LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
lønnsstatistikk
De med doktorgrad tjener opp mot 200 000 kroner mer utenfor akademia
Det blir ofte sagt at det er mer lønn å hente om man velger bort akademia til fordel for jobber i for eksempel industrien. Khrono har sett på tallene.
Publisert
Det er skrevet mye om problemene med å rekruttere talenter til akademia.
En ting er å få folk til å ta en doktorgrad, en annen å holde på talentene etter de har fått ph.d.-graden.
Utfordringen førte i fjor høst til en egen strategi fra høyeste hold i Kunnskapsdepartementet, med navnet strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.
I januar i fjor viste også en undersøkelse at halvparten av alle postdoktorer forlater akademia når postdoktorperioden er over.
«Det er markedet som bestemmer, til syvende og sist. Man får det man er villig til å betale for».
Det skrev professor emeritus ved Universitetet i Oslo, John Petter Collett, i en kronikk i Forskerforum for noen uker siden etter å ha lest en utlysning til en førsteamanuensis-stilling ved universitet.
— Naivt å tro at lønn ikke er viktig
Listen over kvalifikasjonskrav var lang, og stillingen skulle lønnes mellom 604 000 til 704 000 kroner i året, «depending on qualifications», noterte Collett.
«Universitetet i Oslo mener at dette er betaling som sikrer oss de store talentene. De originale og innovative tenkerne», skrev Collett.
Selv om veldig mange understreker at lønn ikke betyr alt, er det klart det tas med i betraktningen.
— Jeg sier ikke at lønningene skal konkurrere med det private næringsliv, men når differansen blir stor for oss med realfagsbakgrunn, er det naivt å tro at lønn ikke er viktig, sier Fredrik Wollbraaten (26) til Khrono.
Han har fått en ordning ved Universitetet i Oslo, hvor han kombinerer en 40 prosent doktorgradsstilling med en 60 prosents jobb som statistiker i tradingselskapet Abelee.
Khrono har også tidligere skrevet om Sigurd Øien-Ødegaard (35) som like etter å ha vunnet frem i den knallharde konkurransen om Forskningsrådets Unge forskertalenter-midler, takket nei til forskningskronene og jobben ved universitetet, og heller gikk for fast jobb i industrien.
Hos det private industriselskapet var lønnstilbudet også langt over det han var stilt i utsikt ved universitetet.
Snittlønn for de med doktorgrad
Akkurat hvor stor forskjell det er på lønnene i akademia opp mot jobbene som krever en doktorgrad i andre bransjer, er det ikke så enkelt å få fatt i.
Men på bestilling fra Akademikerne samlet Statistisk sentralbyrå (SSB) snittlønnene til de med doktorgrad eller forskerutdanning i ulike bransjer for 2020.
Khrono har også fått tilsendt denne statistikken. Den samme statistikken for 2021 er enda ikke klar, får Khrono opplyst.
Selv om mange ph.d.-kandidater har jobber som ikke krever en doktorgrad, og hvor lønnen er satt av andre årsaker enn at arbeidstaker har doktorgrad, så kan det gi en viss pekepinn.
Over 900 000 kroner i industrien
Snittlønna til de som er oppført i næringen undervisning, som omfatter de som er ansatt ved universiteter og høgskoler, er 736 200 kroner ifølge SSB.
Ifølge Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2020 tjente en professor i staten i overkant av 860 000 kroner, mens førsteamanuenser hadde en gjennomsnittlig årslønn på snaut 678 000 kroner.
Postdoktorer i staten, som også krever en doktorgrad, tjente ifølge Forskerforbundets statistikk i snitt rundt 574 000 kroner.
Til sammenligning var snittlønna blant de med doktorgrad i jobber i industrien på 910 440 kroner.
I kategorien informasjon og kommunikasjon, som blant annet omfatter IT-bransjen, er snittlønna for doktorgradsutdannede 918 960 kroner.
859 080 kroner var snittlønna for de med doktorgrad i kategorien faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, som blant annet omfatter forskere ved forskningsinstitutter og annet forsknings- og utviklingsarbeid.
— Kjempeproblem
Forskerforbundet-leder og forhandlingsleder i Unio, Guro Lind, sa til Khrono i forrige uke at utdanning ikke lønner seg.
Og hun sikter til de som jobber i staten, blant annet ansatte ved universiteter og høgskoler.
— I noen tilfeller ser man lønnsforskjeller opp mot 30 prosent sammenlignet med privat sektor. Dette er et kjempeproblem for staten for å både beholde og rekruttere arbeidstakere, sa Lind.
Lønnstallene fra SSB gir henne belegg for å kunne si nettopp det.
Denne typen statistikk drar forhandlingslederne i fagforeningene etter alt å dømme med seg inn i sitt forhandlingsskyts, når de 20. april skal forhandle frem ny lønn for sine medlemmer i akademia.
