samordna opptak
De ligger i toppen både på antall søkere per plass og opptakskrav. Elitestudentene er fornøyde
I dag kommer de nasjonale tallene for årets opptak til høyere utdanning. Honoursprogrammene ved Universitetet i Oslo ligger i toppsjiktet på opptakskrav.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Koronapandemien påvirker årets opptak til høyere utdanning. Langt flere har søkt seg inn og det er allerede kjent at poeng-grensene har blitt høyere på mange studier.
Les også:
Også på utdanninger som vanligvis ikke ligger i toppen på opptakskrav.
Følg presentasjonen av tallene fra Samordna opptak fra klokken 10.00:
— Gir studentene som ønsker å utfordre seg selv et alternativ
De nye honours-programmene til Universitetet i Oslo (UiO) fikk fort elite-stempelet da det ble opprettet. Kritikerne var opptatt av at det kunne skape et A- og B-lag innenfor akademia.
— Vi synes ikke det skal opprettes parallelle studieprogram til allerede eksisterende programmer, som skal gis ekstra midler for å øke kvaliteten. Det blir helt feil, sa daværende leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Marte Øien til Khrono.
Men studiet ble umiddelbart populært. Det nye honours-programmet for realfag hadde høyest karakterkrav blant alle landets studier i fjor for førstegangssøkere.
Fredag klokken 10 legger Samordna opptak fram de nasjonale opptakstallene. For førstegangssøkerne var realfag-programmet igjen på topp med et karakterkrav på 62,7 poeng. Også humaniora-programmet gjør et hopp til 59,7 poeng, og er også på topp ti-listen.
— Overrasket
Men hvordan har det første året for studentene som begynte på det omstridte studiet vært?
Khrono tok en prat med to av studentene som har fullført det første året.
— Det har vært veldig bra, selv om jeg føler for å presisere at det er en bachelor i filosofi jeg i hovedsak bruker tiden min på. Det er 30 studiepoeng, mens jeg tar fem studiepoeng i honours-programmet. Det er et lite studiemiljø med utrolig motiverte studenter, sier Tiril Flatebø, som går humaniora-programmet.
— Jeg føler universitetet har møtt oss på en god måte, og den lille gruppa på 20 studenter har blitt en sammensveiset gjeng, sier Tobias Laundal, som går på realfagsprogrammet.
Han tror også mange vil bli overrasket over hvor lite honoursprogrammet faktisk er. De 20 studentene (ti humaniora-studenter og ti realfagsstudenter) tar ett fag sammen på fem studiepoeng. Dette året har faget handlet om kunstig intelligens.
— Som realfagsstudent er det lett å tenke veldig teoretisk og konkret på problemstillingene. Jeg ble overrasket over hvor forskjellig vi kan se på ting. Det er mange perspektiver som kommer fram i diskusjonene som man ikke tenker over selv, sier Laundal.
Les også: Første dag på honours-studiet: «Jeg ser ikke på meg selv som elitestudent»
Gir lærelystne studenter et alternativ
Mens studentene har kommet seg gjennom sitt første år på studiet i Oslo, har diskusjonen om opprettelse av et lignende program gått i Bergen. Da saken ble tatt opp i februar var det derimot lite entusiasme å spore.
Flatebø synes diskusjonen som pågikk i fjor der honours-programmet ble omtalt som et elitestudie som skapte et A- og B-lag i akademia var interessant å følge.
— Debatten tvang oss på mange måter til å reflektere over hva en universitetsutdannelse er. For noen studenter er det bra at det finnes alternativer der det stilles høye krav. For andre handler det om å utdanne seg til et yrke, eller å engasjere seg i studentpolitikken, sier Flatebø.
Hun mener honoursprogrammet gir studenter som ønsker å utfordre seg selv et alternativ.
— Fordi det er et høyt krav for å komme inn, sikrer det også den beste læringsopplevelse. Fordi alle ønsker å være der. Man søker seg ikke inn på programmet uten å være ekstra motivert. Jeg skjønner at det omtales som et elitestudie, men for meg handler det om lærelyst, sier Flatebø.
Les også: «Hva om universitetet la sin ære (honour) i å gjøre dette til sin praksis for alle studenter»
Mener fortsatt det samme
Begge mener derimot at gruppa kan bli for homogen. Med et karakterkrav nær og over 60 poeng, er det en viss type skoleflinke elever som kommer inn på studiet. Det kan være en svakhet, mener Laundal.
— Det er primært bachelorgradstudenter i filosofi og matte som utgjør studentgruppa. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en bedre miks.
Flatebø er enig.
— Den metoden vi har for å ta opp studenter, gjør at gruppa kan bli for homogen, og det er en svakhet ved opptakssystemet.
Og hva med NSO, som gikk så hardt ut mot opprettelsen av honoursprogrammet i fjor. Har de endret mening?
— Nei, vi har ikke endret politikk eller mening siden i fjor, sier ny NSO-leder Andreas Trohjell.
— Har man gjort seg noen erfaringer?
— Vi trenger nok de tre årene til det første kullet, før vi kan si hvordan det har gått.
Trohjell sier at NSO generelt sett heier på satsinger på tverrfaglighet, men mener at honoursprogrammet blir for snevert. Det er ingen løsning for å sikre mer tverrfaglighet på hele institusjonen og for alle studenter, ifølge NSO-lederen.
— Det løser vi ikke ved å opprette et honoursprogram på en institusjon. I praksis tar det midler fra alle andre ved institusjonen for å satse på noen få studenter, sier Trohjell.
Les også: Er det mulig å bli for flink?
