteter forskere kan bruke til forskningen sin. I stedet for at blant annet veterinærstudenter i større grad blir eksponert for at utendørs dyrehold er godt for dyrevelferd, blir rammene for hvordan man skal behandle fjørfe satt når Nortura og andre kjøttaktører finansierer bygg som legger opp til at dyra skal være inne hele livet. Det er ikke så rart når innendørs dyrehold er næringens hovedmodell hvor intensiv avl av raser hvor kyllingene vokser så fort at 9 av 10 ikke kan gå normalt på grunn av for stor vekt er sammenblandet med svært mange dyr på for små arealer.

Et av de mange forskningsprosjektene næringen finansierer ved NMBU går ut på å bekjempe luftveissykdom hos gris. Det høres i første omgang bra ut. Det problematiske er at det er innendørs driftsformer hvor norske griser i dag lever som i seg selv medfører dårlig luftkvalitet og luftveisproblemer når griser lever innesperret i trange fjøs hele livet. Arbeidere som jobber i slike fjøs er også ofte eksponert for luftveissykdommer. Et grep som å gi grisene bedre plass og la alle griser gå ute hadde forbedret problemet betraktelig. Men nok en gang fokuserer NMBU i stedet på hvordan man kan gjøre dyrevelferden litt bedre innenfor næringens satte rammer, som innebærer at dyr skal være innesperret og leve tett.

Det finnes flerfoldige andre eksempler som danner seg et tydelig bilde av at NMBU spiller på lag med næringens interesser om å få produsert mye kjøtt til en billig penge. Problemet oppstår når dyras interesser for et liv med god velferd alltid vil være stikk i strid med disse prioriteringene. For uavhengig av hva man mener om kjøttproduksjon og etiske betraktninger, bør alle klare å anerkjenne at det er grenser for hvor mye kjøtt man kan produsere til lave priser før det går svært negativt ut over dyrene.

Det er da uheldig at veterinærstudenter, agronomistudenter og andre som egentlig skal ta vare på dyr blir satt inn i et utdanningsløp hvor deler av opplæringen er påvirket av næringer som heller har interesse av å forstå hvordan man kan utnytte dyr mest effektivt, og hvor svært mange som tar disse utdanningene ender opp med å jobbe i de samme bedriftene som påvirker studieløpets innhold og utforming. Slik fortsetter syklusen og næringens grep rundt utdanningene.

Separert fra problematikken for dyra, er det også problematisk at et offentlig universitet som skal drive uavhengig forskning i stor grad blir påvirket av næringsinteresser med klare mål om vedvarende høyt kjøttforbruk i befolkningen. På tross av at internasjonal anerkjent forskning tydelig sier at høyt kjøttforbruk er negativt for klimaet, naturen og helsen vår, fortsetter forskere og undervisere ved NMBU med nære tilknytninger til industrien å argumentere for at vi bør opprettholde høyt forbruk uavhengig av hvordan det påvirker dyr og kloden.

Et godt eksempel på dette er professor fra NMBU, Birger Svihus, som nylig skrev i bondebladet om hvordan kjøttindustrien ikke måtte la “fanatiske aktivister” ta regien i historiefortellingen om dyrevelferd i norsk landbruk etter at de hadde avdekket omfattende dyremishandling.

Samfunnets tillit til forskningen og utdanningens uavhengighet er meget viktig. Dessverre er NMBU med på å svekke denne tilliten - noe NRK selv hinter til når de sier at de måtte innhente en ekspert i dyrevelferd fra Sverige til saken sin fordi norske “eksperter” på dyrevelferd som oftest tilhører bransjen eller andre institusjoner med nære bånd til bransjen (ca 7 minutter ut i episoden).

Jeg oppfordret for noen uker siden Curt Rice til å ta tak i bindingene ved NMBU når han tiltrer som rektor, uten å få svar. Uansett om Curt svarer til slutt eller ikke har jeg et håp om at flere kan få øynene opp for problematikken rundt hvordan det som i utgangspunktet skal være fri forskning og utdanning blir påvirket av næringsinteresser i Norge. En slik debatt vil både være bra for dyrene vi utnytter for mat og for hele UH-sektoren.

se også

Se videointervju: Derfor går Curt Rice fra OsloMet til NMBU