Vil øke minsteperiode for postdoktorer fra 2 til 3 år

På vegne av regjeringen er forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, fornøyd med at han får lagt fram strategien for bedre forskerrekruttering.

Det første helt konkrete tiltaket Asheim trekker fram er forslaget om at man utvider minimumsperioden for postdoktorer fra 2 til 3 år.

Ny strategi

Ønsker et mer forutsigbart karriereløp for unge forskere

— Det er fordi en postdoktorstilling skal gjøre det reelt mulig å kvalifisere seg videre til førstestillingskompetanse. Postdoktorene skal ha mulighet til å utvikle en selvstendig forskerprofil og skaffe seg relevant kompetanse for en vitenskapelig karriere. Dette kan også bidra til å redusere bruken av midlertidige stillinger, understreker Asheim.

• Se også: Hele strategien kan du lese her

— Ikke alle skal bli professorer

Statsråden trekker fram at langt flere tar doktorgrad i dag sammenlignet med for 20 år siden. Samtlige av disse skal og kan ikke gå inn i et akademisk karriereløp.

— Ikke alle med doktorgrad skal bli professor. De fleste med doktorgrad skal jobbe utenfor et universitet eller en høyskole. Med denne strategien vil regjeringen bidra til at flere norske studenter vil ta doktorgrad og ta med seg kompetansen sin ut i bredden av norsk arbeidsliv, sier Asheim.

Kun 5 prosent blir i akademia

Kun 5 prosent av postdoktorene ved norske universiteter og høgskoler har blitt professor fire til fem år etter endt postdoktorperiode, til tross for at hovedformålet med stillingen er å kvalifisere til en akademisk toppstilling.

Halvparten av dem forlater universiteter og høgskoler når den 2 til 4 år lange postdokperioden er over, viser en undersøkelse som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har gjort for Kunnskapsdepartementet og som ble lagt fram i januar.

Nifu trakk fram at ordningen er moden for revisjon.

postdoktorene

Postdoktor: «Mange sliter seg ut på veien mot en fast jobb og gir opp akademia»

Flere andre har også tatt til orde for endringer, deriblant forskerforbundets leder Guro Lind.

I en kronikk i Khrono fra januar skriver hun blant annet:

— Flere offentlige utvalg (Underdal, Aune) har konkludert med at postdoktorordningen må strammes inn, noe Forskerforbundet har støttet helhjertet.

Lind fortsetter:

— Vi trenger en postdoktorstilling som faktisk sikrer kandidaten nødvendig kompetanse innen forskning, forskningsledelse og -administrasjon, undervisning og veiledning – og som har det som hovedmål. For alle andre formål må forskningsledere og arbeidsgivere forholde seg til vanlige ansettelsesregler og bemanne opp og ned innenfor rammen av lovverket, med fast ansettelse som hovedregel, mente Lind

Bedre karriereveiledning

— Hva er de største utfordringene med forskerrekrutteringen i dag?

— For det første har vi for mange i midlertidige stillinger. Forskerkarrieren i akademia er derfor fortsatt et utrygt yrkesvalg. Dette jobber vi med i vårt oppfølgingsarbeid med institusjonene, men her trengs det fortsatt kulturendring, sier Asheim.

Så mener han det også er mye å hente på bedre karriereveiledning og rettledning.

— Vi er avhengige av kloke hoder og forskertalenter som kan utvikle nye løsninger på de store utfordringene i samfunnet framover. Vi har lykkes med å få flere til å ta doktorgrad, nå må vi få flere til å bli klar over mulighetene for en karriere i blant annet næringslivet, og utdanningene må speile behovene også utenfor akademia, sier Asheim til Khrono.

Statsråden trekker fram at NHOs kompetansebarometer viser at 1 av 5 av de største medlemsbedriftene melder at de trenger flere med doktorgrad.

— Ikke bare undervisning og forskning

Et av forslagene som regjeringen trekker fram i den nye strategien er at det såkalte pliktarbeidet i stipendiatstillingen kan knyttes til praksis i næringslivet, i stedet for undervisning, slik det ofte er i dag.

— Vi foreslår å åpne for at det såkalte pliktarbeidet i stipendiatstillingen kan rettes mot relevant prosjektarbeid eller praksis, ikke bare bli brukt til undervisning ved egen institusjon. Slik kan stipendiatene få relevant erfaring for en jobb utenfor universiteter og høgskoler, og ikke minst kan utenlandske kandidater kan få bedre kjennskap til norsk forvaltning og næringsliv, sier Asheim.

— Noen av tiltakene vil kunne bety økte kostnader for universiteter og høgskoler i håndtering av stipendiater og postdoktorer. Følger det penger med den nye strategien?

— Dette er en strategi, som du også sier, og ikke et budsjettdokument. Universiteter og høgskoler har stor frihet til å finansiere sin aktivitet, men skulle det vise seg at tiltakene utløser et ressursbehov, får vi heller komme tilbake til dette, sier Asheim.