rekruttering

Vil øke minsteperiode for postdoktorer fra 2 til 3 år

I dag lanserer regjeringen sin strategi for bedre rekrutteringsarbeid for forskere.

Regjeringen legger fram ny strategi for forskerekruttering. Blant tiltakene fra statsråd Henrik Asheim er å øke postdoktorperioden fra 2-3 år.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På vegne av regjeringen er forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, fornøyd med at han får lagt fram strategien for bedre forskerrekruttering.

Det første helt konkrete tiltaket Asheim trekker fram er forslaget om at man utvider minimumsperioden for postdoktorer fra 2 til 3 år.

FAKTA

Noen av de nye tiltakene i strategi for forskerrekruttering

  • Vil øke minimumsperioden fra 2 til 3 år.
  • Revidere forskriftene for vitenskapelig tilsetting under universitets- og høgskoleloven.
  • Styrke arbeidet med profesjonalisert karriereveiledning for unge forskere.
  • Vil utrede ytterligere bruken av forskerstillinger ved universiteter og høgskoler.

Les hele strategien

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Det er fordi en postdoktorstilling skal gjøre det reelt mulig å kvalifisere seg videre til førstestillingskompetanse. Postdoktorene skal ha mulighet til å utvikle en selvstendig forskerprofil og skaffe seg relevant kompetanse for en vitenskapelig karriere. Dette kan også bidra til å redusere bruken av midlertidige stillinger, understreker Asheim.

— Ikke alle skal bli professorer

Statsråden trekker fram at langt flere tar doktorgrad i dag sammenlignet med for 20 år siden. Samtlige av disse skal og kan ikke gå inn i et akademisk karriereløp.

— Ikke alle med doktorgrad skal bli professor. De fleste med doktorgrad skal jobbe utenfor et universitet eller en høyskole. Med denne strategien vil regjeringen bidra til at flere norske studenter vil ta doktorgrad og ta med seg kompetansen sin ut i bredden av norsk arbeidsliv, sier Asheim.

Kun 5 prosent blir i akademia

Kun 5 prosent av postdoktorene ved norske universiteter og høgskoler har blitt professor fire til fem år etter endt postdoktorperiode, til tross for at hovedformålet med stillingen er å kvalifisere til en akademisk toppstilling.

Halvparten av dem forlater universiteter og høgskoler når den 2 til 4 år lange postdokperioden er over, viser en undersøkelse som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har gjort for Kunnskapsdepartementet og som ble lagt fram i januar.

FAKTA

Postdoktorer

  • Postdoktor er en åremålsstilling med en varighet på 2-4 år, der 3 år er mest vanlig.
  • Det var 2162 postdoktorer i 2019, opp fra cirka 1000 i 2010.
  • 80 prosent av postdoktorene kommer rett fra doktorgrad eller de har hatt et opphold på mindre enn et år.
  • 63 prosent av postdoktorene i Norge er oppvokst i utlandet.
  • Etter fire-fem år etter endt periode var 5 prosent professorer og 15 prosent førsteamanuenser. 17 prosent var ansatt i instituttsektoren. I alt 45 prosent var ikke lenger ved universitet eller høgskole i Norge, men var sysselsatt i andre sektorer eller hadde flyttet utenlands.
  • 60,8 prosent av tidligere og 55,9 prosent av nåværende postdoktorer sier at det ikke kom tydelig fram at stillingen skulle kvalifisere til professornivå.
  • Kun 13,4 prosent hadde en arbeidsplan rettet inn mot professorkompetanse.
  • 31,3 prosent synes de får god faglig oppfølging og 42,1 prosent svarer delvis god oppfølging.
  • Kilde: Nifu-rapporten «Kartlegging av postdoktorstillingen Mål, praksis og erfaringer»

Nifu trakk fram at ordningen er moden for revisjon.

Flere andre har også tatt til orde for endringer, deriblant forskerforbundets leder Guro Lind.

I en kronikk i Khrono fra januar skriver hun blant annet:

— Flere offentlige utvalg (Underdal, Aune) har konkludert med at postdoktorordningen må strammes inn, noe Forskerforbundet har støttet helhjertet.

Lind fortsetter:

— Vi trenger en postdoktorstilling som faktisk sikrer kandidaten nødvendig kompetanse innen forskning, forskningsledelse og -administrasjon, undervisning og veiledning – og som har det som hovedmål. For alle andre formål må forskningsledere og arbeidsgivere forholde seg til vanlige ansettelsesregler og bemanne opp og ned innenfor rammen av lovverket, med fast ansettelse som hovedregel, mente Lind

Bedre karriereveiledning

— Hva er de største utfordringene med forskerrekrutteringen i dag?

— For det første har vi for mange i midlertidige stillinger. Forskerkarrieren i akademia er derfor fortsatt et utrygt yrkesvalg. Dette jobber vi med i vårt oppfølgingsarbeid med institusjonene, men her trengs det fortsatt kulturendring, sier Asheim.

Så mener han det også er mye å hente på bedre karriereveiledning og rettledning.

— Vi er avhengige av kloke hoder og forskertalenter som kan utvikle nye løsninger på de store utfordringene i samfunnet framover. Vi har lykkes med å få flere til å ta doktorgrad, nå må vi få flere til å bli klar over mulighetene for en karriere i blant annet næringslivet, og utdanningene må speile behovene også utenfor akademia, sier Asheim til Khrono.

Statsråden trekker fram at NHOs kompetansebarometer viser at 1 av 5 av de største medlemsbedriftene melder at de trenger flere med doktorgrad.

— Ikke bare undervisning og forskning

Et av forslagene som regjeringen trekker fram i den nye strategien er at det såkalte pliktarbeidet i stipendiatstillingen kan knyttes til praksis i næringslivet, i stedet for undervisning, slik det ofte er i dag.

— Vi foreslår å åpne for at det såkalte pliktarbeidet i stipendiatstillingen kan rettes mot relevant prosjektarbeid eller praksis, ikke bare bli brukt til undervisning ved egen institusjon. Slik kan stipendiatene få relevant erfaring for en jobb utenfor universiteter og høgskoler, og ikke minst kan utenlandske kandidater kan få bedre kjennskap til norsk forvaltning og næringsliv, sier Asheim.

— Noen av tiltakene vil kunne bety økte kostnader for universiteter og høgskoler i håndtering av stipendiater og postdoktorer. Følger det penger med den nye strategien?

— Dette er en strategi, som du også sier, og ikke et budsjettdokument. Universiteter og høgskoler har stor frihet til å finansiere sin aktivitet, men skulle det vise seg at tiltakene utløser et ressursbehov, får vi heller komme tilbake til dette, sier Asheim.

postdoktor postdok nyhetsvarsel nyheter henrik asheim forskerrekruttering regjeringen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS